EKSTRA!!! Alvorlig Valentines advarsel..!

Blomsterstjernen gruer seg allerede... Kun 4 ørsmå dager gjenstår før vi nok en gang står ansikt til ansikt med årets mest ambivalente dag... igjen! Dagen som jentene formelig elsker og mannfolk uformelig hater!

VALENTINSDAG...

Den føles så påtvungen, så falsk, så amerikansk?!? Og minst like sløkket som Helloween! Nei takke seg til uskyldige julebukker og trauste kjøttkakefulle morsdager! Selvvalgt, ekte og norsk! Men i dagens moderne samfunn er det nå likevel blitt sånn at man møtes av iskalde skuldre hvorhen man snur seg dersom man skulle finne på å "glemme" denne fruens dag, den 14. februari.

Og Blomsterstjernen kan ikke fordra kalde skuldre, det er noe av det verste han vet... I fjor tok han seg derfor kraftig i nakken (og skuldrene) for å gjøre sitt aller ypperste innen tilfredsstillelse av sin lokale Frøken Valentine. Det skulle han aldri ha gjort...

Han hadde nemlig en vag formening om at konemoren ville sette pris på morgensøvn, barnepass og sjokoladekake... Men så feil kan man ta...

Men dette ante vi dessverre lite om klokken 6:01 den 14. februar 2011...  Undertegnede lot derfor konemor sove noen ekstra morgentimer denne herlige dag. Og godt forsterket med en 11 måneders blomsterprins og en 44 måneders blomsterprinsessemens gjøv det tre-manns "sterke" kokkepanelet løs på en noe avansert sjokoladekake som etterhvert forhåpentligvis ville overraske den uthvilte...

Kaken så aldeles nydelig ut i kokeboken! Den perfekte Valentinskake!!! Luftig dobbel bunn fylt med deilig brun sjokoladekrem, overtrukket av hvit sjokolade-lasur og garnert med lekre løvtynne sjokoladeskav...

Og lenge gikk også kakebakingen som en drøm!

For til tross for 20 "hjelpende" mixmaster-fingre i alderen 11-44 måneder klarte man likevel å fremstille en luftig og leken kakedeig relativt fri for epidermis og kjøttrester..? Og siden det nå var snakk om elskovens store dag fant Blomsterstjernen ut at han heller ville bake i en romantisk hjerteform enn i en kjedelig rundform. Bonusen var at blomsterprinsessen fikk lov til å bake sin helt egen minikake av røren som var til overs. Så langt alt vel! Og klokken hadde knapt rundet 7:30... Vi var i god rute!

Mens kakene fikk kjøle seg ned i rekordtempo ute på altanen (godt innsullet i fugle- og rotte-trygg innpakning...) satte det trehodete kokketrollet i gang med å snekre i stand det deilige sjokoladefyllet. Men uansett hvor mye man fulgte kake-oppskriften ville rett og slett ikke sjokoladekremen stivne!!! Og uansett hvor mye man fulgte barnepass-oppskriften sutret og gnålte den 11 måneder gamle kokken hull i hodet på den eskalerende frustrerte! Klokken var allerede passert 8:30!

Det var ikke annen råd enn å tvangsinnlegge den minste "Bukkene-Bruse" i barnevognen! Svetten piplet, klokken tikket og tiden gikk! 8:47... Vi måtte jo bli ferdige før mor våknet!!! Nei her var det bare til å kjøre i gang det gode gamle melis-trikset... atter en gang. For det er jo en kjensgjerning at om man bare tilsetter tilstrekkelig med melis vil det jo før eller siden bli stivt? Men den kjensgjerningen er nå avskrevet en gang for alle!!! Noter dere det...

Selv ikke tilsetning av 2 kg melis og minst en halv liter med svetteperler fikk sjokoladeblandingen på bedre tanker! Selv om sukkerprosenten på diskret vis nå hadde sneket seg over imponerende 99% fikk man ikke under noen omstendighet sausen til å minne om krem...  Etterhvert begynte man å innse at kaken nok ikke kom til å bli like visuell fasjonabel som fasiten i kokeboken...

Pytt la gå! Smaken er jo det viktigste?!? Og om ikke annet, så hadde ihvertfall Blomsterstjernen tilsynelatende fremstilt en av verdens smidigste (og søteste) kremer... Den fløt ut i alle retninger, og kun noen skarve mikroliter klarte å karre seg fast på selve kaken! Men det "positive" var jo at man fikk prøvesmakt ørlite på fyllet før det suste av kakefatet, ned på kjøkkengulvet og videre ned i Nattlandsveien! Det knaste i munnen av søtnet sukkerbit og høylydt jamring fra Karius og Baktus i inverst diabetesanfall!

Jaja. Men kaken skulle fullføres samme hva! Det var selvfølgelig helt uaktuelt å gi opp selv om klokken begynte å nærme seg halv elleve med stormskritt!!! Nå gjaldt det bare å kamuflere den mislykkede brune sjokoladekremen... Topplokket ble lagt på og hvit sjokoladesaus ble snurret i hop etter alle kunstens regler... Men kunst er dessverre VANSKELIG å forstå seg på...

Det skulle nemlig vise seg å være helt umulig å finne optimal platetemperatur for smelting av hvit uskyldsfull sjokolade... Og til alt overmål bråvåknet den minste "Bukkene Bruse" fra sin søte (og ikke minst stille) søvn midt i seansen. Aldri før hadde et menneske vært raskere tur-retur mellom kjøkken og barnevogn!?! Likevel svidde sjokoladen seg! Men det merket man selvsagt ikke før 20 barnefingre igjen skulle "hjelpe" med å røre i gryten... Og vips var deilig svidd sjokoladesmak forflyttet rundt i hele den en gang så hvite blandingen. Nå lignet den mer på beige mokka, for ikke å si Jotun 1392 - "Gul Antikk"...

Men som sagt! Posten skulle frem!!! Og her var det selvfølgelig bare til å fortsette i ufortrøden stil... Et fint lag av svidd "gul antikk" fungerte heldigvis ypperlig som kamuflasje, i hvertfall for synsansen... Verre var det med smakssansen.... Laaaaaaaaaangt verre!!!

Noen vil gjerne også  hevde at vi kanskje ikke hadde truffet "helt" med riktig topping heller, sammenlignet med bildet i kokeboken??? Men riktig så søtt ble det ihvertfall, også bokstavelig talt...

Og da vi endelig vare klare for å vekke den "sovende" Frøken Valentine var det nesten blitt 15. februar... På sedvanlig bursdags-aktig vis hadde hun latet som hun sov i påvente av den store overraskelsen som etter lydene og luktene å dømme var i emning. Men at det skulle ta sååååååå uhorvelig lang tid var kanskje litt i overkant!? Det var derfor en noe mør og putemerket konemor med tendens til tredjegrads liggemerker vi dro med oss ned på kjøkkenet rett før det igjen var leggetid.

Men overrasket ble hun! Lillebrors bleie sto på spreng etter 12 timers pause fra stellebordet, og kjøkkenet så ikke ut! (selv ikke i begynnende måneskinn...) Sjokoladeflekker i alle Jotuns fargenyanser hadde pyntet opp samtlige kjøkkenskap og overflater.

Og kaken? Ja den smakte selvsagt verre enn PYTON!!!

Svidd sukkerkulørt sjokolade i kombinasjon med liggesår avbefales på det kaldeste!!!!

Men en stolt 44 måneders blomsterstjerneprinsesse kunne ihvertfall presentere sin egen kake, klokelig nok fri for hvit brent glasur! Den smakte vel sånn noenlunde, ja dersom man har sansen for dobbel-sukrete sukkerbiter på en seng av melis...

Ja dette var altså ment som et alvorlig Valentinsdags advarsel til alle mine mannlige lesere (ja det vil vel i grunnen si deg Stein?). Man må rett og slett innse sine begrensninger i dagens travle samfunn... Noen ganger kan det være vel så bra med litt mindre morgensøvn, litt bedre barnepass og ferdiglaget rullekake fra Rema 1000...

Kvalme hilsener fra en som antageligvis har laget sin siste Valentines kake (for en stund)...

P.S. Dette innlegget fikk langdistanse-dispensasjon da det dessverre var umulig å kortfatte historien.

P.P.S. Finnes det flere med Valentine-liggesår der ute? Del gjerne historien her! Ingen sladrer...