fredag 23. november 2012

Sidesveis & den syvende sidensvans


Bildet er lånt av Internet

Helt siden Blomsterstjernen var en knøttliten guttepjokk har han vært glad i fugler. Ikke bare grillkylling, vaktler og ovnsbakt rype. Men også meiser, papper og finker.

Ja om man skal tro ryktene (og det skal man jo alltid) så kunne visstnok den unge kommende blomsterstjerne, allerede som 2-åring, navnet på samtlige fugler som besøkte skjærebrettet. Inne på soverommet hadde han også en fugle-plakat som han til stadighet løp inn for å dobbelsjekke. Var det virkelig en blåmeis han hadde sett? Eller var det bare enda en kjøttmeis? En sjelden gang måtte han duknakket returnere til kjøkkenet i visshet om at det kun var en frekk ekkel skjære (eller skjor som vi sier i Bergen)... Men han lærte stadig...

Et "must" på samtlige gutterom!

Etterhvert som årene gikk ble han dyktigere og dyktigere. Fugletype etter fugletype ble pugget og lært. Og som gutter flest utviklet han raskt en slags samlemani. Han begynte sågar å samle på fuglearter. Kanskje ikke bokstavelig talt..? Det var jo ikke sånn at han sto klar med håven for å fange inn en av hver fugleart for å ha i bur inne på soverommet. Selv om det selvfølgelig var VELDIG fristende! Akkurat det er han nok mer truende til i dag...

Neida. Samlemanien fortonte seg snarere slik at han på sin fugleplansje krysset av fugleart for fugleart etterhvert som de ble observert med egne øyne:

  • Kjøttmeis - OK
  • Blåmeis - OK
  • Skjære - OK
  • Svarttrost - OK
  • Gråspurv - OK
  • Grønnfink - OK
  • Grønnsisik - OK
  • Dompap - OK
  • Spettmeis - OK
  • etc osv bla bla bla

Han var en ivrig observant! Og det tok ikke lange tiden før han hadde krysset ut nesten samtlige fugler på plansjen! Han var snart den komplette samler!!! Skjønt, noen fugler "satt langt inne", svært langt inne... Blomsterstjernen minnes fremdeles den vinterferiedagen i 5. klasse da han i hagen til mormor og morfar endelig bevitnet selveste Nøtteskriken!!! For en sensasjon! For en merkedag!

Nøtteskrike stjålet fra Rantenhagen (uten tillatelse) - Heldiggrisen!

Fugleplansjen var nå nesten helt uleselig. Overalt fantes det kryss og notater i svart, rødt og blått. Med ett eneste unntak! Litt oppe til venstre sto plansjen fremdeles urørt og ukysset... Sidensvansen formelig lyste i mot Blomsterstjernen hver bidige morgen og minnet han om at oppdraget på langt nær var avsluttet enda. 

Men sidensvansen var rett og slett helt umulig å få has på! Mystikken ble ikke akkurat mindre da han i fugleboken kunne lese at denne fuglearten var svært sjelden på disse trakter og at den vanligvis levde på tundraen i Russland...

Minst like barsk som om et Tupolev bombefly (bilde lånt fra Internet)

Men åene gikk, rynkene kom og Blomsterstjernen begynte etterhvert å innse at han nok kom til å gå i graven som en fullstendig ukomplett fuglesamler. Noe så pinlig. Noe så tragisk. Noe så patetisk. Han drømte ofte om hvordan verden ville vært dersom bokbinderiet hadde latt vær å ta med denne russiske umuliusen på barneromsplakatene..? Livet ville nok vært annerledes, men komplett! Millioner av overlykkelige barn ville lekt harmonisk sammen, "slåsskamper" fant man kun i fremmedordboken og alle hadde antageligvis fått særdeles godt (S) i O-fag?

For Blomsterstjernens del kunne bokbinderiet like godt tatt med både kolibri, struts og pingvin på plansjen... Han ville aldri kunne komplettere den allikevel. Han hadde total-resignert. Plansjen ble forsiktig tatt ned fra veggen og stuet bort i en kartong på et mørkt og kaldt loft. Aldri mer skulle den få minne han på den dårlige samvittigheten som fulgte i fotsporene av det ufullendte oppdrag... 

Blomsterstjernen fikk heller finne seg andre og mer overkommelige ting å samle på, som feks roser...
Hvor blir det av kolibrien?


Men så! Plutselig en dag skjedde det mest utrolige!!! Verden skulle omveltes...

Blomstersternen ante som vanlig fred og ingen fare der han sto okkupert i en helt normal telefonsamtale med sin søster. Som vanlig kikket han samtidig ut kjøkkenvinduet på jakt etter kjøttmeis, blåmeis og spettmeis. Dobbelprosessering. Plutselig ble han stum! Søsteren fortsatte ufortrødent i den andre enden...

Så han syner?!? Var det ikke..? Nei det kan ikke..? Frem med fotoapparatet, zoom, zoom, zoom...

Kvekk?!? Er det ikke?!? Dån... Tårer... Druesukkertabletter...

Blomsterstjernen avbrøt telefonsamtalen med et skrik! "Jeg har Sidensvans i hagen!!!" Det var nesten ikke til å tro! I ått-og-tredve år hadde han ventet, ventet og ventet... Endelig var forløsningens time kommet! Telefonsamtalen fikk pent vente! Han slapp alt han hadde i hendene. Geipen hang ned på knærne. Knærne skalv... Håret knakk sammen i en sjelden sidesveis!

Sakte med sikkert klarte han å fokusere fotoapparatet. Hele hagen ble saumfart pr linse. Matt i blikket kunne han konstatere at det mot alle odds var en helt ekte sidensvans-stim han hadde fått på besøk! I sin egen hage!

Stappfulle trær så langt øyet kunne se!

Ikke nok med det. Når han først skulle være så heldig (eller dyktig?) å få bevitne dette tidligere så kommunistiske fjærkreet skulle den også dukke opp i et enormt antall! Blomsterstjernen talte minst 30 sidensvanser rundt om i tretoppene. For en opplevelse! For et sjokk! For en utløsning!

Antageligvis var dette også snakk om verdensrekord i antall sidensvans samlet på et og samme sted?!?

Vel... Kanskje ikke. (Bildet er tatt av Bjørnar Skjold i Øygarden tidligere denne måneden)

"Verdensrekordforsøket" ble selvsagt raskt avkreftet etter et lite bilde-søk på Google. Sidensvansen trives tydeligvis best i flokk og rad... Når de først kommer, ja så kommer de til gangs!

Men dette forringet likevel ikke opplevelsen! Blomsterstjernen kunne endelig vandre opp på det iskalde loftet igjen for å finne fram den værbitte fugleplansjen fra barndommen. Med et stolt blikk krysset han elegant 30 kryss over den en gang så forjettede sidensvansen! Mannen var komplett!

Komplette, fullendte, lykksalige helge-hilsener,









P.S. Finnes det andre der ute med en lignende mislykket/vellykket samlehistorie med tanke på disse vakre tobeinte, varmblodige virveldyrene som nedstammer fra de skjellkledde, øglelignende Saurpsidene...? (bedre kjent som "fugler")






fredag 16. november 2012

Da pipen fikk en annen lyd


La gå. Jeg skal innrømme det først som sist. Jeg er luta lei misbruken av uttrykket:

"Et det ikke typisk!?!"

Ja er det ikke typisk..?

Nei! Det er ikke typisk! Og sannsynligvis er det nesten aldri typisk, dette man refererer til når man benytter det kjente og kjære uttrykket! Tvert i mot er det vel heller så at det faktisk "IKKE er typisk"... Det eneste typiske er vel at man bruker uttrykket...


"Akkurat da jeg skulle ut døren så knakk hælen på høy-hæl-skoene! 
Er det ikke typisk?!?" 
 - Nei...

"Akkurat da jeg satt meg ned på bussen gikk fostervannet! 
Er det ikke typisk?!?" 
- Nei...

"Akkurat da jeg skulle til å kline med min kone så jeg at det var naboens kone! 
Er det ikke typisk?!?" 
- Nei...


Osv. Etc.



La oss spørre ordboken:

typisk ['tyːpɪsk] - trekk som er karakteristiske for en viss type hendelse el. individ.



Hæ??? Stearinlys på en farsdag?!? Er det ikke typisk?!? Jo... faktisk

Men likevel blir vi typisk nok fristet til å benytte dette typebetonte uttrykket hver bidige gang noe går oss  i mot her i livet... Og det er ikke sjelden... Selv misbrukte Blomsterstjernen uttrykket på det aller aller groveste forrige fredag aften. Han skulle skamme seg!

La oss se litt nærmere på saken:

Klokken var 18:32. Barna var levert til barnevaktsentralen - avdeling sør. Blomsterstjernen og konemor var stivpyntet etter nest-beste smart-casual stil. De skulle virkelig kose seg på Lagfinn Dyngbø show. Latteren skulle sitte løst, stemningen skulle være god og alle verdens bekymringer skulle fortrenges for en time eller to. Utenfor pisket regnet. Stormen ulte. Det perfekte vær for innekos med andre ord. Men ut måtte de. Lyngbø har jo dessverre ikke begynt med stand-up show i take-away-format enda. Noe for fremtiden?

Det latterklare paret trosset naturkreftene og smøg seg ut døren, opp trappene og bort til bilen på bil-oppstillingsplassen. Nyfrisert hår forsvant som dugg for solen! Frakker og kåper var spettet av vannrett sludd. Akkurat da var det det skjedde...

Er det ikke typisk?!?

En voldsom klirrelyd gjallet fra skorsteinen... Å nei!!! Hele pipehetten hadde blåst av! 3 av 4 festepunkt var røket! Regnet høljet rett ned i pipen! Måtte dette skje akkurat nå? I pøsende reng? I kveldende mørke? I langflat vind? Akkurat da vi ikke hadde noe tid å miste om vi skulle rekke komishowet!!!

Pen-klær, tidspress og pipeklatring hører vel heller ikke veldig godt sammen...

Er det ikke typisk!?! 
(utbrøt konemor og konefar i munnen på hverandre (dog uten å kline))

Her måtte det prioriteres. Latter eller sorg? Valget var såre enkelt. Det stivpyntede paret knep igjen øynene og rømte fra virkeligheten. De ville mye heller le! En rask telefon til "fyrbøteren" i kjelleren (også kalt far/svigerfar) beroliget heldigvis med at det tross alt ikke fosset vann ut av pipesokkelen nede hos ham...

Pipen fikk vente til i morgen. Skjønt. Hadde det vært opp til konemor skulle nok Blomsterstjernen stått skolerett på taket ved midnatt for å fikse pipen i sno og storm - i fin-klær... Slik gikk det heldigvis ikke. Blomsterstjernen parerte selvsagt med at han måtte sove på det. For her måtte det planlegges nøye. Man fikser bare ikke en pipe sånn over natten... Bokstavelig talt.

Marsipankake på farsdag?!? Er det ikke typisk?!? Jo... det er det.

Selv om den påfølgende lørdagen strengt tatt var Lille-Farsdag hindret ikke dette Blomsterstjernen i å glede seg til litt realt manne-arbeid. For alt har en mening her i livet..? Endelig skulle Blomsterstjernen få utvise litt stolt mandighet overfor nabolaget, dog noe ufrivillig...

Hjemmelaget kort og varme gode tøfler i farsdagsgave?!? Er det ikke typisk?!? Skulle ønske det...

For som dere sikkert skjønner er det ikke helt greit når man som mann til stadighet blir tatt i å lukte på roser, grave i bed eller i å tømme en fullstappet bil med hagesenterposer? Dette er selvsagt  høyst usømmelig manneoppførsel. Og noen ganger må man derfor vise at man ikke er helt kastrert i oventil.

Våkne opp til duk og dekket bord for så å oppdage at det faktisk ikke er duk?!? Er det ikke typisk?!? Jo...

Pipefiksing er antageligvis noe av det mandigste man kan utføre? En skitten, svett arbeidsplass milevis over bakken forbundet med skyhøy mortalitetsrate. Blomsterstjernen gliste bredt etterhvert som mangfoldige naboer, til alt hell, passerte huset akkurat denne Lille-Farsdags morgen. Utstyrt med tau, stige, skrujern, tang, ståltråd og en uhorvelig mengde mot viste han verden det andre kinn... For en mann med stor M...

"The most dangerous work in the world!" - The chimney fixers. Kommer på Discovery våren 2013


Pipen ble fin som ny. Og endelig får nok pipen en helt annen lyd i nabolaget...

Blomsterstjernen klarte å fikse pipen helt på egenhånd! Er det ikke typisk?!? Nei... langt der i fra...

Røffe, barske & svette helgehilsener fra,








P.S. Ja dere kan vel bare tenke dere hvor fortjent Farsdagen føltes da den endelig kom..? Bortsett fra at denne forjettede hviledagen typisk nok skulle vise seg å bli årets mest hektiske dag!!! Er det ikke typisk?

P.P.S. Men det er en helt annen historie :)

P.P.P.S. Burde ikke pipen vært malt? Hadde vi ikke på forhånd fått advarsel fra feieren om at festepunktene trengte overhaling? Jada masa!!!



fredag 9. november 2012

Søknad om bannlysing i Norsk Tulipanforening


Som dere kanskje husker blottet Blomsterstjernen seg helt i forrige innlegg? Ja kanskje ikke bokstavelig talt, ettersom han klokelig nok beholdt frakken godt igjen-kneppet... Verre var det med tulipanene. Plagg for plagg ble forførerisk knappet opp, push-up BH'er falt som svensker i hoppbakken mens kajal, rouge og foundation ble skrubbet vekk med Niveas "nail and polish". Etter endt striptease sto vi igjen med et knippe trøtte, morgengretne, rynkede tulipaner blottet for all glamour og livsgnist...

Jorden skjuler et tulipansykehus

Tulipane var syke, trette og muligens vansmektet? Men hva var diagnosen? Fantes det en kur for å få dem på fote igjen? Det skortet ikke på gode lesertips. Noen mente dette kun var snakk om en ren forkjølelse som ville gå over av seg selv, noen mente det kunne være leddgikt med snev av høysnue mens andre tolket det dit hen at tulipanene hadde nye tenner på gang og dermed fikk lett feber og kløe. Men Blomsterstjernen var ikke overbevist...

Hageputene prøver å overta hele bedet!

Plutselig dukket Svein Våtsveen fra planteriket.no opp med 1000-kroners svaret på Facebook! Det var ingen tvil! Blomsterstjernens kjære tulipaner led utvilsomt av Botrytis Tulipae eller "Tulip fire" om du vil. En variant av gråskimmel som rammer tulipaner! Infisert av ekle konidiesopper gikk tulipanene den sikre død i møte! Det fantes ingen kur, ingen helbredelse! Her gjaldt det bare å røske opp samtlige tulipaner brennkvikt og deretter hjemmebrenne dem på bålet... Dersom man ville følge boken...

= kr 713,10...

Blomsterstjernen våknet til live! Tanken på en forsommer uten tulipaner i hagens praktbed var til å gråte over. Han handlet brennkvikt. Tilfeldigvis hadde det seg sånn at Hageglede.no kjørte på med utrolige superdupertilbud denne senhøstlige dag. Den maskerte lot seg ikke be 2 ganger. Haugevis av løkpakker til salgs for en 10'er eller en 29'er var nesten for godt til å være sant! Det gjorde absolutt ingenting at alle de fineste tulipanene var utsolgt, for av og til kan faktisk kvantitet være langt bedre enn kvalitet...

Kategorisk dandert av Blomsterstjernedatteren: krokus øverst, påskeliljer i midten, tulipaner nederst

Ett minutt senere var handlevognen fylt til randen av latterlig billige tulipanløk, påskeliljer og krokuser! To dager senere sto pakken på trappene. Her var ingen tid å miste. Til natten var det meldt frost! Som en tornado fôr Blomsterstjernen ut for å "kurere" tulipanbedene. 

Ca 200 av de "syke" tulipanløkene ble godt tatt vare på...

Planen for redningsaksjonen var klar:
  • Grave bort all gammel jord
  • Fjerne samtlige tulipanløk
  • Plante nye løk
  • Legge på frisk ny jord i bedet

Et virvar av røtter åpenbarte seg under utgravingene

Allerede her var han nok i strid med Norsk Tulipanforenings reglement? Tommelfingerregelen sier visstnok at det skal gå 3-5 år mellom hver gang man har tulipaner i samme bed?!? Et SYKT påfunn!!! Og selvsagt HELT uaktuelt i Blomsterstjerneland!!!

Bedet ble ved hjelp av karbonmetoden datert til ca år 2008...

Verre skulle det bli... Det var nemlig ikke bare-bare å fjerne all jord og alle løk når det også vokser 6 rosebusker, 8 hageputer, 2 stjerneklokker og en gjeng med eføy i samme bed som tulipanene... Det ble derfor et litt halvhjertet, og SVÆRT strevsomt prosjekt. Den fine lørdagen raste avgårde med hodet nedi bedet. Men til slutt måtte "hage-doktoren" si seg ferdig med de innledende inngrepene.

New life!

Bedet minnet nå mer om et arkeologisk funnsted fra steinalderen enn noe som hører hjemme i en hage. Men det fine var at det nå var lett som en kirkerotte å sette de nye løkene. For ettersom bedet allerede var utgravd til ønsket dybde var det bare til å spre de 110 løkene utover i et fint system. Hatsuzukura, Negrita, Pink Diamond, Alexander Pushkin, Purple Prince og White Triumphator visste rett og slett ikke hva de hadde takket ja til.... De vandret inn i et ormebol!

Et kobbel nye tulipaner på vei mot den usikre død?

Ny frisk jord ble spredd over de nyplantede tulipanene og endelig kunne rosetottelottene få varmen igjen. Blomsterstjernen tok seg en velfortjent kaffekopp mens han nøt synet av dagens doktorarbeid. 

Ferdig arbeid! Perfekt skue for selvtilfredse doktorer med kaffekopp i hånd

Alt så ut til å være i den skjønneste orden! Og kanskje det også er det? Blomsterstjernen lever alltid i håpet! Mye gøyere sånn...

Bare 5 måneder igjen!!!

Svaret får vi i april/mai...


De beste og mest håpefulle hilsener,








P.S. Om han "husket" å brenne alle de gamle tulipanløkene..? Øhhh... Nei, han hadde rett og slett ikke hjerte til det! De mest sykdoms-tvilsomme løk ble rett nok kastet, men den absolutte majoritet ble selvsagt bare plantet i et nytt bed, i håp om en ny vår! Og for en vår det vil bli! 200 tulipanløk tettplantet på 1 kvadratmeter!!!

P.P.S. Ikke fortell dette til Norsk Tulipanforening (dersom denne finnes?)