Jackmanii-tvillinger under falsk flagg med falsk pass

Blomsterstjernen hadde lenge hatt en lumsk mistanke om at det fantes en og annen falsk følger i rekkene her... Og forrige ukes noe kontroversielle klimatorisinnlegg var i så måte ment å skulle skille klinten (nei ikke klitten) fra hveten. Han ville rett og slett fjerne daukjøttet!

Men til sin store glede (og overraskelse) viste det seg at den grandiose majoriteten av lesere er beinharde, robuste, ihuga og ikke minst ekte Blomsterstjernekjennere! Rett nok mistet vi ett "medlem" via Google og en "liker" på Facebook, men hva gjør vel det når man nå sannsynligvis sitter igjen med den ypperste eliten av norske blogglesere?!? "The fabulous 94!?!"

Til tross for forrige ukes forviklinger i bed og seng er vi vel alle enige om at det er laaaangt koseligere å putle på med klematis enn klitoris? Ihvertfall på høylys dag. Skjønt diskusjonen raste, og kommentarfeltet ble fylt til randen av gode tips i alle himmelretninger... 

Men fremdeles er Blomsterstjernen en smule engstelig med tanke på kommende sesong... Og som jeg bebudet forrige fredag tenkte jeg derfor å utdype litt mer om mitt problembarn i dagens innlegg. Klematisen altså...

Clematis Jackmanii - 16. januar 2012, kl 13:37

For når man da godt og vel 20 år etter forbannelsens ultimate klimaks endelig turde å se en klematis i øynene igjen, var det ironisk nok syndebukken over alle syndebukker; "Clematis Jackmanii" som skulle bli Blomsterstjernens første kandidat... Til alt overmål ble et tvillingpar innkjøpt for å orkestrere den tilkommende roseportalen av New Dawn.

Tanken var jo at mormors kløktige jackmanii-fingre hadde gått i arv. Men neida slike egenskaper hopper tydeligvis over et ledd i ny og ne. Og der sto jeg igjen med morfars værbitte snekker-fingre isteden! Vel og bra, men ikke når man skal putle med klematis... 

New Dawn i blomsterfattig grønn harmoni med et par tufse Jackmanii-tvillinger.
P.S. Høyblokkene i bakgrunnen er selvsagt retusjert inn i Blomsterstjernens ellers så landlige omgivelser.

Men fingrene til tross klarte vi allikevel å få klematisen på venstre flanke i blomst (ihvertfall i sin første sesong). Så får vi heller ta med en klype salt at fargen ikke akkurat ble dyp lilla som mormors vidunder fra 89-sesongen... Nei her var det snakk om en rosa stripete luring, vakker som sådan, men tydeligvis måtte jacmanii-tvillingene være to-egget!?! Eller var det rett og slett en klematis med falsk pass Blomsterstjernen hadde fått i hus? Muligens en forkledd Nelly Moser eller en annen stripete fengselsfugl?!? (Dessverre nektet den å la seg avbilde)

Men det skal uheldigvis langt mere til før Blomsterstjerner tar skrekken... Følgelig har både Mrs Cholmondeley, Rouge Cardinal, Montana Rubens og Ville de Lyon virkelig fått kjørt seg i bratthenget på Landås. Og alle har det til felles at de nekter å blomstre! Ihvertfall i sesong nummer 2, 3 og 4... Og i skrivende stønn er sesong nummer 5 allerede godt i gang!!! Minst to måneder for tidlig!!! Sjokk & Vantro...

Det er for så vidt helt greit, og nesten forståelig at primler, juleroser og snøklokker så smått begynner å røre på seg med tanke på at de skal rekke å blomstre i tide. Men at klematiser i hopetall står opp "midt på natten" synes undertegnede (og mange med meg) er aldeles UHØRT!!! 

Men aller verst er det nok for "mor Mrs Cholmondeley"! Istedenfor å blomstre valgte hun i høst å heller dra knoppesprengt og yppig rett på nachspiel! Og typisk nok har Cholmondeley-barna nå begynt å våkne lenge før mor en gang har kommet seg i seng!

Mor Cholmondeley valgte å holde nachspill på loftet.
Litt segen i fleisen, men fremdeles våken...
Her avbildet i pirrende dans sammen med 2 yngre kavalerer
(og en sjalu krabat nederst til høyre?)

Samtidig litt lenger nede i underetasjene...
16. januar 2012 kl 13:39..
"Mamma?!? Jeg er våken! Er det morgen nå?"

Vi aner alle hvilket forferdelig år mor Cholmondeley har i vente, med hodepine, blå poser under øynene og konstant kvalme... Heltinne om natten, heltinne om dagen...

Clematis Montana Rubens var heldigvis smart nok til å dra hjem tidlig fra festen. Fremdeles nyter hun sin skjønnhets-søvn mens det buldrer og braker i millioner av barne-knopper litt under henne. De venter bare på mors signal om å eksplodere i et inferno av lyserosa kulør en gang i mai? (om de da endelig føler for å debutere i sin tredje sesong?)

Montana Rubens - i ellevill klatring oppover to roundup-trakterte asketrær

Mer gledelig er det kanskje at Ville De Lyon endelig ser ut til å ligge svært godt an med tanke på å blomstre, for første gang noensinne! Spirene har vanligvis blitt slukt levende av mannevond brunsnegl! Men i sitt fjerde forsøk har den allerede i midten av januar optimistisk begynt å sette knopper på fjorårets greiner! Innsatsviljen skal ihvertfall ingen ta fra den... 

Ville de Lyon de Landås
16. januar kl 15:39

Hagesesongen er med andre ord i full sving på en av verdens bratteste tomter! Og allerede i januar har Blomsterstjernen tilegnet seg årets første nye hagekunnskap! Han vet nå med sikkerhet at Ville de Lyon kan betraktes både som klasse 2 og klasse 3! Fantastisk! Men hva hjelper vel det når man vet at det antageligvis hviler en forferdelig forbannelse over Blomsterstjernens klematisfingre??? 

Eller kan det vidunderligste ha skjedd? 

Kan forbannelsen være brutt nå som han endelig har stått frem med sine pubertale forviklinger?

God helg!

Lystladne håpefulle hilsener,

P.S. Apropos de 94 vaskekte følgerne... Er det ikke på tide at vi runder 100? Jeg kan ihvertfall love såpass at så snart vi teller 100 i følget skal jeg sporenstreks trekke en tilfeldig vinner blant dere! En superhemmelig premie vil etterhvert dale ned i den heldige postkassen...

P.P.S. Jada... Jeg vet at dette innlegget ble alt for langt... Om forladelse...