fredag 4. oktober 2013

Adoptert Riddersporing

Bilde lånt av "Mormor og de åtte bloggene" - (Hagelivet på Solbakkjen)

Joda. Jada. Du har helt rett...

Blomsterstjernen har vært helt elendig håpløs både når det gjelder haging og blogging den siste tiden. Bekymrede naboer har gjentatte ganger truet med å melde meg til plantevernet. Det mumles høylydt om at plantene vanskjøttes og at de nok ville fått det bedre på et plantehjem. Samtidig er Google rasende! De klarer rett og slett ikke fylle fredags-morgenene med internet-trafikk etter at Blomsterstjernen fikk fredagskollaps.

Blomsterstjernens stolte svulmende Riddersporebed pr juli 2013

Bare for å gjøre det hele komplett har samtlige av mine 137 gode gamle bloggvenner forlatt meg i harnisk. De burde ihvertfall det. Her på nyåret lovde jo Blomsterstjernen at han i 2013 skulle være MYYYYYYYYYYYYE flinkere til å besøke sine medhagebloggere. Hvor mange har han besøkt? Toppen to siden januar (og det var til og med i embets medføre)... Nei, han skulle skamme seg skulle han! For når man ikke får det helt til selv, så er det jo deilig å kunne leve livet gjennom andre?

Vel, delvis gjør han vel gjerne også det i disse dager. Blomsterstjernen fikk nemlig en gledens melding her forleden. Riddersporefrøene han loddet ut til bursdagen i fjor har tydeligvis gjort stor furore i andre sine hager! Fantastisk :) Kanskje det ikke er så dumt om plantevernet kommer og henter plantene mine allikevel? Så kan jeg heller beundre dem bak et skyhøyt piggtrådgjerde i en bugnende velfungerende hage, sperret for plantemishandlere? Det er uansett svært hyggelig å adoptere bort noen hjelpeløse smårollinger for deretter se dem bokstavelig talt blomstre opp i andre hjem.

Både Drømmeriet og Hagelivet på Solbakkjen kunne nemlig vise til storfangst allerede første sesong! Fantastiske dyp-blå riddersporer som snytt ut av hamsen på Blomsterstjernens tidligere stoltheter.

Selv katten på Drømmeriet ble stum av beundring! (Bildet er lånt av Drømmeriet)

At staudefrøene klarte å fremskape blomstrende blomster allerede første år viser vel bare at frøene må ha vært stappet av knusktørt krutt? Eventuelt må damene bak "så-bragden" være magikere? Min personlige erfaring er jo at staudefrø ofte trenger 2 år (minst) før de er tøffe nok til å by på litt farge i kjakene.

Mormors fostersønn i stram givakt - (Hagelivet på Solbakkjen)

Men oppskriften skal visstnok være lekende enkel. Jeg har nemlig klart å hacke meg inn i hvelvene hos både Tone og Tone. 

BARE FØLG MED HER!

Trikset er tydeligvis å så frøene innendørs allerede i november! Etter et døgn inne i varmen (slik at frøene trekker til seg fuktighet) settes hele plante-kassen ut til overvintring. Vinter, sno og sludd er visst som musikk i ørene på riddersporefrø! Kulden stratifiserer frem livsglede i frøene, og når våren kommer popper det (etter sigende) opp ridderspore-unger både her og der. Når de har fått vokse seg fete utover forsommeren er det bare til å prikle dem ut akkurat der både du (og brunsneglene) har lyst.


Om du er litt heldigere enn Blomsterstjernen er det ennå ikke for sent å høste inn sesongens rykende ferske frø fra akkurat din favorittplante. Men i Blomsterstjerneland fikk man derimot granat sjokk! For akkurat i det husfaren endelig fikk tilbake hagelysten hadde konemor typisk nok "ryddet" bort alle døde avblomstrede synsforstyrrende frøstengler. 

Men Blomsterstjernen bet tennene sammen og endevendte hele komposthaugen på jakt etter noe som ihvertfall kunne minne om ridder-levninger. Gleden var derfor stor da han helt i bunnen av dyngen fant noe som etter 74% sannsynlighet må være riddersporefrø....

Blomsterstjernen ble nemlig fryktelig motivert av å bevitne adoptivbarnas blålige glans. I 2014 skal hagen igjen få regjere (ikke Carl I. altså)! 50 kompostferske riddersporefrø ligger nå til tørk i kaffefilterposer klare for å danne 2014-sesongens frekkeste Riddersporebed. Med mindre det viser seg å være Skvallerkål-frø man plukket opp fra komposten...

Spenningen er jo halve spenningen! Ikke sant Alessandro Volta?

God helg til alle mine potensielt forlatte bloggvenner som smugtitter her allikevel,







P.S. 
Jeg lurer også VELDIG på om noen av Sommerfuglblomstene jeg adopterte bort i fjor overlevde første sesong? Noen som vet? Pappaen ville blitt stolt av å se karakterboken deres.