fredag 27. april 2012

Med morbide blindpassasjerer i jakkelommen...


I mangel på ufornuftige blomsterhistorier tyr Blomsterstjernen nok en gang til London for inspirasjon. Ja den byen slutter visst aldri å forundre!?! Men i dag tenkte jeg det skulle gå mer i klær og mote, enn i drosjesjåfører og fly... Det vil si, helt utenom fly kommer man jo aldri...

Det hadde seg nemlig sånn at da Blomsterstjernen sist reiste til London hadde han fått med seg en liten blindpassasjer i jakkelommen. Liten i noen sammenhenger, men svært så stor i andre sammenhenger... For som seg hør og bør er undertegnede alltid svært påpasselig gjennom sikkerhetskontrollen! Han vil gjøre det riktig, han vil for alt i verden unngå piping og plastikkhansker... 

Klokker, smykker, kronestykker, stiklinger, plekter, masker og belter plasseres derfor pent og pyntelig i plastikkboksene før man passerer detektoren. Men likevel vandrer han stiv som en robot gjennom pipe-maskinen (red.anm. metalldetektoren), livredd for at man skal ha glemt et og annet i en hemmelig bukselomme...

Norweigian's 737-800 @ Flesland lufthavn...

Heldigvis gikk det helt pipe-fritt denne deilige mandags-morgenen! Blomsterstjernen kunne puste lettet ut! Han var trygg! Han var kommet på innsiden! Kun tynt glass skilte ham og Boeing 737'ene som sto linet opp på rekke og rad utenfor...

Han merket dog at en av flyplassvekterne løftet litt på Blomsterstjerne-jakken og Blomsterstjerne-bagen da de passerte bagasje-scanneren, men han antok dette kun var ren rutine. Lystig og fredelig vandret han derfor videre inn i flyplassmylderet med puritansk sinn.

Bøss som det var traff han til sin halvstore overraskelse en perifer kvinnelig bekjent og slo selvsagt av en pliktig prat om vær og vind...


Nei, det var ikke Dronning Elisabeth II han traff, men en annen og langt hyggeligere jente. Nå har det seg sånn at når Blomsterstjerner treffer på jenter har han en lei tendens til å alltid skulle tøffe seg med hendene i jakkelommen... Så også denne gang...


Plutselig gikk det et støkk gjennom den maskerte!!!!!

Hva var det som lå rett nedenfor lommen? På innsiden av foret? Noe langt, hardt og tynt...

Nei jenter! Ikke tenk koffert!!! Skam dere!

Inni jakkeforet, via et hull i jakkelommen, hadde det vitterlig sneket seg ned en gigantisk skrue, sist sett da man holdt på å bygge dukkestue i hagen dagen i forveien!!! Nesten helt ubemerket hadde dette 9 cm lange mordvåpenet lusket seg rett gjennom securityen!?!

Det perfekte flykaprervåpen?
Her dandert på en seng av mini-stemødre...

Alarmerende!!! Man kan jo knapt forestille seg hva andre passasjerer kan gå rundt med i jakkeforet!?! Granater? Slanger? Ulovlige plantesorter!?!

Men det verste var likevel tanken på hva som hadde skjedd dersom Blomsterstjernen hadde blitt stoppet med dette grusomme flykaprer-våpenet i lommen!?! Han ville nok garantert blitt klasket rett i bakken av flyplassvekterne, for deretter å ha blitt GRUNDIG eksaminert både med plastikkhansker, hagehansker og kanskje også boksehansker...?

Livredd for tilbakevirkende kraft takket Blomsterstjernen derfor høflig for vær-og-vind-praten og snek seg elegant opp mot et bosspann der han hemmelighetsfullt kunne avdanke bevismaterialet...

Puh! Han var igjen trygg!

Og det beste av alt? Kun en deilig liten flytur senere var han igjen på plass i den forjettede storbyen. Men det er en helt annen historie! (og den fikk dere forrige uke).



Dagens moral: Husk å sjekke jakkeforet, bukseforet og maskeforet grundig før neste flyreise!

Ønsker dere alle en fin potensiell langhelg!
Mvh,




P.S. I billedteksten til et av dagens bilder er det lagt inn graverende feil, med vilje. Noen som har oppdaget lureriet?
P.P.S. Dersom noen der ute faktisk har blitt utsatt for hanskifisering i sikkerhetskontrollen, ja så fortell om det her!


fredag 20. april 2012

Herlega Uherlega London!!!


Nok en gang hadde Blomsterstjernens alter-ego pakket kappsekken med kurs for London, for andre gang på 2 uker! Eller er det så at det egentlig er Blomsterstjernen som er alter-egoet til den andre? Samme kan det være, de er uansett 2 stykk av samme alen, om ikke 3. Eneste forskjellen er at den kjødelige identiteten tar seg av de seriøse oppgavene mens alter-egoet tar seg av alt det utenomsportslige... Som vi jo vet er minst like viktig!

Den seriøse av dem skulle nemlig på et forsknings-seminar i pittoreske Cambridge. Men som vi husker fra den godt dokumenterte Tysklandsturen i høst, er ALLTID hans "annet jeg", Blomsterstjernen, med som viktig reiseledsager. Det blir så kjedelig uten...


Som vanlig gjorde både Blomsterstjernen og mannen han er alter-egoet til seg sine notater fra det forunderlige utland. Seminarnotatene kan vi spare til et mer passende fora! La oss heller kikke litt nærmere på hva den maskerte dobbeltgjengeren benyttet tiden til... Det viser seg nemlig at han tydeligvis er satt sammen av 3 under-personligheter, nærmere bestemt: analytikeren, oldingen og slosskjempen...

ANALYTIKEREN BLOMSTERSTJERNEN:

Blomsterstjernen har lenge lurt på hva som egentlig er forskjellen mellom Bergen og London? Dette skapte selvsagt også mye hodebryderi ved denne turen... Det er jo nesten umulig å sette fingeren på noe. Begge byene har for eksempel et svimlende togtilbud med tilhørende sidelinjer. Et rett og slett imponerende rutenett i begge byer! 

Togtilbudet i Bergen kontra London

Men ved nærmere ettersyn ser man at det faktisk ikke går noen sidelinje til Flåm fra London... Kan det være det som er forskjellen?!?

Også når det gjelder flytilbudet er det ganske jevnt mellom Bergen og London. Begge kan tilby jumbojetter.

Bergensk jumbojet (Cesna) kontra Heathrowsk jumbojet (Airbus 380)

Nei... Også denne gang måtte Blomsterstjernen returnere med uforrettet sak. Han vet fremdeles ikke hva som egentlig er forskjellen på de to storbymetropolene Bergen og London. Noen andre som vet?

OLDINGEN BLOMSTERSTJERNEN:

Blomsterstjernen skjønner at han er blitt gammel! Han var jo lettere rystet da han i fjor besøkte Rockheim, det norske nasjonal museet for pop og rock i Trondheim. Alt var interaktivt og moderne. Men han kom seg da likevel gjennom med æren sånn noenlunde i behold. Laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt verre gikk det da han denne gang skulle besøke det britiske motstykket; British Music Experience i the Millenium Dome...

"Flott skal det være selv om halve ræven henger utenfor..." - et gammelt Bergens-ordtak

Her skulle alt styres ved hjelp av supermoderne imaginære knapper som ikke virket, magnetiske magiske billetter og touch-paneler! Det fantes visst ikke et eneste håndfast element der inne! Absolutt alt var virtuelt!!!

Ønsket man f.eks. å høre en favoritt-låt måtte man håndtere en stor "rullekule" for å manøvrere seg mellom pop-kandidatene som fantes i alle himmelretninger på en gigantisk imaginær skjerm. Eneste ulempen var at rullekulen styrte markøren i alle andre retninger enn der man ønsket. Blomsterstjernen ønsket seg Duran Duran men fikk Shena Easton, han ønsket seg New Romantics men fikk R&B, han ønsket seg 80-tallet men fikk 50-tallet! Et håpløst prosjekt! Frustrasjonen boblet over...

Frustrasjonen...

Når det dessuten var det uhorvelige køer av fransk skoleungdom som alle ville manøvre den umulige kulen,  var det svært lite utbytte man satt igjen med etter endt besøk... Det positive var at ungdommen ble minst like skuffet av kulens umanøvrerbarhet som de voksne...

Med andre ord et MØKKAMUSEUM!!! Nei gi meg tilbake håndfaste knapper, VHS og kassettspillere!!!


SLOSSKJEMPEN BLOMSTERSTJERNEN:

Så over til en liten gladhistorie fra da Blomsterstjernen og hans umaskerte dobbeltgjenger skulle ta taxi fra Heathrow til hotellet. Det heter jo seg så fint at "the future takes Visa"? Men ettertrykkelig erfart fra forrige London besøk hadde man denne gang lært at taxiene der borte ønsker å forbli i samtiden... Man sørget derfor alltid for å ha noen ekstra pund på lur i portemonéen. Så også denne flotte aftenen. Blomsterstjernen visste sågar at han hadde hele 9 pund på lur og antok at dette skulle holde i lange baner for den korte turen over til hotellet.

Før han steg ombord i London Cab'en advarte også den sure taxisjåføren: "YOU HAVE TO PAY CASH!!!" Joda, selvsagt. Dette visste jo undertegnede. Men for sikkerhets skyld spurte han også taxisjåføren om hva man kunne forvente at taxituren ville koste? "EIGHT POUNDS!!!" snurpet den gamle mannen. Okey! Kjør på! Her hadde vi jo hele ett pund i margin...


Selv om man ble forhindret av hundrevis av røde trafikklys på vår vei klarte taxien omsider å rulle inn foran hotellet til den nette sum av £7.80. Flotte greier! Akkurat som bestilt! Blomsterstjernen tenkte til og med å være såpass rundhåndet at han ville høyne beløpet opp til de avtalte 8 pund... Men plutselig trykket taxisjåføren inn en superhemmelig "service-charge" knapp som gjorde at beløpet spratt opp i £10.40!!! Og der sto Blomsterstjernen med endevendt lommebok og skarve £9.40 i hånden...

Drosjemannen gikk i harnisk! "WHAT?!? I TOLD YOU TO PAY BY CASH!!!" freste han. Blomsterstjernen parerte like nesevist med at estimatet var 8 pund og ikke 10. "I SAID 10!!!" gaulte taximannen. Nordmannen svarte rolig og harmonisk: "No, you said 8"...

Taximannens ansikt vrengte seg. Han dunket hodet i hendene sine: "I CAN'T TAKE LESS THAN THE TAXAMETER SAYS!!!" brølte den blide sjåføren videre... Blomsterstjernen tilbød seg da å gå inn i hotellets minibank for å ta ut det klekkelige beløpet slik at taxisjåføren skulle bli fornøyd. Men nå kokte det over for vår britiske venn... "GET OUT OF MY CAR IMMEADEATLY!!! YOU PREVENT ME FROM PICKING UP NEW PASSENGERS SO I CAN EARN MY MONEY!!!"


Makan til frekk oppførsel!?! Nå fikk det være nok!!! Nordmannen skiftet ham og ble sporenstreks forvandlet til en ond varulv! Den oppildnede Blomsterstjerne slengte sine £9.40 inn luken til taxisjåføren, og takket i en svææææææææææææææært sarkatsisk tone for den "hyggelige" turen... Deretter smalt han igjen drosjedøren som en snurpen sur frøken og hastet bastant av gårde mot hotellresepsjonen. 

"HEY!?! HOW DARE YOU SLAM MY DOOR!?!" hylte det inne fra drosjen. Sjåføren var blodrød av sinne i sitt "fish & chips" pregede ansikt. Men Blomsterstjernen var nå i fyr og flamme og tente på alle pluggene! Han bråsnudde tilbake mot drosjen hvorpå han gav sjåføren en saftig lekse om uhøflig oppførsel!

Fråden sto om munnen på begge de fornærmede... Begge hadde uforrettet sak! Begge mente den andre parten var en komplett idiot!!! Men heldigvis har denne saken bare en side, og det er min ;-)
(Med mindre denne taxisjåføren også har egen blogg...)

Jaja...

Vel inne på hotellet kunne den hyggelige damen i resepsjonen berolige den norske kverulanten med et glass hvitvin "på huset" som trøst for den uhyggelige taxi-turen.


Og vips ble kvelden herlig igjen. Planespotting fra hotellbaren, Gin & Tonic i glasset og med en splitter ny bok om Depeche Mode i øyekroken.

Ja verden er forunderlig, ikke sant?

Ønsker alle en fantastisk helg!

De beste hilsener fra,



P.S. Helt til slutt må jeg bare få tilføye en liten minihistorie fra London-oppholdet. Det var nemlig svært interessant å bevitne en ungpikegjeng fra Danmark på indisk restaurantbesøk. Da de fikk oppgjøret summert sammen på en regning falt deres verden sammen. Istedenfor å bare dele sluttsummen på 8 (slik kelneren foreslo) brukte de en og en halv time på å komme frem til hvem som skulle betale 77 kroner, hvem som skulle betale 78 kroner og hvem som hadde forspist seg helt opp til kr 79,50!!! Godt å se at verden ikke har forandret seg siden Blomsterstjernen var ung en gang på 20-tallet...

P.P.S Kelneren holdt selvsagt på å gå av hengslene da ungpikene oppholdt det store langbordet i timevis og forhindret ham fra å ta i mot nye restaurantgjester resten av den kvelden... De kan bare prise seg lykkelige for at innehaveren av restauranten ikke var av samme kaliber som den rabiate taxisjåføren...


fredag 13. april 2012

Et påske-sukk om burhøns og giftige konditorfarger...


Alvorlig talt!?! Hva har egentlig skjedd med eggene de siste 30 år?!? Kan virkelig evolusjon gå så raskt?!? Darwin!!? Hører du meg??? Jeg minnes fremdeles glansdagene på 80-tallet da vi så lett som bare det kulørte frokosteggene i all verdens farger hver bidige påskemorgen...

Slengte vi noen løkringer oppi eggevannet fikk vi de flotteste gule egg man kunne tenke seg (vel og merke med en ukledelig bismak av løk...). Ofret vi noen rødbeter i eggets navn, ja da endte vi opp med et knippe deilige rødrosa egg. Og var vi så frekk å stjele litt spinat fra Skipperens boks åpenbarte det seg de vidunderligste grønne egg!

En gang var den unge Blomsterstjernen att på til såpass freidig at han tilsatte 3-4 dråper av den livsfarlige blå konditorfargen Tante Turid hadde kjøpt med seg hjem fra England... Og vips ble både skall og innmat totalfarget av kobolt! Alle med litt fargelære kan vel da også tenke seg at eggeplommen selvsagt ble selvlysende grønn!



Ja det var tider det...

Men sånn er det ikke lenger! Langt der i fra... Her i påsken skulle nemlig Blomsterstjernen og Blomsterbarna overraske mor med påskegule frokostegg. Og med Tante Turids blå konditorfargen fremdeles relativt friskt i minne tenkte vi derfor at en god dose gul konditorfarge nok ville gjøre susen. Vi ville jo helst unnslippe løksmak i egget. Men for å være på den sikre siden tok vi like så godt litt ekstra mye gul konditorfarge i vannet, sånn ca en halv flaske...

Og da klokken pep etter 13 minutt blank (kaldstartet) var det 3 svært så spendte blomsterhoder som tittet forventningsfullt oppi eggevannet... Quelque chose?!? Makan! Gulfargen hadde rett og slett forduftet!!! Hverken egg eller vann var gulfarget!?! Blomsterstjernen prøvde febrilsk å etterfarge de avkjølte eggene ved å endevende konditorflasken direkte på dem i konsentrert form. Det funket dog til en viss grad. Men det hang likevel mange spørsmål i luften...

Neste morgen var det konemors tur til å overraske sin flotte herremann med fargede frokostegg. Konemødre er selvsagt klokketro mot gamle husmorstriks, og følgelig ble et halvt glass med naturlige rødbeter stappet oppi eggevannet. Det var derfor store forventninger om knallrosa egg kun få minutter unna... Men da klokken nok en gang pep etter 13 minutt blank var skuffelsen minst like stor som dagen i forveien. Eggene viste ikke en gang antydning til en blekrosa tendens!!! Sjokk og vantro...



Men på den tredje dag skulle forløsningen komme! Tradisjonen tro var det herren (i huset) sin tur til å stå opp fra de sovende på selveste påskemorgen. Han skulle slukke sorgen... I samråd med blomsterbarna ville han gjøre et siste forsøk på å farge frokosteggene. Valget falt på helgarderingsmetoden... Vannet ble igjen tilsatt en god dose gul konditorfarge, supplert av en saftig dose nymotens norsk og helsesunn (?) blå konditorfarge (om enn hvor selvmotsigende det høres ut...). 

Men vi hadde også en aldri så liten joker i ermet! For heeeeelt bakerst i bakeskuffen fant vi nemlig en utgått rød konditorfarge fra hinedager... Den måtte jo selvsagt også få være med på leken!?! Rødt, blått og gult i vakker harmoni... Vel... Strengt tatt minnet vel eggevannets farge kanskje aller mest om kloakkvann...

Engstelsen var derfor stor... Ville vi ende opp med et knippe avføringsbrune frokostegg? Nam.. Eller ville eggene atter en gang ende opp like hvite som Snehvits sarte hud? Etter 13 lange minutt var avgjørelsens time kommet... Sjokket var stort! Eggene var hverken brune eller hvite!!! De var nydelig rosa!?! For en sensasjon!!! Den eldgamle rødfargen hadde seiret og utkonkurrert de moderne og sunne konditorfargene! Høh!!!



Men inni var egget like hvitt og fint som før! Rødfargen hadde pent holdt seg utvortes.

Blomsterstjernen har selvsagt fundert en del på sine egge-erfaringer i ettertid... Han er kommet frem til 2 konklusjoner:

  1. Giftige konditorfarger er superiore med tanke på eggefarging
  2. Mistrivende burhøns giv mer porøse egg som lettere lar seg farge og penetrere.

Det første punktet sier seg gjerne selv. Mens det andre punktet kan verifiseres ved at den røde konditorfargen ikke klarte å farge hverken eggehvite eller eggeplomme. (I motsetning til 80-tallets giftbomber)



Disse nymotens frittgående hønsene gjør seg rett og slett alt for flid med eggene sine! De blankpoleres og stulles med på en slik måte at nærmest all farge bare preller rett av igjen! Sikkert vel og bra 360 dager i året, men jeg har likevel en liten bønn!

Hva om samtlige frittgående høns stues inn i knøttsmå trange bur en uke eller 2 rett før påske? I sin skjære mistrivsel vil de da forhåpentligvis likegyldig produsere porøse halvfabrikat egg i hopetall som akkurat rekker frem til matbutikken i tide til påske... Og om det samtidig tillates midlertidig import av Ukrainsk konditorfarge akkurat på påskeaften vil vi igjen kunne boltre oss i de deiligste kulørte egg når påskemorgen kommer!



Nei... Alt var så mye bedre før...

Nostalgiske hilsener fra,





P.S. Er det andre der ute som hadde større suksess med sin eggefarging enn undertegnede?
P.P.S. Dersom noen skulle sitte på et parti giftige konditorfarger fra 1983-1984 sesongen er jeg interessert i å kjøpe!
P.P.P.S. Kun bildene av de rosa eggene er hentet fra Blomsterstjernens kjøkken. De fargesprakende livsfarlige bildene er lånt fra Internet, i sakens anledning...







fredag 6. april 2012

Den påskegule syndefloden...


Herlega London! Oppskjørtet etter en nydelig palme-lang-helg i London og antageligvis fremdeles i dyp-dyp planespotting-rus hadde Blomsterstjernen helt glemt at Langfredag var en fredag!!! Skjærtorsdagsaften satt han derfor godt innsullet i deilig påskekos parat med godteposen pent i fanget og ventet på påskekrimmen. Men det var noe som ikke stemte..? Plutselig jog det et iskaldt guffs gjennom kroppen! Han hadde helt glemt å blogge denne uken!!!

For en krise! Ikke det at det er noen som leser blogg i påsken, men likevel! Et ord er et ord! Og det skal holdes! Blomsterstjernen er mann av sitt ord... Påskekrimmen får heller vente til neste påske.



Heldigvis har det seg sånn at jeg har mistet all nattesøvn i det siste... Dårlig samvittighet gnager og tukter meg, natt ut og natt inn. Blomsterstjernen har sveket sine venner, han har gått bak deres rygg og svertet deres ry. Jeg gir meg! Jeg vender det andre kinnet til... La meg innrømme det først som sist:

JAVEL!!! 
JEG ELSKER GULE BLOMSTER!!!

Selvmotsigende?

Med den rosa-ladne frø-handlekurven friskt i minnet sliter jeg kanskje litt med å begrunne mitt utsagn. Men dere skjønner... Gule blomster har nemlig så lett for å havne i samme kategori som brunetter og fisk... 



Dersom det skulle være noen der ute som mot all formodning ikke helt klarer å se den klare sammenhengen mellom gule blomster, fisk og brunetter er dere hjertelig velkommen å lese Blomsterstjernens påskegule betroelser hos "Vi i Villa" (klikk linken nedenfor):


For gult er ikke kult...
Bare utrolig vakkert!
(vel og merke til riktig tid...)



Ønsker dere alle en deilig påskefeiring videre!
Eller heter det egentlig påskesørgetid?
Samme kan det vel være...

Mvh,








P.S. Alle dagens bilder er tatt i løpet av den forgjettede palmehelg i London!
P.P.S. Kan noen si meg hvem som var morderen i påskekrimmen???