fredag 1. juli 2011

Rød som en hvit peon...

Blomsterstjernen og hans fru visste ufordragelig lite om hage da de flyttet fra leilighet til hus høsten 2007. Men en ting visste de! De skulle ha PEONER! Og det i hopetall!!! Peonene skulle være i en dus palett av lyserosa og hvitt, og blomstene skulle være fylte, ja doble, triple, mangedoble, milliondoble! De yndige grasiøse blomstene skulle formelig tyte ut gjennom et hvitt stakittgjerde... 

Et lite skudd for bauen, og ikke minst en strek i regningen, var at Block Watne huset fra 1983 slettes ikke var innrammet av romantiske stakittgjerder. Nei her var det kjørt på med vedlikeholdsfrie grønne flettede stålgjerder, helt i henhold til Block og Watnes idéer anno tidlig 80-tall. Så før en eneste peon kunne innkjøpes måtte metallgjerder rives og uhendige vedlikeholdsfulle hvite stakitter oppføres. Dette hadde selvsagt førsteprioritet, langt høyere prioritet enn innlagt vann og strøm...

Endelig! En forsommerdag i 2009 (!?! - ett og et halvt år etter innflytting..?) var det dags for den forgjettede peonhandelen. Vi hadde gledet oss i ukevis og lest oss opp på alt peonstoff vi kunne finne på internettet. 

Vi lærte feks at peoner burde plantes grundt i sandholdig jord og at de måtte få rikelig med tid til å etablere seg. Jasså? Javel... Dessuten burde visst nok peoner plantes minst 150 cm fra hverandre? Pøh!!! Bedet vårt på drøye meteren fikk versågod takle 3 stykk peoner, dermed basta! 40 centimeters avstand fikk være mer enn  nok syntes Blomsterstjernen (som alltid blir svært irritert og provosert når han leser om anbefalte planteavstander for sine innkjøpte planter). Med andre ord brydde man seg katten om bedreviternes anbefalinger, som vanlig.

Det var slike peoner herr og fru Stjernen så for seg skulle tyte ut av stakittet...
Peonene på bildet er dessverre innkjøpt, mens Marikåpen er selvplukket fra hagen.

Klampen ble denne vårdagen i 2009 trykket ubønnhørlig til bunns i Passaten som få sekunder senere ble håndbrekksladdet på plass utenfor Fantoft Hagesenter, den gang medlem av BoGrønt kjeden. På handlelisten sto det: "3 fylte peoner i nyansene hvitt til lyserosa". Dessverre hadde BoGrønt kun peon-ungfoler til slags denne dagen, det vil si peoner som ikke ville blomstre før påfølgende sesong... Gysla irriterende!!! Men Blomsterstjernen og hans peongale fru visste ikke bedre, de trodde det var slik det skulle være. Og de hadde ingen tid å miste! Her gjaldt det å handle raskt...

De 3 S-ene:
Stenshjemmet, Sjøbrend & Storholt
Storholt skjemte dem vel ikke ut..?
Til tross for sin røde skøytedrakt...
Dessverre var peonutvalget i butikken noen og tredve hakk bak utvalget i Arboretets peonhage... Kriterie for kriterie måtte som vanlig legges på hyllen. Flere av peonene på Fantoft var gule(!) og de fleste var enkle. Men heldigvis fant vi både en fylt lyserosa og en fylt hvit peon som så delikate ut, ihvertfall på bildet... Men hva med sistemor? Etter mye fomling kom vi frem til at vi nok måtte ta til takke med en rødrosa peon på bronseplass. Så lenge den var fylt ville den nok gjøre susen som bakvegg for de duse?

Vel hjemme hos Block Watne ble peonene kjørt i jorden nett so etter læreboken, bortsett fra at de muligens sto 3-4 ganger så tett som anbefalt... Sommeren gikk og bladene vokste, men  uten en eneste blomst i sikte. Men dette var jo også som forventet, selv om det alltid er et ørlite (uberettiget) håp om blomstring første sesong... Tålmodighet var visst noe vi bare måtte lære oss dersom vi skulle ha hage?

Så kom sommeren 2010. Hele Bergen var spente på å se den bugnende peonblomstringen oppe hos Blomsterstjernen! Men kun EN knopp dukket opp! Jeg gjentar, en eneste knopp fordelt på 3 busker!!! Den påfølgende blomsten var til gjengjeld nydelig fylt og dusrosa. Dessverre tok vi merkelig nok ingen bilder av den? Antageligvis var vi tom for film i digitalkameraet akkurat den dagen den blomstret?

Var vi blitt lurt? Eller sto peonene rett og slett for tett? Vi bestemte oss for å være ekstra tålmodige og gav dem enda en sesong til å fremvise sin gunst.

Og her står vi. Forsommeren 2011. Ja hva tror dere? Bugner det i alle bauer og kanter fra samtlige 3 busker?

Bugner og bugner, fru Blom...

Men i det minste har vi en knopp på hver av våre 3 busker... Det er jo noe...

Pluss en horisontal bonusknopp på den lyserosa busken

Applausen sto vel ikke akkurat i taket, men en dannet og høflig klapping kunne nok høres helt ned mot Landåstorget, om man la godviljen til. Fire knopper fordelt på tre peonbusker var vel ikke all verdens å juble for heller? På den annen side beviste jo dette at det var liv i samtlige peoner, og at det ikke bare var tulle-blomster fra "Kina-Japan-huset" vi hadde fått med oss hjem fra hagesenteret.

Men da vi tok en nærmere titt på knoppene ble vi en smule foruroliget...

Den lyserosa ser grei ut

Den dype rødrosa ser oppskriftsmessig ut...

Men hva skal vi si om den "hvite" knoppen..?

Sjokk! Vantro! Svartsjuke! Rød oktober! Det ser ut som om vi har fått 2 røde peoner!!! Og INGEN hvite!?! Vi er blitt lurt! For en tragedie! For en ulykke! Hva vil naboene si? Hva vil konemor si? Hva vil jeg si?

Dagene gikk og Blomsterstjernens bangeste anelser gikk selvsagt i negativ oppfyllelse... Utrykket "RØD SOM EN PEON" kan sagtens sies å gjelde minst like mye i Blomsterstjernehagen som i Blomsterstjernefjeset!

Peon nr 1.
På en prikk lik speilbildet av den forargete Blomsterstjernen!
Men litt søte er de da også?
Rødmussen og mangedobbel

Peon nr 2.
Å nei!!! Også denne er mørkerød / mørkerosa, akkurat som fryktet...
Men det verste av alt er at den ser ut til å være enkel... alt for enkel!
Blomsterstjernen krever avanserte blomster!!!

Nei, Blomsterstjernen er jo ikke stormannsgal for ingenting... En ting er at han er avhengig av flerfoldige fargervarianter, men det viktigste er kanskje at blomstene skal være prangende og volumiøse! Og for all del ikke enkle! De skal være avanserte og mangedoble! Og her viser det seg at det hvite halmstrået er både enkel og rød...

Og etter kun én dag i (enkel) blomst fikk den fnatt!
Makan til kort holdbarhet skal man lete lenge etter?
En skallet peon med rød isse var langt fra min villeste fantasi.
Katten i sekken

Jaja. Sånn er livet? "Rød som en peon" er vel heller ikke tatt rett ut av løse luften? Så dette må jeg nok bare lære meg å leve med. Enkle røde peoner er sikkert ikke så verst når de kommer i dusinvis om en 20-30 år? Og mens vi venter på hva de neste sesongene kan innbringe av bugnende peonblomstring er det bare til å nyte de 2 lyserosa peonknoppene som enda ikke har slått ut i full blomst...

Se der ja... Den horisontale lyserosa knoppen har råtnet... Så fint!!!

For en ulykke! Og verre skulle det bli... Betraktelig verre. Bare se på disse grufulle bildene av den råtnende fylte røde peonen. Når jeg bestilte fylte peoner mente jeg ikke at de skulle fylles med regnvann og slim....

Hjelp!!! Hva er det slimete romvesenet vi skuer bak med stakittgjerdet?

Zoom... Hjeeeeeeelp! En Gremlins? Goolins? Critters?

Dobbel-Zoom! Hjeeeeelp! Ikke slim meg!

Som dere sikkert skjønner har Blomsterstjernen hatt visse startproblemer som peonkonge. Er han den eneste som sliter eller er dette et kjent fenomen? Skal det virkelig ta så lang tid før plantene etablerer seg og leverer et blomsterbugneri uten like? I fjor var det jo som sagt en knopp på den lyserosa, mens den i år hadde økt til 2 knopper. Den røde og den "hvite" økte i år begge fra 0 til 1 knopp i forhold til forrige sesong... Er det virkelig så at peonplantene kun utvider med en knopp for hvert år som går? Slik at man ført i 2030 kan begynne å si seg fornøyd med blomstringen? ARG!!! Det var ikke dette Blomsterstjernen var blitt forespeilet (av seg salv). Nei da er det mer fristende å bytte ut ynkelige peoner og flassende stakitt med gulbrune grufulle Tagetes og flettede metallgjerder? Kanskje like greit?

Det som er ekstra irriterende er at man i ettertid har sett at de selger peoner stappfulle av knopper på hagesentrene, og til en brøkdel av prisen Blomsterstjernen betalte i 2009... Dessuten skulle han gjort hva som helst for å bytte ut den enkle (ekle) røde peonen med en lysegul fylt en. Men det er vel for sent å klage inn Fantoft til forbrukerområdet nå?

Nei her gjelder det bare å se gleden i de små ting. Vi har jo fremdeles den ene lyserosa knoppen å vente på...

"Rød som en peon", meg her!

Rødsprengte fredagshilsner fra
Peonstjernen

P.S. Beklager at enkelte i Hålogaland-distriktet kommer for sent på jobben i dag grunnet forsinket Blomsterstjerneinnlegg. Det er heldigvis godkjent fravær?

26 kommentarer:

  1. Fantastisk innlegg =) Føler med deg i din frustrasjon! Pioner er ikke de blomstene som gir av seg selv de første årene.Sånn er det med den saken. 2-3 år er helt vanlig før du får blomster.
    Så tålmodighet er viktig. Ikke gi deg. Det finnes mange forskjellige sorter. Prøv noen andre.Følg drømmen =) Lykke til videre.

    SvarSlett
  2. "Følg drømmen" - det var nydelig sagt:)
    Ikke rart du opplever hverdagsglede...

    Sannheten er at jeg elsker motgang, og vil faktisk fra nå av heie mest på den stygge andungen (den røde "hvite" peonen). Gleder meg allerede til 2012! Antar den da blar opp dobbelt så mange knopper som i år og gjerne med dobbelt så lang holdbarhet (2 dager)?

    SvarSlett
  3. Nå ler jeg her - du skriver utrolig morsomt :)
    Peoner kan være en utfordring ja - men skam på den som gir seg ;) Her er en link til litauiske peonrøtter - har bestilt derfra et par ganger og det går smertefritt (sunnhetssertifikat er inkl. i prisen) - http://www.peonynursery.com/
    Anbefales ;)

    SvarSlett
  4. Genialt med nettbutikker fra Litauen. Skal virkelig prøve den neste gang. Tipper de har et vel av milliondoble peoner på lur, og det i verdens duseste farger?

    SvarSlett
  5. Fantasillion spør du meg ;) Og selvfølgelig i akkurat de fargene ;D

    SvarSlett
  6. Heisan !! Og fra øya vest i havet kan det meldast at min enkle kvite peon kom med tre, riktignok , lys rosa fyllte peonblomer i år.....Planta i 2009. Har no laga plass til ein kvit, det har eg ikkje fått tak i. Trur eg venter til neste år for å kjøpa med blomer på.... Då må eg vel vera sikker på at den blir kvit ? Eller....???
    Ha det godt !!

    SvarSlett
  7. Sliter også med røde peoner som ingen vil være venner med. Dessuten stjeler de all oppmerksomhet med sin brannbilfareskiltfarge. Mine er sannsynligvis fra forrige århundre og innført fra Bjerkreim på landet til byen en gang på 70- tallet. Jeg har egenhendig flyttet den videre til på landet igjen over Boknafjorden til Solbakkjen. Med respekt for slike gamle museums- klenodier må man nok bare tåle vinrødt i hagen. Her finnes to planter med peonlignende blader fra før. Tror jeg må flytte dem for å se om de vil røpe sin blomsterfarge, hyperspennende prosjekt med andre ord.
    Det værste (beste?)med røde peoner er at DU har fått en følgesvenn for både dette livet og de neste.

    SvarSlett
  8. Tja, aller først, ja peoner bruker tid på å etablere seg. Avhengig av hvor stor rotklumpen var så kan det ta mange år før du får virkelig bugnende blomstring.

    Dernest, ja du kan godt klage på en blomst som har feil farge når den har brukt to år på å vise blomste. Men om du får gartneriet til å bytte med deg, se det er jo en annen sak. Og det er maks det du kan forvente. En liten peon i samme størrelse som den du kjøpte for to år siden i bytte med den du allerede har..

    150 cm mellom er bare tull.
    og sanholdig jord? nja. Mulig det er et Bergenråd pga overstadige mengder regn, men her på østlandet så skal vanlig silkepeon som du har ikke ha sanholdig jord. (se pionhagen.no for tips om stell)

    SvarSlett
  9. Huff da, du er nå uheldig du! Men når en kjøper en bestemt farge, ja så skal det jammen stemme også! Jeg har også blitt lurt flere ganger, tro du meg! Men en kan faktisk klage på sånt! Peoner er visst også litt eksentrisk har jeg hørt 8/
    Jeg flyttet en av mine i forfjor, og den er fremdelse fornærmet. Ingen knopper....
    Stå på, og ikke gi deg! Det ordner seg for kjekke gutter!

    SvarSlett
  10. Takk for alle kjekke tilbakemeldinger! Jo mer jeg leser jo mer skjønner jeg at peoner (eller pioner?) er noen riktig avanserte primadonnaer. Og DET liker jeg. Det er jo aller gøyest med planter man har strevd litt med.

    Og egentlig må jeg si meg ytterst fornøyd med den doble mørkerosa. Enorm fargedybde i den!

    Jeg er også sikker på at den enkle røde blir en favoritt på sikt, men kanskje den skulle vært flyttet til en annen plass i hagen nå mens den enda er ung? Selv om jeg da antageligvis vil få smake Krepsemors medisin med 10-12 blomsterløse år som straff...

    Akkurat som Anne har også jeg lest (i ettertid) helt andre, for ikke å si motstridende tips om hvordan peoner skal behandles og plantes. Når alt kommer til alt er det kanskje så at peonene bare "spiller hard to get", mens de egentlig er "easy". De later som de er vanskelige å få til, men når de først begynner å blomstre blir man aldri kvitt dem?

    Ikke sant Fru Solbakkjen? Men jeg misunner deg de eldgamle klenodiene dine! Og som jeg skrev i bloggen din synes jeg de forsterker prakten til de andre blomstene i hagen din:)

    Uansett hvordan vi snur og vender på det tror jeg vi alle elsker peoner og alt som hører med av både gleder og fortvilelser?

    Tullik: Ikke stol på noe når det gjelder peoner! De hvite knoppene du eventuelt ser i hagesenteret kan være malt med hvitmaling, og bli rød til neste år...

    God fredagskveld!

    SvarSlett
  11. Heisann,for et drama!Peoner har jeg liten erfaring med,de er jo såå nydelige,men hvis de skal være såå vriene,gidder jeg nok ikke anskaffe noen heller!

    SvarSlett
  12. Kjøpte en rød fyllt peon for over ti år siden,den var rød ja men ikke fyllt :o.Det er bare 5 knopper på den og en er snart færdigblomstret.En annen rød kom med mange blomster i fjor men ingen i år :(
    Gleder meg til den som er lysrosa blomstrer for den dufter hærlig :)mange knopper er det og.
    Kos deg med de du har ;D
    God helg.

    SvarSlett
  13. Heisann igjen Blomsterstjernen, nå humret og lo jeg, veldig underholdende å lese dette innlegget!
    Når det gjelder våre rosa-hvite pioner (som jeg dessverre ikke vet navnet på) er dette blitt kjempestore og overdådige tuer. Resultatet er nok ikke vår fortjeneste, for kanskje er tuene så gamle som fra 1960/70-tallet. Haven (og pionene) skal ha fått usedvanlig omsorgsfull pleie i unge år. Senere ble det en årrekke med magre år, med lite eller slett ingen pleie - uten at pionene ser ut til å ha tatt stor skade av det.

    Deres fylte røde pion er riktig flott, bare så leit den varte så kort tid.
    Våre rosa-hvite varer tilsynelatende noe lenger, selv med regn (men her østpå tørker det oftest opp litt innimellom). Piontuene våre har mange blomster og nye knopper utvikler seg etterhvert, så blomstringen stadig fornyes og holder seg over lengre tid. Da blir det ikke like merkbart når blomstene ødelegges av regn... Lykke til med deres pioner og pass på salget!

    SvarSlett
  14. Da var med andre ord min "Sara Bernhardt" rask av seg som brukte bare 3 år på etableringen, men da eksploderte hun. I fjor høst ble hun flyttet og nå sutrer hun og ville ikke komme med mer enn en knopp! Men jeg har en hvit som kommer med seks blomster så hun kan bare stå der å sutre så mye hun vil!! Jeg synes dine var fine selv om fargen ikke ble helt riktig! Gir forresten mine en neve kalk på våren.
    Ha en fin helg!

    SvarSlett
  15. Om ja, geggia äckliga pionblomster känner jag till. Det ser ut som att det alltid ska regna precis när dom köttfulla knopparna ska spricka ut.

    SvarSlett
  16. Oj så skøy med en svensk kommentar! Og jeg som trodde det alltid var sol i Sverige?

    SvarSlett
  17. ha ha ha - for et herlig innlegg! peoner er nydelige - men jeg har ikke plantet noen selv...enda!
    Tror jeg må følge litt med hos Peonkongen og se hvordan det går før jeg går til innkjøp! Og da av en råååååsa en!!!!
    Ha en flott helg - og pass på så ikke den slimete crittersdjevelen ( hm...flott peonnavn....:D )gnafser i seg de andre plantene dine!
    Hilsen Hagealven

    SvarSlett
  18. Jeg tør ikke lenger gå forbi Peonbuskene mine i mørke. Er livredd for at crittersdjevelen skal spise meg:)

    SvarSlett
  19. Artig lesning.. :D

    Har 2.års lyserosa fylt peon og i år kom den med en knopp.

    Som den peonnovisen jeg er prøvde jeg å jage bort maurene som gikk på den, men det skal man visst ikke.. :p

    SvarSlett
  20. Hei Anonym. Ja hvem skulle vel tro at disse ekle beistene kunne være fordelaktig for peoner? Jeg har selv et bjørketre som er stappfullt av maur! Håper også bjørken er kompis med disse krabatene som "pisser oss opp etter leggen" bokstavelig talt... Symbiose eller snylting?

    SvarSlett
  21. Jeg er ikke sikker på om georginene mine liker "besøk" av denne sorten.. De virker litt tappet for energi (Les:Blomsterprakt) etter besøket til maurene..

    SvarSlett
  22. Maurerne var jo kjent for sine misgjerninger og plyndringer? Antageligvis gjelder det samme for maurene?

    SvarSlett
  23. Skal ikke se bort fra det, men forhåpentligvis blir de også drevet tilbake.. Disse maurene yter ikke motstand når de blir konfrontert med overmakten (beskjæringssaksa) heldigvis..

    SvarSlett
  24. Jeg leser på wikipedia at Maurerne invaderte Iberiahalvøyen i år 711. Tenk om navnebrødrene maurene kunne ha samme innflytelse på Iberiasneglen?

    SvarSlett
  25. Høres bra ut.. Er ikke så hardt angrepet av den fryktede sneglen enda, men det virket som om den luktet nyplantet jordbær på laaang avstand...

    SvarSlett
  26. This allows everyone to encourage each other as they is beingness advertised all close to the net is the male enhancement blowup political platform.
    They carry measure of natural ingredients such take hold it in this perspective for 5 seconds and and then
    dismissal.

    Feel free to surf to my web-site :: site

    SvarSlett