fredag 25. mars 2011

Ingen dans på tulipaner

For et slit! For en utmattende kraftanstrengelse! Nei jeg har ikke gått Birkebeinerrennet. Det er verre enn som så. I dag var det Blomsterstjernens tur til å være hjemme med sine 2 omgangs-syke smårollinger... Finnes det egentlig noe mer slitsomt i hele verden? Neppe. Sutring, grining, okking fra både liten og stor fra 5:05 til 19:03... Fjorten dryge timer... Om jeg kunne velge (noe jeg ikke kunne) ville jeg mye heller foretrukket 14 timer med mandig motorsaging eller til nød like mange timer på kne i et ugressbed.

Jo, såvisst elsker jeg å være sammen med barna mine! Minst like mye som jeg elsker å være med rosebuskene mine. Men når barna er syke er det like morsomt som om rosebuskene skulle være infisert med Round-up... Ja det er  rett og slett ingen dans på roser!

Forresten... for et tåpelig uttrykk!!! Er det liksom en fryd å "danse på roser"? For det første er jo rosene som oftest fulle av torner, for det andre vil jo rosebuskene knekke og i verste fall dø om man danser på dem. Nei takk, da vil jeg heller danse på orangebrune Tagetes... Uttrykket er paradoksalt nok nesten like dumt som det engelske: "every rose has its torn"... Jeg mener da vitterlig at damen bak skranken fortalte at min nyinnkjøpte Hurdalsrose (plantet i fjor høst) skulle være tornefri?

Jaja. Nok om det. Selv om det ikke akkurat var som en "dans på Hurdalsroser" (men snarere som en nakendans i bjørnebærkratt) å være hjemme med de sykelige, fikk ihvertfall hjernen god tid til å begynne å gruble på tørrmurbedets skjebne i 2011... For når barn er sutrete og okkete hjelper det ofte å gå bort i stuevinduet for å kikke etter pip-pipper eller mjau-mjauer eller lignende.

Men fars tanker og blikk går selvfølgelig rett forbi både pippen og pusen, det har kun én ting i sikte; tørrmursbedet i bakgrunnen. Dette bedet er som en skattkiste og rommer tulipaner om våren og roser om høsten, hele tiden akompagnert av Blomsterstjernens fantastiske hageputekompiser... Ikke rart at hjernen gikk amok, igjen...

Når jeg myste godt kunne jeg erindre hvordan tørrmursbedet så ut i fjor vår...

Det er bare én ulempe når man kombinerer intens hagegrubling med livsgnist-reduserende barnesutring... Håret blir grått i rekordfart! Jeg fikk spontant hårsjokk da jeg i kveld kl 19:04 gikk inn på badet. I speilet så jeg George Clooney, ihvertfall frisyren hans...


Blomsterstjernens hjemmekontor: Garnier hårfarge, en orkidé, en syntheseizer, en øl og et stearinlys

For å si det sånn, så forsvant den frisyren raskere enn den dukket opp, faktisk i løpet av knappe 25 minutt. Jeg skal ikke røpe hvordan, men kan si såpass at det var en av ingrediensene i bildet over som gjorde susen. Brukte jeg det levende lyset til å svi av de grå hårene? Drakk jeg bort gråstanken (med 1 øl...) eller endte jeg rett og slett opp med å påføre brun damehårfarge? Alle som har litt skole vet jo uansett at samtlige tre valg, både stearin, øl eller Nutrisse Cream, er svært kortsiktige løsninger. Det er vel som å hive en sekk ny brun jord oppå ugresset? Fint i et par dager.Takk for at du i siste avsnitt deltok på Blomsterstjernens Rosablogg...

Hvor var jeg hen? Jo "Tørrmursbedet". Før 2010 sesongen plantet vi mengdevis av tulipaner i dette bedet. Såvidt jeg husker var det en blanding av 3 typer; den varmrosa "Menton", den lilla "Negrita" og den lyserosa "Pink Impression"? Usikkerheten skyldes at dette skjedde før jeg ble forvandlet til Blomsterstjernen...

Som nybegynnere var vi svært spente på om tulipanene ville komme igjen neste år, som jo er ensbetydende med i år... For å være på den sikre siden hamstret vi inn 40 nye tulipaner fra Hageglede.no. Rosa-hvite Ollioules og Hatsuzakura(?) ble med god hjelp av en frisk blomsterprinsesse på 3, stappet i jorden i fjor høst. En helgardering som i verste tilfelle resulterer i kun de 2 sistnevnte typene men som i beste fall kan gi et herlig fargeflor i 5 nyanser!

Dere kan sikkert skjønne at Blomsterstjernen er spent som en unge (en frisk unge...). Det har vært en beinhard kamp på liv og død. Det er bare såvidt jeg har klart å holde fingrene vekke fra granbaret som dekker tørrmursbedet. Forstå-seg-påere vil jo ha det til at man helst ikke skal fjerne rosedekket før langt ut i fellesferien, i fare for at rosetottelottene skal svi seg... Såpass tålmodig er ikke jeg! Men jeg kan ha tilbøyelighet til å forstå hva de vil frem til... Jeg er jo sjeleglad for at jeg på mirakuløst vis har klart å holde fingrene av fatet enn så lenge. Den siste uken har nemlig vært en smule lunefull:

Sommer på mandag...

Vinter på tirsdag...

Vår på onsdag...

Vinter igjen på torsdag...

Jeg benyttet heldigvis sjansen da det var noen sekunds vårstemning i hagen, og fikk endelig en ørliten smugtitt på bedets tilstand... Som seg hør og bør vendte jeg blikket først mot mine kjære Hageputekompiser:

Joda... Grønn og frodig hagepute, akkurat som forventet! Bare rart den ikke blomstrer allerede?


Ånei!!! Årets første hageputesjokk!
Den ene av mine hageputekompiser ser nøyaktig ut slik håret mitt gjorde for 25 minutt siden...
Grått, dødt og livløst!?!

Dobbeltragedie! Jeg har jo siden tidenes morgen skrytt uhemmet av disse fantastiske aubrietaene mine, men så viser det seg at de legger inn årene av noe så gjestmildt som en ussel Bergens-vinter? Faktisk var 4 av 6 hageputer i overkant tufse ved nærmere ettersyn...

Men neida. Jeg vet bedre enn som så! Man skal ALDRI, jeg gjentar ALDRI(!) avskrive en hageputekompis! De kommer ALLTID, jeg gjentar ALLTID(!) tilbake med voldsom kraft! Sann mine ord. Jeg kan nesten garantere at denne lille gråhårete stygge andungen om kun et par måneders tid vil være den fineste svaneputekompisen vi noen gang har sett! (håper jeg da...)

Rosene strunter vi i enn så lenge, la oss utsette bekymringene til litt ut på sommeren. Men hva med tulipanene? Blir det tulipanbonanza? La oss sniktitte under granbaret litt... Hysj.. ikke si det til noen... Det kan jo komme kald luft på rosetottelottene...

Ojoj... Her popper de jo opp som paddehatter (skjønt jeg ikke kan erindre å ha sett en slik hatt før?)
Nei nå har Blomsterstjernen gått for langt!?
Man anlegger rett og slett ikke tulipanbed langt inn i granskogen?

Kan den tusseladden som foreslo å bruke granbar som rosetildekker vennligst rekke opp hånden? Den personen får reprimande og må komme hjem til meg sporenstreks og fjerne samtlige barnåler som ligger igjen i bedet etter at vinterstormen har endevendt granbaret... Kan det i det hele tatt være fordelaktig med alle disse barnålene i jorden? Verken roser, tulipaner eller hageputer er vel strengt tatt surjordsplanter? Nei til neste år skal jeg bruke vadmelsekker, sann mine ord! Bare jeg finner ut hvor får man kjøpt den slags klenodier...

Ojboy!  Jeg kan skimte minst 2-3 forskjellige farger på spirene...
Den nærmeste spiren ser ut til å ha født firlinger også!

Ved første øyekast ble jeg jo sjokk-glad da jeg observerte at så mange tulipanløk hadde overlevd og enda til formert seg! Jeg registrerte både tvillinger, trillinger, firlinger og til og med syvlinger rundt om i bedet! Men før jeg visste ord av det dukket det opp mørke skyer av bekymring. Har tulipanene egentlig nok løk-kraft innabords til å fore alle sine barn? Eller dør både barn og mor i barselfeber? Hjelper det å gi dem nødhjelp? Send SMS til 1983. Kan man legge litt "nødproviant" rundt tulipanene slik at de kan forsyne seg når de blir sultne kanskje? Hvilken type gjødsel liker egentlig tulipaner?

Hæh? Har tulipanløkene føtter? Kan ikke huske å ha plantet løk så langt oppi roserøttene?

Det er altså med stor glede jeg kan meddele at det ser ut til å komme millionvis (for ikke å si hundrevis) av tulipaner i 2011! Antageligvis enda flere enn i fjor! Kan knapt vente! Tulipanene ser ut til å vokse i en enorm fart samtidig som det bryter opp nye spirer på de merkeligste plasser i bedet, som fra et utømmelig lager. Det virker nesten som om løkene har fått ben å gå på? Er det teoretisk mulig at løkene kan "vandre" i bedet? Det dukker nemlig spesielt mange tulipanspirer opp inne blant roserøttene, og der satt jeg vel ingen løk..? Ser ut som om de har råttet seg sammen for å holde varmen gjennom vinteren.

Blomsterstjernen er jo vant til skuffelser men han har et berettiget håp om et bugnende tulipanbed rett rundt hjørnet? Det aller gøyeste med de utvalgte tulipanene er jo at de ikke åpner knoppene simultant. Noen arter er tidlige mens andre er sene. På den måten overlapper de hverandre og holder liv i bedet nesten helt frem til rosene står opp.

Jaja. Som vanlig står jeg igjen med en haug retoriske spørsmål.
Men dersom det finnes noen flinke lærerinner der ute kan dere sagtens få lov til å svare allikevel:

- Kan løkene vandre?
- Hvor sannsynlig er det at både morplante og babytulipaner gir blomst?
- Kan man gjødsle tulipaner eller nyter de kun medbragt?
- Får man kjøpt vadmelssekker? Eller er vadmel gått av moten? Er det fløyel i år?
- Kan de beskyttende barnålene føre til dårlige vekstforhold for tulipaner og roser?
- Er det smart å støvsuge vekk barnålene i bedet?
- Har jeg overvurdert hageputene?

Ønsker dere en deilig fredag og en god helg!

As ever,
Blomsterstjernen

fredag 18. mars 2011

Umotivert motorsagmassakre

På selveste fastelavensaften morgen skimtet Blomsterstjernen og hans hustru grønn plen i sin smellbratte hageskråning. Våryrheten tok overhånd... i hagen. På sett og vis...

All verdens hageplaner dukket opp fra dvalen. Første post på programmet er som alltid den årvisse motorsagmassakren, som i fjor, som året før der, og året før der igjen.

En like god tradisjon er at vi hvert år må lokke med oss minst én ufrivillig motorsagmann. Av en eller annen grunn står alltid Onkel Tord øverst på lokke-listen. Han er stort sett helt uvitende om denne "dugnaden" før han plutselig står der med motorsagen i hende i finklær og skinnhansker...

Folk med villa formelig elsker motorsagstoff, vil jeg tro? Les derfor innlegget i sin helhet på Blomsterstjernens Villablogg:


God fredag og helg!

B*

fredag 11. mars 2011

Forbudne Georginedrømmer...

Dere kan sikkert forstå at en betraktelig god del av min fritid, arbeidstid og ikke minst kvalitetstid må lide for all denne hensynsløse bloggingen? Hva sa du? At jeg kun publiserer en gang i uken mens topp-bloggerne publiserer daglig? Ja det er helt sant, og jeg miskunner dem virkelig denne spontane effektive egenskapen! De skriver jo så kort og så leservennlig!

De aller beste bloggerne slenger enkelt og greit ut et enslig bilde av sin nye lebestift, gjerne akompagnert av 3-4 beskrivende ord, f.eks "Denne digger jeg!". Vips er man ferdig med dagens blogginnlegg og de 100.000 faste følgerne er helt i ekstase! Blomsterstjernen er nok dømt til å forbli en bunn-blogger...

Men dessverre og heldigvis krever fans av "96% Blomst & Have - 62% Hus & Hjem - 47% Tull & Tøys" litt mer format! Dere tar ikke i mot hva som helst! Om jeg har forstått det riktig skal det være minst 1300 ord i et blogginnlegg før dere gidder å lese det? Og det passer jo egentlig helt perfekt da det for meg er så godt som teoretisk umulig å skrive kortere enn nøyaktig de nevnte 1300 ord.... For et sammentreff. Men ironien er jo at når man skriver så mye om hagen får man rett og slett ikke tid til å planlegge eller jobbe i hagen... Kånemor har følgelig mast i ukesvis, månedsvis om at vi nå må begynne å planlegge sesongens planter, men det har jo vært så travelt her i bloggverden... Mens bloggen blir frodigere og frodigere lar jeg hagen henfalle til en middelmådighet.

Vel... Hagen er vel gjerne ikke fullt så forfallen som min ubiologiske sønn Bamsestjernen innbiller seg?
I ørske lagde han fotomontasje midt-vinters... den rakker'n!

Men som lyn fra klar himmel slo min "genialitet" nylig til "igjen"! Hvorfor ikke slå to fluer i et smekk og lage et blogginnlegg om sesongens planter og hageplaner? For kånemor er jo titt og ofte innom bloggen (dog som en uoffisiell følger) og vi kan på den måten ta årets hagediskusjon her i plenum med tips og vink fra dere! Tanken er at  jeg kommer med noen planteforslag i bloggen, så kan kånemor enkelt og greit dementere eller avdementere mine valg i kommentarfeltet, så slipper vi å kaste bort en hel fredagskveld eller lørdagskveld på den slags? Genialt...?

SÅ FØLG MED KÅNEMOR!

I dagens hagediskusjon ønsker jeg å se på hvordan vi kan gjøre "verdens lengste blomsterkasse" komplett. Okey, kanskje ikke verdens lengste, men ihvertfall "Landås' lengste"? 180 cm lang, snekret på mål av Blomsterstjernen "him self". Den strekker seg langs hele den nye hageterrassens le-vegg, og tanken var at veggen ville le enda mer om den ble beplantet. På vågalt vis tok vi sjansen på å plante en blåregn i det lune hjørnet av kassen. Om den har overlevd vinteren er vel høyst uvisst. Men den var et syn for både øye og nese i sin første sesong! Blåregnen er dessuten akompagnert av 2 eføyer som vi forventer skal gå amok og vokse helt til topps i løpet av 2011.

I skyggen bak benken: Landås' lengste blomsterkasse?  - Foreløpig bebodd av eføy og blåregn

Le-veggen er perfekt så lenge Blåregnen blomstrer på forsommeren, men det blir liksom litt for kjedelig og fargeløst midt-sommers? Dette til tross for at Blomsterstjernens favorittfarge er grønn. Hva sier du kånemor? Er du ikke enig i at vi trenger litt mer fyrverkeri i bunn?

Vel... orange-brun Tagetes trenger dog
litt mer tid før den kommer helt inn i
varmen her hos meg...
I fjor begynte Blomsterstjernen så smått å få ulovlige, forbudne tanker om en blomster-sort han vanligvis hater som pesten... Men sånn går det når man leser for mye i "Hagen For Alle" og "Norsk Hagetidend". De klarer å fremstille de mest lugubre blomster på en fin måte, og plutselig er man hektet! Mitt endelige mål er til slutt å elske samtlige av verdens blomster... Kanskje med unntak av Tagetes?

Ugggh... Jeg blir helt  uvel i kropp og sjel av å kikke på de ufyselige orange-brune tagetesene! Kan noen vennligst fjerne det bildet fra min blogg snarest!?! Eller vent litt... De er jo ikke sååå ufyselige allikevel? Jo! Skjerp deg Blomstermann! Unnskyld...

Tilbake til "Landås' lengste blomsterkasse"... Blomsten jeg i det siste har hatt ulovlige fantasier om er slettes ingen ekkel blomst, snarere heller det motsatte. Men jeg har nå alltid irritert meg over at den må graves opp om høsten samt at den som oftest selges som puslete kjedelige dvergvarianter på Plantasjen. Dessuten irriterer det meg grådig at alle proffesjonelle blomsterfolk konstant tiltaler den ved sitt vitenskapelige navn og ikke det folkelige... Men heldigvis har vi Zimtrade, som pumper ned postkassen min med kataloger året rundt. Og der åpenbarer det seg helt nye verdner for denne tidligere forhatte blomster-sorten... Ja det er vel på tide å røpe dens navn?

GEORGINENE! (Eller "Dahlia" som blomsterproffene liker å tiltale dem...Det tok forøvrig flerfoldige år før jeg skjønte at Dahlia og Georginer var samme blomst...)

Ja kånemor. Med bakgrunn i bloggtittel og åpningsbilde, kom det kanskje ikke som et sjokk dette her? Men mitt forslag er, tro det eller ei, å plante 4-5 georginer i forkant av av eføy og blåregn. Hold an! Jeg ser du rynker på nesen. Forståelig nok. Du har jo selv vært av samme oppfatning som meg og kalt dette for bestemorsblomster... Men la meg innvie deg i min nye Georgine-verden!

Jeg registrerte forørig i kommentarene til "Når mannfolk går amok i frøkatalogen" at mine mest blomsterproffe lesere mente at Zimtrade absolutt ikke var blant de billigste aktørene i bransjen? Men for dumsnille amatører som oss, som handler i relativt små monn, gjør de susen enn så lenge. Zimtrade leverer nemlig et svimlende utvalg av høye pompøse georginer jeg aldri har sett førut! Som stormannsgal ble jeg rett og slett vill i blikket da det gikk opp for meg at det fantes georginer som kan bli godt over meteren høye... Ved første øyekast var det nesten umulig å velge ut kun 4-5 stykk. Men jo mer jeg kikket i katalogen, jo strengere ble kriteriene. Uheldigvis havnet den til slutt på "Det visse sted" (toalettet - for nye lesere). Følgelig utviklet det seg etter hvert svært så strenge kriterier for de perfekte Georgine-valg...

Blomsterstjernens Georgine krav:
  • Blomsterhøyde minst 90 cm!
  • Yndig tradisjonell georginefasong (ikke kuleform)
  • Farger i det søte spekteret mellom hvitt, lilla og rosa
  • Unngå spraglete blomster
Og vips var utvalget kraftig redusert.... Nesten litt for redusert kanskje... Var det i det hele tatt noen georginer som oppfylte alle mine krav? Høydekravet hadde selvsagt førsteprioritet! Etter at samtlige Georginer med høyde lavere enn 90 cm var fjernet fra listen sto jeg igjen med et 20-talls georginer å velge blant. Men det var jo som sagt flere kriterier som skulle tilfredstilles...

La oss først se på alle Georginene som IKKE gikk videre på tross av sine svulstige høyder:
(samtlige bilder er lånt fra zimtrade)

Søt nok, høy nok og vel så det (110cm)
Men litt tufsete i fasongen?
ANEMONE DAHLIA 'Lambada'

Hallo!?! Leste du ikke hva jeg skrev om Tagetes?
Nei takk!
DAHLIA 'Jescot Lingold'
Absolutt spennende og forlokkende!
Men litt for moderne fasong og farge?
DAHLIA 'Night Butterfly'
For rød, for mørk!
DAHLIA 'Arabian Night'
For spraglete!
DAHLIA 'Kid Creole'
For gul!
DAHLIA 'Lady Darlene'
For brun!
Aldri i livet! Nok en Tagetes-kopi!
DAHLIA 'Maxime'
For julete...
 Alt for spraglete! Vi skal ikke ha karneval!
DAHLIA 'Santa Claus'
Fin farge og høyde, men dessverre helt feil fasong!
POMPON DAHLIA 'Recco'
Trenger jeg si mer? Feil farge, feil fasong, feil, feil, feil...
POMPON DAHLIA 'Sylvia'

Tja.. Øhh. Var det egentlig flere georginer igjen i katalogen? Eller havnet samtlige utenfor mine kriterier? Vel, om man legger godviljen ekstra godt til står jeg kanskje igjen med 8-9 kandidater som forhåpentligvis kan gjøre susen. Følg med nedenunder...


La oss se på kandidatene som slapp gjennom nåløyet:


Strengt tatt feil fasong...
 Men frekk farge og frekk høyde (120 cm)!
CACTUS DAHLIA 'Purple Gem'
Egentlig både feil farge og fasong, men allikevel tiltalende.
DAHLIA 'Cabana Banana'
Skjønn, selv om gulfargen egentlig ikke sto på handlelisten
Men skarve 85 cm på strømpelesten... Holder det..?
DAHLIA 'Jowey Gipsy'
Se her ja! Et prakteksemplar! Alle kriterier oppfylt!
Et must?
DAHLIA 'Sir Alf Ramsay'
Ren, elegant, svulstig! Samtlige kriterier avkrysset!
DAHLIA 'Snowcountry'
Feil farge og tendens til spraggel, men litt søt?
DAHLIA 'Caribben Fantasy'
Jepp, jepp, jepp, jepp. Samtlige kriterier i boks!
DAHLIA 'Lilac Time'
Et tvilstilfelle.
Utvilsomt spraglende, men det er noe med den...
DAHLIA 'Prince Carnaval'

Og tilslutt må jeg bare ha med denne lille bonusblomsten:

Den søteste av de alle? Perfekt for øyet!
Men skarve 50 cm er dessverre...
 laaaaangt under Blomsterstjernens høydekrav!
Kunne den stått på en krakk kanskje..?
DAHLIA 'Bisty'

Hvorfor skal det være så fryktelig vanskelig å velge?
Er det virkelig sant at Georginene kan bli høyere enn en meter?
Hvor mange Georginer trenger man egentlig i en 180 cm lang kasse?
Skal man ha flere av samme sort eller kun forskjellige varianter?
Vil kånemor i det hele tatt ta i mot mine Georginedrømmer?
Var hele dette innlegget helt bortkastet?

HJELP MEG!!!

God helg Kånemor...

fredag 4. mars 2011

Interiørblogging for småfugler

Ja nå er dere sikkert mektig lei av å lese om småfugler her på Blomsterstjernebloggen? Men det er nå en gang sånn at for meg er småfuglene vinterens sommerblomster... Skjønte dere den?

Å ikke ha småfugler i sitt eget fuglehus mens naboens fuglehus bugner, er som om naboens hage skulle være overfylt av de vakreste sommerblomster mens min egen hage var overgrodd av skvalderkål! Tenk litt på det før dere maser etter mindre stoff om småfuglene og mer om storfuglene!

Tilbake til dagens tema...

Dere har helt sikkert har lagt merke til er at det er skremmende lite interiørstoff på internettet myntet på disse yndete småfuglene? Helt korrekt. Men ikke nå lenger!

Les verdens første interiørblogginnlegg for fugler på villabloggen:

Om du er en av dem som rett og slett ikke gidder å lese mer om disse småfuglene, kan det i det minste være bryet verdt å få med seg Blomsterstjernens verdensrekord i lang billedtekst? Jamfør artikkelens femte siste bilde...

God fredag!

Mvh
B*