fredag 21. desember 2012

Mini-pepperkakehus i maxiformat


Tradisjonen tro, ihvertfall siden i fjor, var Blomsterstjernen plent nødt til å snekre opp et ørlite mini-pepperkakehus også i år. Det knøttlille minihuset fra i fjor var nemlig så inderlig søtt, både i smak og utseende, at suksessen rett og slett bare måtte gjentas. Men som dere vet, så har mannfolk en lei tendens til å til stadighet skulle prøve å overgå seg selv? Som oftest med mer eller mindre hell...

Så også denne gang. I år skulle nemlig Blomsterstjernen ironisk nok prøve å bygge et enda større mini-pepperkakehus... Lite betydde det at det antageligvis var den pikkyrende lille størrelsen som var hele sjarmen med fjorårets kassasuksess? Jaja. Han om det...

Når man skal bygge mini-pepperkakehus er det ytterst viktig med gode forhold i bakken! Ingen baktrekk, ingen sidevind og absolutt ikke sug i sporet... Klok av skade ventet Blomsterstjernen derfor på den rette anledning før han gjenopptok driften av sitt eget lille pepperkake-entreprenørfirma.

Her var det med andre ord bare å vente til barna var meget godt i seng... Alt blir nemlig så mye lettere med lukket kjøkkendør, sovende barnefingre og kritiske koneblikk godt forankret til Grace Anatomy (eller "Grace and Atomy" som Blomsterstjernen innbiller seg at det heter?). Først da er det silkeføre i bakken! Først da tenner fader 1000 lys. Han strammer til Blomsterstjernemasken og vips ligger pepperkakeverden for hans føtter... Juleklassikere fra Frank Sinatra og Bing Crosby runger over kjøkkenet på lavt volum. 

Ettersom Blomsterstjernen har fått grei beskjed av Bloggurat om at han nå har brukt opp 99,99999% av deres bokstav- & tegn-kvote velger han i dag å fortelle historien med bilder istedenfor ord. Men som vi alle vet kan jo ett bilde si mer enn 1000 ord? Blomsterstjernen høyner derfor med hele 14 bilder? For ikke å si 14.000 komprimerte ord:














Minipepperkakehuset ble kanskje ikke like yndig og søtt som i fjor? Men det ble iallfall større! Og glasuren var kanskje heller ikke like lekker som i fjor? Men det ble ihvertfall dobbelt så mye! Veggene står kanskje også litt mer på snei enn i fjor? Det gjør ingenting. Her gjelder det bare å kamuflere virkeligheten. Pakke den litt inn. Man skylder på barna... 

Og vips står man med en nydelig pepperkake-kirke, godt kamuflert bak litt granbar og noen stearinlys.

God Jul!


Julehilsener til alle mine gode bloggvenner!









P.S. Jeg har allerede fått tusenvis av spørsmål som følge av manglende bildetekst. Her er noen av svarene: Pepperkake-malene ble tegnet i Powerpoint, printet og klippet ut. Vindusprossene er laget av tilpassede fyrstikker lagt i kryss. Limet er smeltet sukker. Motivet er Landås Kirke...

P.P.S. Send meg gjerne linker av andre mer elle mindre vellykkede pepperkakehus produsert av deres eget entreprenørfirma.





fredag 14. desember 2012

Jeg er en robot...

Jeg har ihvertfall lenge lurt på det...

Som en ustoppelig maskin vandrer jeg hvileløst gjennom hverdagen. Hver dag er lik: 

Kl 5:03 - Blomsterprinsen (snart 3 år) mener det er morgen, for lengst...
Kl 5:48 - Etter 45 minutt med beinharde forhandlinger har husets herre endelig klart å overbevise sønnen om at det tross alt er natt.
Kl 5:55 - Etter 7 deilige minutt på puten ringer vekkerklokken. Tro det eller ei... Jo det er faktisk morgen! 
Kl 6:05 - Blomsterfamilien kjølhales mer eller mindre ufrivillig inn på badet.
Kl 6:06 - Blomsterstjernen trenger minst en time i dusjen for å våkne.
Kl 6:15 - Verdens hurtigste time er unnagjort, gjerne avbrutt av barn som har bæsjet, dunket seg eller som vil være med i dusjen uten å få verken vann eller såpe i øynene.
Kl 6:59 - Etter 3 kvarter med latter, gråt og trass er barna endelig påkledd, flidd og tannpusset. 
Kl 7:08 - Mor og far er fremdeles i en slags krepp-papir-forfatning i det man forlater huset.
Kl 7:13 - Ankomst barnehagen. Barna avleveres på fineste manér. 

Et kyss, et klapp og en klem eller to. Et obligatorisk lite vink i døren. Og før man vet ord av det legger man på fullt firsprang etter bussen. En buss som konsekvent er for sen når man er tidlig og for tidlig når man er sen...

Nærbilde av Blomsterstjernens krepp-papir-hud kl 7:07

Ja så jobber vi gjerne litt, drar hjem igjen, henter i barnehagen, lager middag, rydder kjøkken, ser barne-tv, lager kvelds til barna, steller dem, leser barnebok, synger 3-4 godnattsanger, legger på firsprang ut døren for litt personlig moro, har personlig moro, gjør seg ferdig med personlig moro, kommer alt for sent hjem etter personlig moro, sjekker at ytterdøren er låst, lager kvelds, spiser kvelds mens man ser på Plane Crash Investigators, dobbelsjekker at ytterdøren er låst, smugleser BoligDrøm på do, benytter seg av både "Blomsterstjernen oppe"- og "Blomsterstjernen nede"-klutene, trippelsjekker at ytterdøren er låst, går til sengs, spretter opp igjen for å firpel-sjekke at ytterdøren virkelig er helt låst, for så å ligge med halvåpne øyne natten gjennom i påvente av at klokken igjen skal slå 5:03...

Hadde jeg ikke vist bedre hadde jeg sagt at dette var døgnrytmen til en robot..?
Og kanskje jeg heller ikke vet bedre?
Man vet jo aldri?!?

Men akkurat i sånne situasjoner er det svært godt å få en bekreftelse fra eksterne, helt uavhengige kilder. Og det får jeg heldigvis til gagns i bloggeverden. Hver bidige dag, flere ganger daglig...

Blomsterstjernen blir ofte såpass lang i masken at den faller av når han skal publisere sine kommentarer...

Tja... Det er sikkert mange som lurer på hvorfor Blomsterstjernen så sjelden er inne og kommenterer andre sine blogginnlegg? Er han bare en selvopptatt herremann som kun interesserer seg for sitt eget ve og vel? Bryr han seg ikke om sine medbloggere? Å joda! Han har dere alle akk så kjær... Tidsmangel er vel kanskje hovedårsaken, men det er også en ganske annen faktor som svært ofte spiller inn. Han klarer faktisk ikke å publisere sine ønskede kommentarer! Og det har sin enkle grunn! Han kommer rett og slett ikke gjennom robot-kontrollen...

Ja hva er det de kaller det igjen?

CaptchaKamchatka?!? Kamasutra?!?!?!?!

Ikke vet jeg. 

Men dere kjenner sikkert meget godt til denne kontrollen man ofte må gjennom for å bevise at man ikke er en robot som bare skal "tulle-blogge"? Blomsterstjernen havner ihvertfall i fellen hver bidige gang... Hans bevismateriale er til stadighet alt for tynt...


Bare se min samling av avviste kommentarforsøk fra siste halvtime:


Blomsterstjernen sprakk!


Blomsterstjernen røk!


Blomsterstjernen hadde ikke nubbesjans!


Blomsterstjernen ble avvist på det groveste!


Blomsterstjernen ble kastet hodestups på dør!


Blomsterstjernen ble kroppsvisitert med plasthansker!


Blomsterstjernen ble sendt på hodet ut av landet!


Blomsterstjernen ble tvangsinnlagt på forbrenningsanlegg!


Blomsterstjernen ble skrudd fra hverandre og resirkulert! 


Robot-sjokk!!!

I hele 11 av 10 tilfeller blir Blomsterstjernen avvist. Det er med andre ord ofte helt umulig å få kommentert andre sine blogger. Dere aner ikke hvor mange gull-, sølv- og bronsekorn dere går glipp av - utelukkende pga denne strenge, tussete kamasutra-kontrollen!

Men, men. Blomsterstjernen er visst ikke den eneste som sliter med dette problemet... På nettet florerer det av blogginnlegg om folk som klager over disse tilsynelatende unødvendige, irriterende, avanserte robot-kontrollene.

"Jeg er ikke en robot!!!" skriker en hel bloggverden i munnen på hverandre, så blekket spruter...

Men Blomsterstjernen vender heller det andre kinn...
I motsetning til alle disse som velger å klage, velger han heller å innse realiteten:

Blomsterstjernen er og blir en robot!!!


BLOMSTERSTJERNEN : "I AM A ROBOT..."

I sterk kontrast til Marina...
Ja ho med adle diamantane...





Og når alt kommer til alt er det kanskje like greit at brorparten av alle hans ord-forvridde kommentarer ikke kommer gjennom sensuren? Det er en mening med alt...

Maskinell stivbent helge-hilsen fra en som faktisk trives godt som robot (leses med robotstemme):









P.S. Det er sikkert noen nå som godtroende antar at denne Blomsterstjernen drar på forlystelseshus hver bidige kveld? Syv ganger i uken? Gid det hadde vært så vel. Jeg må nok dessverre skuffe dere. Under gjøremålet "personlig moro" finner man snarere saker som; øving med poporkester, heseblesende blogging, hyggelig konesamvær, påtvunget husvask gjerne i kombinasjon med omorganisering av konemors interiør. Fra tid til annen drar han selvsagt også på maskerte rekognoseringsturer i inn- og utmark.

P.P.S. Er det egentlig lov til å forfatte blogginnlegg helt fritt for julestoff såpass sent i desember? Hva sier bloggepolitiet?!? Men vi roboter trenger av og til et lite avbrekk. Bare et ørlite ett...



fredag 7. desember 2012

En mann og hans stilongs


Det finnes ikke bikkjekaldt vær, bare bikkjekalde klær. Blomsterstjernen har tatt lærdom. Endelig?

Normalt sett, under normale omstendigheter, vil en vinter på snarvisitt i Bergens-vinter servere klissvått sludd, stivpisket sno og 2 plussgrader. Ufyselige forhold for utenforstående. Og normalt sett, under normale omstendigheter, ville Blomsterstjernen vandret rundt i en syltynn halvåpen trenchcoat, totalt utilkneppet og med frostskadet vindblåst hår. Ufyselige forhold selv for inneforstående.

Men fra tid til annen dukker det opp en dag eller to med forloren Fimbulvinter. Knirkefin krystallsnø, knallende solsteik og et tosifret antall kuldegrader, minst. Da gliser annenhver bergenser fra øre til øre! Fra munn til munn. Fra hånd til munn. Den andre halvdelen bergensere synker surt ned i sofaen under et tosifret antall tepper mens de klager okkende på den lave solen som ødelegger sportsendingene!


Blomsterstjernen (og mange med ham?) opererer under en svært streng og totalt urokkelig stilongs-regel. Stilongs er KUN lov å benytte dersom gradestokken viser blå tall. Og selv da skal det vurderes grundig for og mot. Plussgrader og null-føre er totalt uforenelig med stilongs-traktering! Blomsterstjernens komfort-skjebne er med andre ord fullt og helt underlagt termometerets målinger.

Som dere sikkert kan tenke dere er det derfor ytterst sjelden at denne Blomsterstjernen itrer seg  musketerenes favorittplagg. Kanskje en gang pr tiende år? Han er jo også et håpløst mannfolk, på svært få plan... Han velger derfor heller å gå tynnkledd rundt. Hutre og fryse. Banne og steike. Hoste og harke. Det nærmeste han kommer stilongs, er ubarberte hårete ben...


Men det er ikke måte på hvor kald 1 plussgrad føles i Bergen! Luftfuktigheten, vindstyrken og is-regnets intensitet resulterer nemlig i en effektiv luft-temperatur på mellom -20 og -30 kuldegrader!!! Men hva hjelper det når gradestokker står og gliser og svetter i røde varme jule-farger!?!

Men forrige helg skulle bli et vendepunkt! Endelig lå værforholdene til rette. Endelig var det stilongsvær i Bergen. Blomsterstjernen jublet! Endelig kunne han dra frem stilongsen han fikk til jul av mormor og morfar i 1987... Og ikke nok med det. Det var såpass kaldt at det også ble lov å kle på seg dunjakke (krav: "under 5 minusgrader"). Den maskerte herremannen kunne derfor for første gang siden den kalde krig vandre godt polstret ut i Fimbulvinteren. 


Men hvor var kulden blitt av? Det var jo glovarmt ute? Men termometeret sto likevel og skalv rundt 8-9 kuldisser... Kulden hadde rett og slett ikke sjans mot dun og stil. Den prøvde å bite men prellet av hver bidige gang. Selv ikke etter en hel dag i Gamle Bergen kjente Stjernen antydning til verken hutter, jammer eller koldbrann. Han var blitt immun mot kulde, takket være skikkelige vinterklær.

Så da mandag morgen igjen sto på trappene valgte Blomsterstjernen å fortsette i samme stil og ikke minst; samme stilongs. Han dro derfor til jobb forsterket med "sveklingenes favorittplagg" godt gjemt under dongeribuksen. Aldri før hadde han følt en så behagelig vinterlig ventetid på busstoppet. Det gjorde absolutt ingenting at bussen var et kvarter forsinket. Han bare vendte det andre kinnet til og nøt vinteren.


Et lite varsku-her fikk han likevel da han satte seg ned på bussen, som selvsagt var temperert etter vanlig vinterlig stilongsfri Bergens-bekledning... Tropevarme med andre ord! Stilongsmannen skled frem og tilbake i setet mens han kokte av svette fra topp til tå, bokstavelig talt. Hadde han likevel gjort et dumt valg?!? Burde han kjørt stilongsfritt?!? 

Men neida. Vel ute av bussen, da kulda igjen satte inn, var han sporenstreks i sitt Ess igjen! Rolig, temperert og avslappet kunne han spankulere over til jobblokalet mens han hele tiden sørget for å holde en fin og rank holdning ala Kronprinsesse Mette-Marit.

OBS! OBS! OBS!

Vel inne på kontoret skulle stilongsen mot alle odds vise seg å være midt i blinken med tanke på bekledning. For når man har vegg til vegg vegger bestående av heldekkende vinduer fra 1987 blir ofte kontortemperaturen en smule preget av ute-temperaturen. Men bevæpnet med stilongs føltes det bare helt perfekt. Det var den ultimate arbeidstemperatur. Helt til klokken slo 11:23...

For da den lave vintersolen endelig tittet over Løvstakken skulle klimaet forandre seg en smule inne på Blomsterstjernens drivhus-aktige kontor. Badang! Temperaturen steg loddrett og radikalt fra behagelige 17 grader til uutholdelige 27 grader! Stilongs og tropevarme går dessverre relativt dårlig sammen... Men som mann må man bli ved sin lest. Stå for sine valg!


Det var med andre ord HELT uaktuelt å kle av seg stilongsen! Det eneste riktige i en sådan situasjon er å pine seg gjennom dagen. Og man vet jo heller aldri hva som venter rundt neste sving..? Mer kulde? Enda mer varme? Og helt riktig! Ikke lenge etterpå takket solen for seg der den igjen snek seg ned bak Løvstakken kl 13:27. Etter to endeløse timer i Skjærsilden var Blomsterstjernen igjen tilbake i den svale behagelige sibirske landsbyen Ojmjakon. Og godt kledd for oppdraget.


Resten av dagen fortsatte i et slags jojo-format mellom komfort og pinsel. Perfekt kledd for busstoppet. Håpløst kledd for bussturen hjem. Perfekt kledd for spaserturen til barnehagen. Håpløst kledd for henting av elleville barn som ikke ville kle på seg. Perfekt kledd for spaserturen hjem fra barnehagen. Håpløst kledd for middags-laging til elleville barn som ville smake og klusse med alle ingrediensene. Perfekt kledd for å gå ut med bosset og ikke komme hjem før etter leggetid....

Neste dag var stilongsen fjernet...


Så hva er lærdommen? Hva er moralen? Uansett hva man velger sitter man jo i saksen! Velger man å gå uten stilongs blir opplevelsen nøyaktig like mye jojo, bare med motsatt fortegn. Varm og god inne, iskald og ubekvem ute...

Blomsterstjernen ser virkelig frem til den dagen noen oppfinner en stilongs man kan blende, slik man kan med blendegardiner...


Hvordan stiller dere dere? 
For eller mot stilongs?!?

God vinterhelg! Lykke til med bekledningen...


Hilsen den kaldsvettende,









P.S. Jeg gjentar dagens konklusjon: 1 plussgrad i Bergen tilsvarer minst 30 kuldegrader østpå!

P.P.S. Til alle dere norsklærerinner som har vridd dere gjennom dagens innlegg vil jeg bare si at det faktisk er lov å skrive stil(l)ongs med både 1 og 2 L'er... Og like varme er de antageligvis! Med mindre man skriver det med "tjukk L" da...

P.P.P.S. Samtlige av dagens bilder ble tatt i Gamle Bergen (med stilogs og dunjakke)




fredag 23. november 2012

Sidesveis & den syvende sidensvans


Bildet er lånt av Internet

Helt siden Blomsterstjernen var en knøttliten guttepjokk har han vært glad i fugler. Ikke bare grillkylling, vaktler og ovnsbakt rype. Men også meiser, papper og finker.

Ja om man skal tro ryktene (og det skal man jo alltid) så kunne visstnok den unge kommende blomsterstjerne, allerede som 2-åring, navnet på samtlige fugler som besøkte skjærebrettet. Inne på soverommet hadde han også en fugle-plakat som han til stadighet løp inn for å dobbelsjekke. Var det virkelig en blåmeis han hadde sett? Eller var det bare enda en kjøttmeis? En sjelden gang måtte han duknakket returnere til kjøkkenet i visshet om at det kun var en frekk ekkel skjære (eller skjor som vi sier i Bergen)... Men han lærte stadig...

Et "must" på samtlige gutterom!

Etterhvert som årene gikk ble han dyktigere og dyktigere. Fugletype etter fugletype ble pugget og lært. Og som gutter flest utviklet han raskt en slags samlemani. Han begynte sågar å samle på fuglearter. Kanskje ikke bokstavelig talt..? Det var jo ikke sånn at han sto klar med håven for å fange inn en av hver fugleart for å ha i bur inne på soverommet. Selv om det selvfølgelig var VELDIG fristende! Akkurat det er han nok mer truende til i dag...

Neida. Samlemanien fortonte seg snarere slik at han på sin fugleplansje krysset av fugleart for fugleart etterhvert som de ble observert med egne øyne:

  • Kjøttmeis - OK
  • Blåmeis - OK
  • Skjære - OK
  • Svarttrost - OK
  • Gråspurv - OK
  • Grønnfink - OK
  • Grønnsisik - OK
  • Dompap - OK
  • Spettmeis - OK
  • etc osv bla bla bla

Han var en ivrig observant! Og det tok ikke lange tiden før han hadde krysset ut nesten samtlige fugler på plansjen! Han var snart den komplette samler!!! Skjønt, noen fugler "satt langt inne", svært langt inne... Blomsterstjernen minnes fremdeles den vinterferiedagen i 5. klasse da han i hagen til mormor og morfar endelig bevitnet selveste Nøtteskriken!!! For en sensasjon! For en merkedag!

Nøtteskrike stjålet fra Rantenhagen (uten tillatelse) - Heldiggrisen!

Fugleplansjen var nå nesten helt uleselig. Overalt fantes det kryss og notater i svart, rødt og blått. Med ett eneste unntak! Litt oppe til venstre sto plansjen fremdeles urørt og ukysset... Sidensvansen formelig lyste i mot Blomsterstjernen hver bidige morgen og minnet han om at oppdraget på langt nær var avsluttet enda. 

Men sidensvansen var rett og slett helt umulig å få has på! Mystikken ble ikke akkurat mindre da han i fugleboken kunne lese at denne fuglearten var svært sjelden på disse trakter og at den vanligvis levde på tundraen i Russland...

Minst like barsk som om et Tupolev bombefly (bilde lånt fra Internet)

Men åene gikk, rynkene kom og Blomsterstjernen begynte etterhvert å innse at han nok kom til å gå i graven som en fullstendig ukomplett fuglesamler. Noe så pinlig. Noe så tragisk. Noe så patetisk. Han drømte ofte om hvordan verden ville vært dersom bokbinderiet hadde latt vær å ta med denne russiske umuliusen på barneromsplakatene..? Livet ville nok vært annerledes, men komplett! Millioner av overlykkelige barn ville lekt harmonisk sammen, "slåsskamper" fant man kun i fremmedordboken og alle hadde antageligvis fått særdeles godt (S) i O-fag?

For Blomsterstjernens del kunne bokbinderiet like godt tatt med både kolibri, struts og pingvin på plansjen... Han ville aldri kunne komplettere den allikevel. Han hadde total-resignert. Plansjen ble forsiktig tatt ned fra veggen og stuet bort i en kartong på et mørkt og kaldt loft. Aldri mer skulle den få minne han på den dårlige samvittigheten som fulgte i fotsporene av det ufullendte oppdrag... 

Blomsterstjernen fikk heller finne seg andre og mer overkommelige ting å samle på, som feks roser...
Hvor blir det av kolibrien?


Men så! Plutselig en dag skjedde det mest utrolige!!! Verden skulle omveltes...

Blomstersternen ante som vanlig fred og ingen fare der han sto okkupert i en helt normal telefonsamtale med sin søster. Som vanlig kikket han samtidig ut kjøkkenvinduet på jakt etter kjøttmeis, blåmeis og spettmeis. Dobbelprosessering. Plutselig ble han stum! Søsteren fortsatte ufortrødent i den andre enden...

Så han syner?!? Var det ikke..? Nei det kan ikke..? Frem med fotoapparatet, zoom, zoom, zoom...

Kvekk?!? Er det ikke?!? Dån... Tårer... Druesukkertabletter...

Blomsterstjernen avbrøt telefonsamtalen med et skrik! "Jeg har Sidensvans i hagen!!!" Det var nesten ikke til å tro! I ått-og-tredve år hadde han ventet, ventet og ventet... Endelig var forløsningens time kommet! Telefonsamtalen fikk pent vente! Han slapp alt han hadde i hendene. Geipen hang ned på knærne. Knærne skalv... Håret knakk sammen i en sjelden sidesveis!

Sakte med sikkert klarte han å fokusere fotoapparatet. Hele hagen ble saumfart pr linse. Matt i blikket kunne han konstatere at det mot alle odds var en helt ekte sidensvans-stim han hadde fått på besøk! I sin egen hage!

Stappfulle trær så langt øyet kunne se!

Ikke nok med det. Når han først skulle være så heldig (eller dyktig?) å få bevitne dette tidligere så kommunistiske fjærkreet skulle den også dukke opp i et enormt antall! Blomsterstjernen talte minst 30 sidensvanser rundt om i tretoppene. For en opplevelse! For et sjokk! For en utløsning!

Antageligvis var dette også snakk om verdensrekord i antall sidensvans samlet på et og samme sted?!?

Vel... Kanskje ikke. (Bildet er tatt av Bjørnar Skjold i Øygarden tidligere denne måneden)

"Verdensrekordforsøket" ble selvsagt raskt avkreftet etter et lite bilde-søk på Google. Sidensvansen trives tydeligvis best i flokk og rad... Når de først kommer, ja så kommer de til gangs!

Men dette forringet likevel ikke opplevelsen! Blomsterstjernen kunne endelig vandre opp på det iskalde loftet igjen for å finne fram den værbitte fugleplansjen fra barndommen. Med et stolt blikk krysset han elegant 30 kryss over den en gang så forjettede sidensvansen! Mannen var komplett!

Komplette, fullendte, lykksalige helge-hilsener,









P.S. Finnes det andre der ute med en lignende mislykket/vellykket samlehistorie med tanke på disse vakre tobeinte, varmblodige virveldyrene som nedstammer fra de skjellkledde, øglelignende Saurpsidene...? (bedre kjent som "fugler")