Noe av det gøyeste, men samtidig også det mest frustrerende med haging er at ting tar så lang tid! Fryktelig lang tid!!! Spesielt når man har nærmest uoppnåelige hageønsker slik vår alles kjære Blomsterstjerne har...
For det er vel ingen hemmelighet at Blomsterstjernen drømmer om å inneha en lett kupert gammel oldefarshage med pitoreske værbitte frukttrær og bugnende oldemorsbed så langt øyet kan se? Gjerne lett dandert rundt en gammel skipsredervilla med 1000 meters sjølinje...
I og for seg ingen umulighet... Eneste utfordringen er at denne selverklærte stjernen bor i en 83-modell av en sakset enebolig fra Block-Watne på en av verdens bratteste tomter, 121 meter over havet, som att på til ligger rundt 3 mil unna! Men likevel brisker han seg med havutsikt, ihvertfall når det er høyvann...
Men at premissene ikke er helt på hans side er absolutt intet hinder! Tvert i mot! Han og konemoren trosser naturkreftene og gjør alt de kan for å skape en slags moderne loddrett oldemorshage på rekordtid. Noe av det mest påfallende i gamle hager er jo at det ofte vokser alskens godsaker oppe i trærne, ikke bare treets egne naturlige varer som epler og pærer! Neida, fruktene skal aller helt være inntullet i eføy, klatreroser eller klematiser.
Som noen kanskje husker har Blomsterstjernen et
litt anstrengt kjærlighetsforhold til denne såkalte klematisen, som følge av en
pinlig ordforveksling en gang på slutten 80-tallet... Allikevel var det ironisk nok en klematis som skulle til for å vekke til live hans første ordentlige blomsterforelskelse i voksen alder; en 10 meter høy overdådig blomstrende Montana Rubens! En sånn skulle han ha! Samme hva!
Og allerede første sesong med egen hage ble et eksemplar handlet inn. Nå var det bare til å sette seg ned og vente på den bugnende blomstringen som antageligvis var rett rundt hjørnet. Men neida. Ikke en eneste blomst i første sesong! Hva?!? For et bomkjøp... Men på tross av sviktende blomstring kokte den over av klatrekraft! På en sesong hadde den allerede klatret godt og vel 2 meter opp i et asketre som skulle fungere som lekeplass for klematisen.
Men i sesong nummer 2 var det til gjengjeld enorme forventninger til Montana Rubens! Den skulle antageligvis bare posisjonere seg skikkelig før den gadd blomstre..?
Men heller ikke i sesong 2 var det en eneste blomst å spore!!! Sorg og frustrasjon! Men voksekraften var det som vanlig ingenting å si på... Den rundet nå 5 meters merket og hadde Sergej Bubka innen rekkevidde! Asketreet var blitt nærmest invadert av den stormannsgale blomsterløse klematisen!
Men i sin tredje sesong skulle forløsningen endelig komme, dog i sirups-marinert slow motion. For i år dukket det utrolig nok opp et knippe blomsterknopper! Blomsterstjernen gikk ut av sitt gode skinn og tok en salto-mortale i bratthenget av pur glede. Ventetiden var over! Endelig skulle vi få oppleve en grandios 5 meter høy vegg av rosa kanonade!
Vel... Kanskje en av verdens slappeste kanonader! En 10-12 blomster var alt klematisen orket og levere... Men fine var de lell. Hver og en ble be-knipset i all verdens himmelretninger. Hver og en ble behandlet som kongelige.
Når alt kommer til alt er det jo dette som er så gøy med å bygge opp en hage. Det SKAL ta tid, det SKAL være en utholdenhetsprøve, det SKAL være en dyd og en fryd. Det er jo mye gøyere å se resultat av noe man har jobbet lenge med og ventet lenge på, enn ting som bare detter rett opp i hendene uten at vi har løftet en finger, eller forbrukt en bekymrings-mine på?
Og sånn er det egentlig med alle de andre oldefarsplantene i hagen også. Klatrerosene snigler seg sakte men sikkert oppover stakittet, epletrærne legger på seg med skarve 1 cm rundt midjen pr år og syrinene blomstrer først i sin tredje sesong.
Sakte men sikkert nærmer vi oss god norsk oldefars-standard. Bare vent til 2034! Da vil antageligvis Montana Rubens'en dekke hele Landås med et rosa slør av hardt oppspart tålmod.
Husk å nyte alle hagens ørsmå steg i riktig retning!
De beste helge-hilsener fra,
P.S. Noen som har gode tips til hvordan en Montana Rubens bør gjødsles for størst mulig blomsterflor?