Når mannfolk går amok i frøkatalogen

Ja da går det faktisk ganske pent og pyntelig for seg... Da er det dessverre verre med mine kvinnelige hagegale medbloggere. Jeg har  i det siste notert meg at tusenvis av dem har gått helt av hengslene når de skulle gjøre sine blomsterfrø-bestillinger... Jeg skal ikke nevne navn, dere vet godt hvem dere er... Blomsterstjernen, som jo er viden kjent for å være stormannsgal, fikk naturlig nok lyst til å overgå sine kvinnelige kolleger i blomsterfrøgalskap, men klarte det ikke. Det er med vemodig penn jeg må meddele at mine blomsterfrø-bestillinger faktisk gikk ganske pent og pyntelig for seg, når alt kom til alt... I år som i fjor. Jeg vil nemlig påstå at mannfolk har en medfødt skavank som gjør at de/vi har en kjedelig tendens til overveie ting kanskje litt for mye? Bare hør her...

DETTE ER SAKEN: Blomsterfrøkatalogen fra zimtrade dumpet ned i postkassen for et par uker siden. Dette til tross for at jeg har vært alt for sen med mine siste 2 innbetalinger til dem (helt uforskyldt så klart!). Men Zimtrade bare vender det andre kinnet til og pumper ut mer blomsterlokkemiddel til Blomsterstjernen. Rett nok  har de en tendens til å servere de sykeste fargekombinasjoner fra tid til annen... Og da spesielt når de kommer til plug-plantene på sen-våren! Bare vent og se...

Men det hindret selvsagt ikke meg i å bli ellevill i blikket da jeg åpnet postkassen! Jeg hev meg over katalogen som om dommedag var nær, og ringet ut hundrevis, tusenvis, av blomster som jeg antageligvis bare MÅTTE ha tak i... Men det er her, og akkurat her det finnes et kraftig skille mellom kvinner og menn. Den blomstergale kvinnen vil i 99 av 100 tilfeller la følelsene ta helt overhånd og gå hodestups til verks umiddelbart. Enkelt og greit krysser hun av for hver bidige blomsterfrø-sort katalogen har å tilby... Jeg misunner dere virkelig denne spontane herlige egenskapen! Baksiden av medaljen er en regning på kr 7.234,- og 719.000 frø som må plantes ut i hagen... Men forsiden av medaljen er jo en hage uten plass til et eneste gress-strå, verken treterrasse, eller steinheller. Absolutt hver eneste kvadratcentimeter er beblomstret. Man skal jo som kjent ikke trø i graset. Om dette budskapet også gjelder for bed, skjønner jeg rett og slett ikke hvordan dere kommer dere inn og ut av huset?

Ikke vanskelig å se at de har mannlig gartner i Louvre... ALLLLLLLT for lite blomster og i de kjedelige manne-hagefargene gult og oransje. Tenk hvor vakkert det hadde vært her med en kvinnelig gartner? Et syrinlilla-rosa-hvitt-purpur-mintgrønt teppe som hadde dekket hele slottsplassen, og ikke en bil hadde vært å se...

Men som sagt har vi gutter en naturlig kjedelig sperre som hindrer oss i å følge hjertet uhemmet. For hver gang viktige gjøremål skal utføres i hjemmet må vi akutt og med en gang "et visst sted". Og hvis det er noen der ute som lurer på hvor dette "visse stedet" er (?), så kan jeg røpe, her og nå, at det er på do...og da gjerne i sittende hvilestilling. En fornuftens vugge... Naturlig nok intreffer dette scenarioet rett før vi går blomster-amok og bestiller hele sortementet f.eks. zimtrade kan by på.

Nå er det nå en gang sånn at mannfolk helt siden tidenes morgen har innehatt denne slitsomme egenskap at vi ikke klarer å innta sittende hvilestilling på do uten å ha noe lesestoff for hånden. I oldtiden hadde man gjerne med seg pergamentruller eller til nød steinheller med runeskrift når man skulle på latrinen. I det enogtyvende århundret er det blitt såpass moderne at det har forekommet (et sted i Bergen Kommune) at zimtrade-katalogen har endt opp på "Det visse sted"... Gud forby! Og det er der er da vi ufrivillig begynner å vurdere for og mot hver eneste blomst. I time etter time sitter vi der og avlyser blomsterfrø etter blomsterfrø. Og når bladet først er forpestet av "Det visse sted" blir det ofte liggende i "Det visse rom" en stund. For kånemor vil ikke under noen omstendighet ha det tilbake blant "Vakre Hjem" og "Bolig Pluss" i den fine bladkurven i stuen... Følgelig får blomsterfrø-elimineringen fortsette uhemmet en hel uke eller 2 til endes, helt til vi er nede i et fornuftig blomsterfrøantall, f.eks 10 stykk. Kjedelig men økonomisk.

Men nok om dette! MER ENN NOK! Dette innlegget skulle jo egentlig handle om frøbestillingen min, og ikke fremskynde at enda flere følgere melder avbud... Beklager. Bare spol tilbake 2 avsnitt, og hopp så direkte hit igjen.

Jeg vil anta at 77-78% av dere lesere tenker at når mannfolk skal ut å handle blomster, så ender det opp med grufulle manne-hage-farger som gjenspeiler maskulinitet, asfalt og whiskey? Tankene går gjerne til svarte, oransjegule, oransjerøde og oransjebrune blomster?

Typiske manneblomster? Ikke et fnugg av romantikk å spore...
(om man ser bort fra den mørkerosa primlen nede til venstre i buketten...)

Men neida. Ikke denne karen! Hadde jeg ikke visst bedre skulle en tro det var en fjorten år gammel småpike som hadde valgt ut Blomsterstjernens sortement... For her hos oss går det kun i nyanser av rosa, lilla og hvitt! Nå er jeg jo ikke eneansvarlig for dette. Vi er jo uheligvis 2 blomstergale her hos oss. Men når det er sagt vil jeg si at kånemor og jeg var forbausende enige i hvilke blomster vi likte. Nesten uten basketak kom vi til enighet om blomsterbestillingen...

Til de av dere som akkurat nå er mest bekymret for at et damemenneske har lest i en forpestet katalog, kan jeg berolige på det aller sterkeste. Slapp av! Zimtrade har også en fin nettside man kan bestille fra! (P.S. Jeg er ikke sponset av Zimtrade)

Og endelig var vi kommet til saken. La oss se på hva vi bestilte:

Jeg føler meg alltid som en ekte blomsterproff (nesten som BlomsterFinn) når jeg får frøene i hvite poser uten bilde på. (Men når sant skal sies er det litt mer forlokkende med et yndig bilde utenpå...)

Blomsterstjernen satt tydeligvis mangfoldige uker på "Det visse sted" denne gang.  Han klarte nemlig å redusere blomsterbestillingen til skarve 8 sorter... Lavmål!

Erterblomster må vi ha! Kjøpte inn 3 forskjellige fargekombinasjoner som skal få kose seg oppetter husveggene på altanen. Bare så synd at solen ikke kommer før klokken 14 på denne veggen. Resultatet er at erterblomstene så vidt rekker å blomstre før vinteren igjen er på trappene (og altanen).

Blomsterstjernen har en slu stjålet plan om å dandere frem en oldemorshagekrok i år.
 Da trenger man dusrosa stokkroser. Men vil de blomstre i år?
Har han egentlig tenkt på dette? Sikkert ikke...



Nigella
Blomsterstjernen har alltid drømt om tørkede blå blomster som henger fra kjøkkentaket.
Istedenfor å gjøre som folk flest og bare kjøpe tørkede blomster i butikken...
...ja så bare må han selvfølgelig dyrke opp blomstene selv.
Han har prøvd mang en gang uten hell!
Men denne Nigella-luringen skal visst være godt egnet?



Iberis Sweet Candy
Denne farge-kakofonien gav undertegnede fnatt!
Det beste av alt er at de visstnok frør seg selv år etter år etter år...
Makan til bunndekker skal man lete lenge etter
I ordets rette forstand
Zimtrade var selvfølgelig utsolgt for denne lekkerbisken!



Lewesia 'Regnbogen'
I Blomsterstjernens øyne (både med og uten maske) er dette drømmenes farger!
Kan det virkelig være sant at bildet stemmer overens med virkeligheten?
Skeptisk som jeg er forventer jeg bare at bildet har blitt fargeinvertert,
 og at blomstene egentlig er i svart-brun-røde nyanser...
Sannsynligvis vil jeg heller aldri få svar på dette.
Utsåingsoppskriften var på hele 18 sider...



Saponaria 'krypsåpeurt'
Jeg skal i år prøve å tvangsgifte mine hageputekompiser (aubrieta) med denne søte prinsessen
Vår hage innehar bl.a. verdens bratteste bed, der hverken jord eller bark vil ligge.
Planen er derfor å stappe på med lavtvoksende krypende stauder som til slutt fyller hele skråningen.

Trikolovivendel
Denne luringen klarte jeg å snike med i bestillingen akkurat når kånemor blunket
Hun likte den ikke.
Den minner jo litt om ugress
Men når den kan bli hele 2,5m høy har ikke jeg hjerte til å la den bli igjen i katalogen!
Stormannsgale ønsker nemlig også blomsterbed i høyden.



Malva
Navnet skjemmer ingen...
Etter sigende skulle den kunne vokse opp som en 180 cm høy busk!
For skarve 46 kroner kunne man få hele 40 frø av denne
Fantastisk kjøp! (tenkte vi først...)
Men så innhentet realiteten oss.
Hvor i all verden skal vi få plass til 40 busker på 1.80?
Vi kapitulerte...

Og slik endte visen om Blomsterstjernen som ønsket å overgå sine kvinnelige blomsterfrøkolleger. Usle 8 frøposer sto han igjen med! Fornuften tilegnet på "Det visse sted" vant igjen. Heldigvis sliter ikke alle menn med denne skavanken, men en god del av oss. Kan det være slik at denne do-lese-prosessen ene og alene er grunnen til at 80% av alle toppstillinger innehas av menn? Det er antageligvis her vi opparbeider oss kunnskap og selvtillit. Gro Harlem Brundtland leste nok også mye på "Det visse sted", vil jeg tro?

God helg!

As ever,
Blomsterstjernen