onsdag 29. februar 2012

Nominert til årets Fjaseblogg!

Et utvalg av de nominerte Fjasebloggerne backstage i dag morges...
Fra venstre: Emmeline, Fru Perez, Blomsterstjernen, Monstermamma, Blomsterstjernen, Tone Melposerer, Bustenellik, Lises myke pakker, Tingene våre og Bare lille Elin (delvis skjult)

Nei det er ikke fredag i dag!!! Slapp heeelt av! Men Blomsterstjernen trenger virkelig deres hjelp! Han er nemlig blitt nominert til Årets Fjaseblogg sammen med en haug andre Vittig-Per'er og Vittig-Lise'r... Selvsagt har han ikke en sjanse i det celebre selskap, men det nekter han rett og slett å innfinne seg med! Han skal vinne, samme hva! Ja selv om hans "tull & tøys"-prosent bare er på skarve 49%!

Nei her må man bruke kløkt... Og det har han tilsynelatende uante mengder av! Spesielt etter at han klonet seg selv på laboratoriet i går kveld og nå kan tenke med to (2) forkludrete hjerner!!! 

fredag 24. februar 2012

Mannen med det grønne kontoret


Av en eller annen grunn er det blitt sånn at vi i Norge bruker all vår fritid (og sikkert også mesteparten av vår arbeidstid?) til å pusse opp hus & hytter, knevegger & garager, biler & båter! Millioner av tusenlapper ødsles ut på vitrineskap, hønsenetting og maling i nyansene mellom creme fraiche og espresso macchiato. Alt for å få det så koselig som overhodet mulig overalt hvor vi ferdes!

Blomsterstjernens nye ratt
Blomsterstjernen pusset selv opp bilen nylig. Bilsetene ble trukket om i hvit mohair, fjernlysene ble erstattet av stearinlys mens air-condition-anlegget måtte vike for en søt liten bakerovn perfekt for cup-cakes! Finishen var komplett da rattet ble byttet ut med en gammel spinnerokk han fant på svensk loppis. Endelig er det kjekt å kjøre bil igjen!

Men ironisk nok bruker vi knapt et eneste øre på å pusse opp der vi antageligvis oppholder oss størsteparten av våre liv! Nei, da tenker jeg ikke på kaggen! Jeg mener på KONTORET! På JOBBEN!!!

Okey, unntaket er kanskje alle disse damene som har startet egen interiørbutikk eller som syr Tilda-dukker på loftet... De bruker muligens et par millioner på kontorkos? Men bortsett fra i disse spesialtilfellene tar vi til takke med blikk-hyller, kaffekopper fra Sanyo og spraglete gardiner i de sykeste farger! Ja strengt tatt hva som helst! Så lenge vi får lønn...

fredag 17. februar 2012

Da Blomsterstjernen var helt i 100!!!


Nå er han bare i 99...

Nei han skulle visst aldri ha skrevet om den fordervede valentinskaken forrige uke! Det ble nok for søtt, for klissete, for brent? Eller kan det rett og slett bare være nok et tilbakeslag som følge av senskader etter uvørne klematis-forviklinger? Ikke vet jeg. Alt jeg vet er at Blomsterstjernen denne uken "fôr opp som en svale, ned som en låvedør"... 

Det kan vel best sammenlignes med en nonne som har født 100 barn (med epidural) og så "mister" hun ett av dem over i black-metal sjangeren. Livet blir rett og slett ikke det samme med kun 99 kopier av seg selv... Ja akkurat slik føles det. Og spesielt smertefullt var det nok ettersom Blomsterstjernen for ikke lenge siden lovte å premiere en av sine faste følgere så snart han rundet 100 medlemmer. 

Og på onsdag 15. februar kl 10:13 skjedde det magiske! Speedometeret skubbet parentesene noen piksler til side og gjorde plass til et nytt desimal! 100-tallet formelig blinket i mot oss! For et nydelig skue!!! Endelig var målet nådd, ringen var sluttet, Blomsterstjernen svevde rundt som i en vakker drøm... 

fredag 10. februar 2012

EKSTRA!!! Alvorlig Valentines advarsel..!


Blomsterstjernen gruer seg allerede... Kun 4 ørsmå dager gjenstår før vi nok en gang står ansikt til ansikt med årets mest ambivalente dag... igjen! Dagen som jentene formelig elsker og mannfolk uformelig hater!

VALENTINSDAG...

Den føles så påtvungen, så falsk, så amerikansk?!? Og minst like sløkket som Helloween! Nei takke seg til uskyldige julebukker og trauste kjøttkakefulle morsdager! Selvvalgt, ekte og norsk! Men i dagens moderne samfunn er det nå likevel blitt sånn at man møtes av iskalde skuldre hvorhen man snur seg dersom man skulle finne på å "glemme" denne fruens dag, den 14. februari.

Og Blomsterstjernen kan ikke fordra kalde skuldre, det er noe av det verste han vet... I fjor tok han seg derfor kraftig i nakken (og skuldrene) for å gjøre sitt aller ypperste innen tilfredsstillelse av sin lokale Frøken Valentine. Det skulle han aldri ha gjort...

Han hadde nemlig en vag formening om at konemoren ville sette pris på morgensøvn, barnepass og sjokoladekake... Men så feil kan man ta...


Men dette ante vi dessverre lite om klokken 6:01 den 14. februar 2011...  Undertegnede lot derfor konemor sove noen ekstra morgentimer denne herlige dag. Og godt forsterket med en 11 måneders blomsterprins og en 44 måneders blomsterprinsessemens gjøv det tre-manns "sterke" kokkepanelet løs på en noe avansert sjokoladekake som etterhvert forhåpentligvis ville overraske den uthvilte...

Kaken så aldeles nydelig ut i kokeboken! Den perfekte Valentinskake!!! Luftig dobbel bunn fylt med deilig brun sjokoladekrem, overtrukket av hvit sjokolade-lasur og garnert med lekre løvtynne sjokoladeskav...

Og lenge gikk også kakebakingen som en drøm!


For til tross for 20 "hjelpende" mixmaster-fingre i alderen 11-44 måneder klarte man likevel å fremstille en luftig og leken kakedeig relativt fri for epidermis og kjøttrester..? Og siden det nå var snakk om elskovens store dag fant Blomsterstjernen ut at han heller ville bake i en romantisk hjerteform enn i en kjedelig rundform. Bonusen var at blomsterprinsessen fikk lov til å bake sin helt egen minikake av røren som var til overs. Så langt alt vel! Og klokken hadde knapt rundet 7:30... Vi var i god rute!


Mens kakene fikk kjøle seg ned i rekordtempo ute på altanen (godt innsullet i fugle- og rotte-trygg innpakning...) satte det trehodete kokketrollet i gang med å snekre i stand det deilige sjokoladefyllet. Men uansett hvor mye man fulgte kake-oppskriften ville rett og slett ikke sjokoladekremen stivne!!! Og uansett hvor mye man fulgte barnepass-oppskriften sutret og gnålte den 11 måneder gamle kokken hull i hodet på den eskalerende frustrerte! Klokken var allerede passert 8:30!

Det var ikke annen råd enn å tvangsinnlegge den minste "Bukkene-Bruse" i barnevognen! Svetten piplet, klokken tikket og tiden gikk! 8:47... Vi måtte jo bli ferdige før mor våknet!!! Nei her var det bare til å kjøre i gang det gode gamle melis-trikset... atter en gang. For det er jo en kjensgjerning at om man bare tilsetter tilstrekkelig med melis vil det jo før eller siden bli stivt? Men den kjensgjerningen er nå avskrevet en gang for alle!!! Noter dere det...


Selv ikke tilsetning av 2 kg melis og minst en halv liter med svetteperler fikk sjokoladeblandingen på bedre tanker! Selv om sukkerprosenten på diskret vis nå hadde sneket seg over imponerende 99% fikk man ikke under noen omstendighet sausen til å minne om krem...  Etterhvert begynte man å innse at kaken nok ikke kom til å bli like visuell fasjonabel som fasiten i kokeboken...



Pytt la gå! Smaken er jo det viktigste?!? Og om ikke annet, så hadde ihvertfall Blomsterstjernen tilsynelatende fremstilt en av verdens smidigste (og søteste) kremer... Den fløt ut i alle retninger, og kun noen skarve mikroliter klarte å karre seg fast på selve kaken! Men det "positive" var jo at man fikk prøvesmakt ørlite på fyllet før det suste av kakefatet, ned på kjøkkengulvet og videre ned i Nattlandsveien! Det knaste i munnen av søtnet sukkerbit og høylydt jamring fra Karius og Baktus i inverst diabetesanfall!

Jaja. Men kaken skulle fullføres samme hva! Det var selvfølgelig helt uaktuelt å gi opp selv om klokken begynte å nærme seg halv elleve med stormskritt!!! Nå gjaldt det bare å kamuflere den mislykkede brune sjokoladekremen... Topplokket ble lagt på og hvit sjokoladesaus ble snurret i hop etter alle kunstens regler... Men kunst er dessverre VANSKELIG å forstå seg på...



Det skulle nemlig vise seg å være helt umulig å finne optimal platetemperatur for smelting av hvit uskyldsfull sjokolade... Og til alt overmål bråvåknet den minste "Bukkene Bruse" fra sin søte (og ikke minst stille) søvn midt i seansen. Aldri før hadde et menneske vært raskere tur-retur mellom kjøkken og barnevogn!?! Likevel svidde sjokoladen seg! Men det merket man selvsagt ikke før 20 barnefingre igjen skulle "hjelpe" med å røre i gryten... Og vips var deilig svidd sjokoladesmak forflyttet rundt i hele den en gang så hvite blandingen. Nå lignet den mer på beige mokka, for ikke å si Jotun 1392 - "Gul Antikk"...

Men som sagt! Posten skulle frem!!! Og her var det selvfølgelig bare til å fortsette i ufortrøden stil... Et fint lag av svidd "gul antikk" fungerte heldigvis ypperlig som kamuflasje, i hvertfall for synsansen... Verre var det med smakssansen.... Laaaaaaaaaangt verre!!!


Noen vil gjerne også  hevde at vi kanskje ikke hadde truffet "helt" med riktig topping heller, sammenlignet med bildet i kokeboken??? Men riktig så søtt ble det ihvertfall, også bokstavelig talt...

Og da vi endelig vare klare for å vekke den "sovende" Frøken Valentine var det nesten blitt 15. februar... På sedvanlig bursdags-aktig vis hadde hun latet som hun sov i påvente av den store overraskelsen som etter lydene og luktene å dømme var i emning. Men at det skulle ta sååååååå uhorvelig lang tid var kanskje litt i overkant!? Det var derfor en noe mør og putemerket konemor med tendens til tredjegrads liggemerker vi dro med oss ned på kjøkkenet rett før det igjen var leggetid.

Men overrasket ble hun! Lillebrors bleie sto på spreng etter 12 timers pause fra stellebordet, og kjøkkenet så ikke ut! (selv ikke i begynnende måneskinn...) Sjokoladeflekker i alle Jotuns fargenyanser hadde pyntet opp samtlige kjøkkenskap og overflater.

Og kaken? Ja den smakte selvsagt verre enn PYTON!!!
Svidd sukkerkulørt sjokolade i kombinasjon med liggesår avbefales på det kaldeste!!!!



Men en stolt 44 måneders blomsterstjerneprinsesse kunne ihvertfall presentere sin egen kake, klokelig nok fri for hvit brent glasur! Den smakte vel sånn noenlunde, ja dersom man har sansen for dobbel-sukrete sukkerbiter på en seng av melis...

Ja dette var altså ment som et alvorlig Valentinsdags advarsel til alle mine mannlige lesere (ja det vil vel i grunnen si deg Stein?). Man må rett og slett innse sine begrensninger i dagens travle samfunn... Noen ganger kan det være vel så bra med litt mindre morgensøvn, litt bedre barnepass og ferdiglaget rullekake fra Rema 1000...

Kvalme hilsener fra en som antageligvis har laget sin siste Valentines kake (for en stund)...









P.S. Dette innlegget fikk langdistanse-dispensasjon da det dessverre var umulig å kortfatte historien.

P.P.S. Finnes det flere med Valentine-liggesår der ute? Del gjerne historien her! Ingen sladrer...






fredag 3. februar 2012

Jackmanii-tvillinger under falsk flagg med falsk pass


Blomsterstjernen hadde lenge hatt en lumsk mistanke om at det fantes en og annen falsk følger i rekkene her... Og forrige ukes noe kontroversielle klimatorisinnlegg var i så måte ment å skulle skille klinten (nei ikke klitten) fra hveten. Han ville rett og slett fjerne daukjøttet!

Men til sin store glede (og overraskelse) viste det seg at den grandiose majoriteten av lesere er beinharde, robuste, ihuga og ikke minst ekte Blomsterstjernekjennere! Rett nok mistet vi ett "medlem" via Google og en "liker" på Facebook, men hva gjør vel det når man nå sannsynligvis sitter igjen med den ypperste eliten av norske blogglesere?!? "The fabulous 94!?!"

Til tross for forrige ukes forviklinger i bed og seng er vi vel alle enige om at det er laaaangt koseligere å putle på med klematis enn klitoris? Ihvertfall på høylys dag. Skjønt diskusjonen raste, og kommentarfeltet ble fylt til randen av gode tips i alle himmelretninger... 

Men fremdeles er Blomsterstjernen en smule engstelig med tanke på kommende sesong... Og som jeg bebudet forrige fredag tenkte jeg derfor å utdype litt mer om mitt problembarn i dagens innlegg. Klematisen altså...

Clematis Jackmanii - 16. januar 2012, kl 13:37

For når man da godt og vel 20 år etter forbannelsens ultimate klimaks endelig turde å se en klematis i øynene igjen, var det ironisk nok syndebukken over alle syndebukker; "Clematis Jackmanii" som skulle bli Blomsterstjernens første kandidat... Til alt overmål ble et tvillingpar innkjøpt for å orkestrere den tilkommende roseportalen av New Dawn.

Tanken var jo at mormors kløktige jackmanii-fingre hadde gått i arv. Men neida slike egenskaper hopper tydeligvis over et ledd i ny og ne. Og der sto jeg igjen med morfars værbitte snekker-fingre isteden! Vel og bra, men ikke når man skal putle med klematis... 

New Dawn i blomsterfattig grønn harmoni med et par tufse Jackmanii-tvillinger.
P.S. Høyblokkene i bakgrunnen er selvsagt retusjert inn i Blomsterstjernens ellers så landlige omgivelser.

Men fingrene til tross klarte vi allikevel å få klematisen på venstre flanke i blomst (ihvertfall i sin første sesong). Så får vi heller ta med en klype salt at fargen ikke akkurat ble dyp lilla som mormors vidunder fra 89-sesongen... Nei her var det snakk om en rosa stripete luring, vakker som sådan, men tydeligvis måtte jacmanii-tvillingene være to-egget!?! Eller var det rett og slett en klematis med falsk pass Blomsterstjernen hadde fått i hus? Muligens en forkledd Nelly Moser eller en annen stripete fengselsfugl?!? (Dessverre nektet den å la seg avbilde)

Men det skal uheldigvis langt mere til før Blomsterstjerner tar skrekken... Følgelig har både Mrs Cholmondeley, Rouge Cardinal, Montana Rubens og Ville de Lyon virkelig fått kjørt seg i bratthenget på Landås. Og alle har det til felles at de nekter å blomstre! Ihvertfall i sesong nummer 2, 3 og 4... Og i skrivende stønn er sesong nummer 5 allerede godt i gang!!! Minst to måneder for tidlig!!! Sjokk & Vantro...

Det er for så vidt helt greit, og nesten forståelig at primler, juleroser og snøklokker så smått begynner å røre på seg med tanke på at de skal rekke å blomstre i tide. Men at klematiser i hopetall står opp "midt på natten" synes undertegnede (og mange med meg) er aldeles UHØRT!!! 

Men aller verst er det nok for "mor Mrs Cholmondeley"! Istedenfor å blomstre valgte hun i høst å heller dra knoppesprengt og yppig rett på nachspiel! Og typisk nok har Cholmondeley-barna nå begynt å våkne lenge før mor en gang har kommet seg i seng!

Mor Cholmondeley valgte å holde nachspill på loftet.
Litt segen i fleisen, men fremdeles våken...
Her avbildet i pirrende dans sammen med 2 yngre kavalerer
(og en sjalu krabat nederst til høyre?)

Samtidig litt lenger nede i underetasjene...
16. januar 2012 kl 13:39..
"Mamma?!? Jeg er våken! Er det morgen nå?"

Vi aner alle hvilket forferdelig år mor Cholmondeley har i vente, med hodepine, blå poser under øynene og konstant kvalme... Heltinne om natten, heltinne om dagen...

Clematis Montana Rubens var heldigvis smart nok til å dra hjem tidlig fra festen. Fremdeles nyter hun sin skjønnhets-søvn mens det buldrer og braker i millioner av barne-knopper litt under henne. De venter bare på mors signal om å eksplodere i et inferno av lyserosa kulør en gang i mai? (om de da endelig føler for å debutere i sin tredje sesong?)

Montana Rubens - i ellevill klatring oppover to roundup-trakterte asketrær

Mer gledelig er det kanskje at Ville De Lyon endelig ser ut til å ligge svært godt an med tanke på å blomstre, for første gang noensinne! Spirene har vanligvis blitt slukt levende av mannevond brunsnegl! Men i sitt fjerde forsøk har den allerede i midten av januar optimistisk begynt å sette knopper på fjorårets greiner! Innsatsviljen skal ihvertfall ingen ta fra den... 

Ville de Lyon de Landås
16. januar kl 15:39

Hagesesongen er med andre ord i full sving på en av verdens bratteste tomter! Og allerede i januar har Blomsterstjernen tilegnet seg årets første nye hagekunnskap! Han vet nå med sikkerhet at Ville de Lyon kan betraktes både som klasse 2 og klasse 3! Fantastisk! Men hva hjelper vel det når man vet at det antageligvis hviler en forferdelig forbannelse over Blomsterstjernens klematisfingre??? 

Eller kan det vidunderligste ha skjedd? 
Kan forbannelsen være brutt nå som han endelig har stått frem med sine pubertale forviklinger?

God helg!

Lystladne håpefulle hilsener,







P.S. Apropos de 94 vaskekte følgerne... Er det ikke på tide at vi runder 100? Jeg kan ihvertfall love såpass at så snart vi teller 100 i følget skal jeg sporenstreks trekke en tilfeldig vinner blant dere! En superhemmelig premie vil etterhvert dale ned i den heldige postkassen...

P.P.S. Jada... Jeg vet at dette innlegget ble alt for langt... Om forladelse...

torsdag 2. februar 2012

"Broder Gadd-Fæl"

Broder Gadd-Fæl
(Brother Cadfael)

Drapert i dyp rosa metallic lakk, dynket i duggfriskt håndsprayet juksevann, på en seng av grønn-ladne klorofyll-madrasser nyter Broder Gadd-Fæl sitt herskapelige liv i hagen til Blomsterstjernen. Full av Maradonna-nykker og med puter godt oppunder ørene møter han verden med et hovent blikk. 

Det skal mere til enn en slapp Bergens-sommer før denne hertugen gidder blotte kronjuvelene - godt gjemt bak syvdoble kronblader.

Men til tross for sin uspiselige rocokkostil må man bare tilgi ham, elske ham, forherlige ham... 

Ringen er sluttet... 
"We have created a monster!"