Livet kjører Mercedes - DEL 2, 3, 4 og 1000

Helt siden forrige fredag har jeg regelrett blitt nedgravd i milliardvis av imaginære forespørsler om å lansere del 2 av denne heseblesende førjulsodysséen litt tidligere enn planlagt!?! Folk har bedt på sine knær, de klarer bare ikke vente til den offisielle blomsterstjerne-fredagen. Mange har mistet nattesøvnen, dagdrømmen, livsgnisten og julestemningen! Livet blir meningsløst og sekundært når man går rundt og bekymrer seg for om denne Blomsterstjernen må nedverdige seg med flatt hår i viktige tyske forsknings-kretser. Mens atter andre lurer seg gul og grønn på om han i det hele tatt får Mercedesen i gir, riktig gir vel og merke... Riktig automatgir...

Men som dere sikkert vet skal det ekstremt mye til for at Blomsterstjernen publiserer andre dager enn fredagen. Da snakker vi årsaker som Force Majure, vårjevndøgn eller russisk nyttårsdag. Selv Kongen i statsråd sliter med å påvirke dette i noe særlig grad. Men kjære lesere! Dere har overlevd! Det er atter en gang fredag! Del 2 kan snart begynne!

Også Del 2 svøpes inn i hagebilder fra sommeren som var. Ja den som man trodde var helt elendig, men som kanskje ikke var så aller verst når alt kom til alt allikevel? Og for nye lesere anbefales det på det aller kaldeste å lese DEL 1 først...

VIKTIG RAPPORT:

Hvordan 25 milliliter snudde livet på hodet...

(DEL 2, 3, 4 og 1000)

Da vi så sørgmodig måtte forlate Blomsterstjernen forrige uke satt han der så fortvilet, ene og forlatt, i førersetet på en innrøykt gigantisk Mercedes der alle knapper, hendler og spaker var endevendt i forhold til det man var vant med. Kaldsvetten silte, røykelukten kvelte. Det føltes som om noen hadde satt hjul på røykbulen Garage i 1999, ja før røykeforbudet. Blomsterstjernens nærmest umulige oppgave var å manøvrere rockepuben ut av Frankfurts vei-labyrint med helsen i behold!

Det var kanskje også en liten strek i regningen at han aldri hadde styrt etter GPS, og heller aldri hadde kjørt på autobahn... Men sakte men sikkert begynte han å skjønne forskjell på spaken for blinklys og spaken for automatgir... I lusefart sniglet han seg fremover i vei-labyrinten kakofonert av striks tysk fløyting fra bilene  bak, og foran. Her gjaldt det tydeligvis å følge svært nøye med når GPS-damen instruerte! "Turn left in 50 meters". Blomsterstjernen talte; 10, 20, 30, 40, 50! Hev seg så inn første og beste venstresving! NEI!!! GPS-damen fortsatte like rolig: "Please take a U-turn if possible". Den fly- og båt-vante Blomsterstjernen hadde tradisjonen tro talt i fot istedenfor i meter og følgelig svingt inn alt for tidlig..! For en tragedie.

Men bare det å ta en u-sving med denne enorme doningen skulle vise seg å bli en nærmest umenneskelig jobb! Etter vel en time med ratting frem og tilbake fikk han da snudd Mercen. Han var tilbake på sporet! Problemet var bare at man selvfølgelig hadde glemt den forrige beskjeden fra GPS-damen... Hva sa hun?!? "Turn left"?, "Turn right"?, "Turn on"?... Og på ren trass formelig nektet hun å gjenta beskjeden, uansett hvor mange knapper det febrilsk ble trykket på. Igjen måtte man gamble, med hårsveisen som innsats. Uten å blunke vrengte Blomsterstjernen rattet til høyre, og bilen lystret på et tusendels sekund. GPS-damen fortvilte, igjen... "Please take a U-turn if possible" gjentok hun, fremdeles med stoisk ro...

Og sånn gikk de neste timene... Men etter 24 runder rundt terminal Einz, 7 runder rundt Terminal Zwei og 18,5 runder rundt Terminal Drei klarte han endelig til slutt å forville seg inn på Cargo-området og deretter ut en bakvei og mot alle odds rett inn i autostradaens 130-sone..! Dette gikk jo som en drøm! Endelig kunne man skimte et lite smil i munnviken på GPS-damen. Back on track! Og fremdeles var det forholdsvis mye diesel igjen på tanken...

Blomsterstjernen hadde nå kun 2 tanker i hodet!

- Nr 1: Få med seg alle GPS-damens instrukser til punkt og prikke, og adlyde dem!

- Nr 2: Se seg om etter en frisør eller i det minste en godt utrustet dagligvarebutikk langs veien...

Ja som dere sikkert husker fra Del 1 så reiste jo Blomsterstjernen voks-løst denne gangen! Hårvoksen var utrolig nok 25 milliliter for stor for sikkerhetskontrollen på Flesland. Men heldigvis hadde vi 17 mil med autostrada foran oss og antageligvis millioner av frisørsalonger langs veien... Automatgiren la seg i åttende gir og Mercedesen lystret elegant der den dundret av gårde i 140 km/t, helt lovlig!!! Kilometertelleren gikk amok! Milene suste! 17, 16, 15, 14, 13, 12... En frisør?!?! Nei - forlystelseshus. 11, 10, 9, 8, 7... En frisør??? Nei - nok et forlystelseshus. 6, 5, 4, 3, 2, 1 ???!!!???

"Please turn left in 50 meters"! Å nei!!! GPS-damen var fremme allerede!!! Hjeeeeeelp!!! Men å bremse ned fra 140 til 20 km/t på skarve 50 meter skulle vise seg å bli en smule strabasiøst... Håpet var jo at det selvsagt ville være en slak, myk avkjørsel fra motorveien... Men neida! Her langt, langt ute på det tyske bondelandet hadde de laget avkjørselen nærmest som en traktorvei med 180 graders u-sving!!! Det hvinte i bremser nærmest som ved en invers lydmur gjennomtrengelse. Blomsterstjernen ble stiv av skrekk og adrenalin! Men på mirakuløst vis klarte han å holde den elegante Mercedesen innenfor de hvite veimarkeringene. Han følte seg som Bånn, James Bånn.

Sjokkerende nok hadde det ikke vært en eneste frisørsalong å se de siste sytten mil! Og verre skulle det bli... Hotellet der Forskerstjernen (Blomsterstjernens alterego for anledningen) var booket inn på befant seg så avsidesliggende det var mulig å komme... Var de kommet til verdens ende, ja der Askeladdens raske venn hentet vann fra på 7 sekunder? Uansett var det svært lite som tydet på at man i disse krinser var vant med hårvoks... Ihvertfall ikke grønn hårvoks!!! Antageligvis brukte de kumøkk, og det kun når de skulle på dans - Tyroller-dans.

Våre 2 antihelter gikk derfor slukøret og utmattet til sengs den kvelden i trygg visshet om at de neste morgen måtte vandre ut i verdens lys uten så mye som et nanogram hårvoks i luggen. Natten forløp seg naturlig nok via spasmer, svettetokter og jamrelser.

 Var det kanskje slik neste dag ville forløpe seg?
Blomsterstjernen til venstre, Forskerstjernen til høyre i en forsamling tyske professorer???

Neste morgen "våknet" Forskerstjernen (Blomsterstjernens alterego for anledningen) opp med århundrets fyldigste poser under øynene. Ja antageligvis kan vi også inkludere forrige århundre? Flathårede maretokter hadde ridd ham natten gjennom, uten sal og bissel! Men undrenes tid er tydeligvis ikke over! Morgenstund har heldigvis gull i mund!!!

Det viste seg nemlig at Blomsterstjernen hadde glemt igjen en ørliten slump av en eldgammel hårvoks helt nederst i toalettbagen!!! For en sensasjon! Nå står nok dessverre ikke verden til påske! Men typisk nok skulle gleden fort gå over i ny fortvilelse... Uansett hvor mye han trykket på tuben klarte han bare ikke få ut den livsviktige lille klatt! Men han kunne likevel fornemme at det var "liv" der inne. Han slang de posede øynene over skuldrene og tok tuben med seg utenfor. Elegant rygget han Mercedesen sakte over tuben. Endelig kom forløsningen! Riene var i gang!!! Vannet gikk! Og ikke lenge etter kom det en velskapt liten hårvoks-pjokk til verden!!! Makan til lykkerus...

Håret var reddet! Dagen var reddet! Messen var reddet! Vel... det var bare et lite problem... Messen startet om 7 minutt! Selv ikke GPS-damen kunne love kortere kjøretid enn 12 minutt via fartsgrensefri motorvei... Men hva gjorde vel det? For en stakket stund var både tid og sted glemt. Håret satt som en kule, finbuksen hadde beholdt pressen og Mercedesen gikk nærmest i ett med Forskerstjernen, eller Blomsterstjernen. De følte seg begge to som Prøyssiske konger der de elegant triumferte seg nordover mot Nonnweiler og Otzenhausen...

Vel fremme (etter 11 minutt!) håndbrekksladdet de bilen på plass og hesebleste seg inn i symposiumets lokaler... Hæ? What? Was? Det var nærmest folketomt!!! Var de kommet feil? Fantes det flere steder som het Otzenhaus i Tyskland? Kaldsvetten og varmsvetten silte nedover de trøtte blå øyeposene... Men neida. Det viste seg til alt hell at hele symposiumet hadde blitt forskjøvet 30 minutt, og plutselig var Forskerstjernen forvandlet til den pliktoppfyllende presise publikummer. Ja dere vet disse som alltid møter opp i god tid før forelesningene begynner og som alltid er alt for godt forberedt..?

Nå har jeg heldigvis ikke tenkt å referere samtlige 59 forelesninger her på Blomsterstjernebloggen, det kan  Forskerstjernen heller få fortelle om i et annet og mer passende fora. Men jeg kan si såpass at forelesningene foregikk utelukkende på tysk, og at dette selvsagt bød på en og annen utfordring ettersom undertegnedes tysk-kunnskaper kun stammer fra "Derrik - die kriminalpolizei" og RTL sine nattsendinger... Jeg var selvsagt så "smart" å velge kunstnerspråket fransk på skolen... Skal virkelig si jeg har fått bruk for det...

Okey. Tilbake til konferansen. Forskerstjernens primære mål var å få i stand et møte med en navngitt kvinnelig ekspert, som i følge henne selv ville være svært lett å kjenne igjen i forsamlingen... Forskerstjernens noe tynne gjenkjenningsgrunnlag hvilte utelukkende på et gammelt passfoto som eksperten promoterte seg med på sin hjemmeside. Tydeligvis et eldgammelt passfoto fra 80-tallet!!! Det var nemlig heeeeelt umulig å finne noen som i det hele tatt kunne minne, selv om man myste aldri så kraftig med øynene...

Så da måtte man i gang med den litt mer lugubre Plan B; studering av navneskilt. Dette er for så vidt helt legitimt så lenge det er en mann man er på jakt etter. Men dette forandrer seg radikalt når en kvinne blir objektet... Av en eller annen toskete grunn er det nå en gang sånn at disse navneskiltene alltid blir festet i brysthøyde... (eller i den høyden brystene ihvertfall burde ha vært, eller en gang var...). Så den som måtte gå rundt og studere "brystene" på alle kvinnelige eksperter og professorinner i forsamlingen, ja det var meg! For første gang i livet helt motvillig... Ja direkte pinlig var det!!! Tenk om de misforstod?!? Tenk å bli tatt på fersken i å luske på gråhårede professorinners bryster. Ja det skulle virkelig tatt seg ut...

Men uansett hvor mye jeg studerte, både diskret og udiskret, var det helt umulig å få øye på navneskiltet til min ventende ekspert. Var jeg blitt lurt? Var jeg offer for en tysk utgave av "smil til det skjulte kamera"? "Lächeln für die versteckte Kamera"... Selv ikke etter 7-8 forelesninger og en kaffepause var den forjettede damen dukket opp i mitt åsyn. Oppgittheten tok overhånd. For å gjøre det hele enda litt bedre hadde forelesningene nå tilsynelatende dreid over på et fagfelt som var langt utenfor min horisont, og det att på til på tysk...

Dette i kombinasjon med den usannsynlige trøttheten Forskerstjernen allerede hadde opparbeidet seg gjennom nattens marer om manglende hårvoks gjorde tilstanden verre enn uutholdelig! Kroppen kriblet og vred seg av surstoffmangel!!! Han måtte ut, ut, UT!!! Ved første og beste anledning ålte han seg ut langs gulvet, forhåpentligvis helt ubemerket? Han var fri! En fri mann!!! Men uten hårvoks... Nei, nei, NEI!!! Trøttheten hadde jo helt fortrengt at det nå var ettertrykkelig tomt i hårproduktkomitéen hjemme på hotellet. Her var det bare til å utnytte tiden maksimalt! Hvorfor ikke kombinere forelesningspause med fornyet jakt etter hårvoks?!? En ny dag med nye muligheter! Trodde han...

Aldri før har det føltes så deilig å sette seg inn i en innrøykt, for ikke å si utrøykt Mercedes! Det var nesten som om Blomsterstjernen var begynt å bli avhengig av passiv røyk. Måtte han innlegges? Det begynte virkelig å lukte storkar av den norske delegaten. Det var nesten så han vurderte å fyre opp en sigar selv! Det føltes som om Mercen nærmest krevde det? Kjøretøy skaper folk!

Påvirket av den ukledelige storkarsfølelsen trykket han gasspedalen i bånn og suste som en rakett ut fra messeområdet på desperat jakt etter hårvoks! Han trålte opp og ned hver eneste gate, sidegate og blindgate i både Otzenhausen, Nonnweiler og landsbyene omkring... Men ikke en eneste frisør, apotek eller matbutikk å se!!! Hva?!? Var alle her selvforsynt fra eget gårdsbruk? Var det ingen i mils omkrets som av og til følte for en bit Toblerone, HaPå eller litt hårvoks en gang i blant? Blomsterstjernen var sjokkert! For ikke å si rystet!

Men akkurat da han skulle til å kapitulere, nok en gang, skimtet han noe som kunne minne om et "kjøpesenter" nesten rett ved siden av messelokalene! For en ironi! Han så på klokken.... Ojsan. Neste forelesning begynner om knappe 3 minutt... Han vurderte det likevel såpass viktig å få tak i hårvoks at han unnet seg en superrask smugtitt i den lokale matbutikken. Butikken var stor og stappet av tyrollerpølse og tyrollerbrød. Mens hyllen for mandige skjønnhetspleieprodukt var redusert til ca 5 kvadratcentimeter. De hadde kun ETT eneste produkt for salg... En svæææææært tvilsom hårgele til den nette sum av 1 Euro!!! Hallo? Kr 7,90 for en tube gele??? Den kunne da umulig virke?!? "For extra weak hold..?"

Men Blomsterstjernen hadde ikke noe valg... Han var desperat! Han var jo livredd for å måtte reise flathåret hjem til Norge neste morgen. Noe så dumt!!! Han grabbet derfor diskret til seg hårgeleen og luntret mot betalings-skranken. Det gikk et sus gjennom forsamlingen da de så hva denne mannen hadde til hensikt å handle... De hadde tydeligvis ikke sett på maken! Blomsterstjernen dro frem VISA-kortet for å belaste med en smertefull Euro. Men neida! Butikkdamen ville ikke se snurten av VISA i denne butikken, kun Deutsche Bank var godt nok... Slagordet ljomet i hodet: "The future takes VISA"... Kjøss meg!!!

Men men. Det var ikke annet å gjøre enn å vende slukøret tilbake til messen, atter en gang. Trøsten var at  frisyren heldigvis ville holde dagen ut, om lykken sto en bi. Til alt hell gikk det langt bedre på seminaret nå. Tysken lød plutselig som svensk i hans ører og før han visste ord av det danset også navneskiltet til den forjettede kvinnelige eksperten i hans åsyn! Messen var komplett! Mission completed! Ja det vil si, om man ser bort fra dette bokstavelig talt voksende hårvoks-problemet...

Da seminaret tok middagspause tenkte Blomsterstjernen å gjøre et aller siste forsøk i sin streben etter den perfekte hjemreise-frisyre. En sølvgrå Mercedes ble igjen observert i unaturlig høy hastighet ned mot "kjøpesenteret"... Kunne det kanskje finnes en minibank her på landsbygden? Da ville det jo vel være mulig å ta ut 1 Euro i kontanter..? Og vips ville hårgeleen være sikret! Han prøvde å spørre seg frem, men Engelsk sto tydeligvis ikke på læreplanen her i traktene. Men han ble etter beste evne gestikulert til "rechts" og "links" i det uendelige... Og vips sto han foran en hemmelig oase for mandig tysk hår-eleganse!!!

To kolonialer tett i tett, med tilhørende minibank fra framtiden!!! (Ja den tok VISA...). Og det beste av alt: her var det hyllevis myntet på mandig hårstylisme! Sant nok var det ingenting som kunne minne om god gammel norsk hårvoks, men ellers hadde de tydeligvis alt en tysker kunne ønske seg! Hårvoks med rabarbralukt, kokoslukt, ansjoslukt, asfaltlukt etc etc... Og prisen var som vanlig latterlig lav, ca 10% av det man var vant med hjemme i Noregs land og rike! Blomsterstjernen tenkte derfor man var nødt til å kombinere 10 forskjellige tyske hårvoks for å oppnå samme slagkraft som den norske? Men han gamblet likevel med at det ville holde med 3 til å komme seg velberget hjem med flyet neste morgen...

Og neste morgen kl 5:55 sto han der parat på hotellbadet med en perfekt miks av bananlukt, kokoslukt og allehåndelukt i håret! Om han myste så det heller ikke så aller verst ut... Kanskje litt vel blankt? Jaja. Han steg deretter andektig inn i den kongelige Mercen for siste gang. Blomsterstjernen var formelig begynt å elske den intense innbarkede sigarettsigarlukten der i! Ja denne lukten han som ikke-røyker tidligere ikke kunne fordra... Man elsker heldigvis den man tukter!

Håret glinset i morgensolen og som en Prøyssisk president klampet han gassen elegant i bånn da tyskerne syntes det var på tide å oppheve 130-sonen... Er det mulig?!? Fri fartsgrense? GPS-damen og føreren var blitt dus. De var fortrolige. Før han visste ordet av det var de fremme ved Frankfurt Flughafen. 17 deilige mil unnagjort på 1-2-3 med en snittfart på rundt 200 km/t... Det føltes faktisk som om man kjørte fortere enn Usain Bolt løp i OL...

Etter en drøy time med obligatorisk planespotting i vinduskarmen på Frankfurts MacDonalds-restaurant, var han endelig klar for nok en behagelig luftetur med Lufthansa... Bortsett fra at tiden tilsynelatende hadde stått stille der i vinduskarmen med slevende munn... Alle passasjerene var nemlig boardet for lengst da Blomsterstjernen endelig rakk fram til gaten... Lufthansa hadde til alt overmål overbooket flighten og sistemann til luken fikk ikke være med flyet!!! Was? Kokoslukten, bananlukten og allehåndelukten gjorde ham kvalm! Frisyren visnet på et blunk!

"Ich musse heimen aus die Norwegen!" utbrøt den begynnende flathårede... Tiden tikket, tikk, tikk, tikk... Men undrenes tid er fremdeles ikke over! Akkurat da Bombardieren til Lufthansa startet opp motoren viste det seg at en av passasjerene ikke hadde møtt opp! Plutselig var det plass til den norske hårdesperadoen allikevel! Flyvertinnene stuet ham lynraskt inn i en folketom leddibuss og ba sjåføren ettertrykkelig beskjed om å følge fartsgrensen! Selvsagt var det fri fartsgrense også her på flyplassen!

Flyet var allerede i bevegelse da Blomsterstjernen rakk fram. Men bussen kjørte parallelt med Lufthansaen. De dundret nedover rullebanen side om side, og rett før nesehjulet løftet seg klarte undertegnede å hoppe fra bussen og over på fly-vingen. Han rakk det!!! Han ålte seg gjennom ventilasjonsanlegget og ned i sitt faste sete på rad 4. For en flytur!

Vel hjemme i Bergen føltes det som om man rygget når man kjørte i 80-sonen. Han var både fartsblind og hårblind skulle det vise seg. For da han endelig trasket inn på badet om kvelden fikk han sjokk! Hårsjokk! Den velduftende trioen av tyske hårprodukt hadde kapitulert! Håret var på en prikk lik uteligger-moten. Som om det var innsvøpt i Delfiafett! Flatt, klissete og illeluktende! Selv ikke 10 runder med Timotei hårshampo klarte å fjerne siste rest av tysk mannepleie... Ja, fremdeles den dag i dag kan man finne rester av prøyssisk storhet i Blomsterstjernens rufsete manke.

Aldri før har nok 25 milliliter fått så store konsekvenser, verken for meg eller for dere!?!

Men en ting er sikkert! Om døden kjører Porche, ja så kjører livet Merce!

Forsikringen får man når man skimter den elegante stjernen på tuppen av panseret...

Blomsterstjernen er utslitt, Forskerstjernen like så. Sikkert også dere.

Takk for turen. Takk for meg.

Hårvoksstjernen...

P.S. Var det virkelig noen som gadd lese hele Førjulsodysséen?