Stearinlys og menn...

Ja hva er det egentlig med menn og stearinlys?!?

Ingenting...

Absolutt ingenting!

Det er ihvertfall slik 999 millioner av 1 milliard kvinner oppfatter det. Og i 998 millioner av disse 999 millioner tilfeller stemmer det også ganske bra... Men det finnes som dere ser alltid et unntak, et smutthull, en avviker. Ja en og annen mandig representant som simpelthen ikke kan få nok av såkalt levende lys... Levende lys? Hallo!?! For noe tull! Stearinlys er ikke mer levende enn "levende gulv"! Selv ti-tusen år gamle mumier er livligere enn all verdens treplanker og stearinlys! Så sånn er det med den saken...

Hvor var vi hen? Jo stearinlys. Og mannfolk. For det er jo forundringsverdig at når vi snakker om flammer fra flammekastere, lynnedslag, vulkanutbrudd eller sovjetiske rakett-oppskytninger så er det aldeles midt i blinken for ekte mannfolk, men så snart flammen befinner seg på et søtt lite stearinlys, gjerne med et lite blondebånd knytt rundt, ja så er det plutselig heeeeelt uinteressant? Hvor er logikken?!? Selv i hine-dager før elektrisiteten ble oppfunnet valgte munkene langt heller å snuble rundt i stummende mørke enn å bli sett med et stearinlys i hånden...

Så er det selvfølgelig fristende å spørre seg hvor krysningspunktet egentlig går? Hva er mandig nok? Et bål? Ja det lukter mann! Fakler? Joda det går bra, så lenge den ikke brukes i fakkeltog mot strippeklubber. Store kubbelys? Nei, nei, nei!!! Da er vi med en gang langt over i "a womans world"!!!  Okey, men hva med giga-store kubbelys da? Sånn rent hypotetisk..? Tja, dersom man fikk tak i kubbelys som var godt over halvannen meter høye med 3 meter lange flammer, så kunne det nok ihvertfall begynne å bli aktuelt. Men da måtte lysene i så fall være svarte! Det finnes kanskje også formildende omstendigheter dersom lysene kan tennes med en barsk lighter? Men å bruke små hjelpefyrstikker fra Nitedals er absolutt helt uhørt i manneverden!

Vel… Det vil si bortsett fra hos disse SVÆRT få mannlige eksemplarene jeg innledningsvis nevnte. Ja disse som sliter med, og lider av en kraftig og svært uheldig dragning mot dryppende stearin... Er det en utdøende rase? Eller er det fremtidens menn vi her ser konturene av???

Uansett så kjenner jeg ihvertfall en som er midt i nedslagsfeltet... For å skåne ham for omgivelsene skal vi ikke nevne navn, ihvertfall ikke enda... Men jeg kan si såpass at dette er en mann som ikke skyr noen midler på sin vei mot å erobre verdens siste kvinnelige bastioner... 

Mannen jeg tenker på har etter sigende vært svak for stearinlys (tente stearinlys som sådan) så lenge han kan huske, og lenge før det, med 100% sikkerhet arvelig nedlastet fra morssiden…  Hans mor er nemlig så glad i stearin at hun ikke tar 5 øre for å blende ute solen sommerstid, gjerne bak dobbelpepprede lystette gardiner, bare for å fyre opp noen sprell levende lys på høylys dag!!! Hennes TV er drevet av stearinkraft, hun har stearinlys i billyktene og bruker i snitt 2 og en halv time daglig bare på å tenne opp stearinlysene i stuen. Men koselig blir det. Enormt koselig! Helt til de klåfingrete barnebarna kommer på besøk…

Denne stearingale sønnen kan vel derfor når alt kommer til alt sies å være belastet både av arv og miljø, egentlig? Og dette setter selvsagt sine dype spor. Det går forsåvidt stort sett greit så lenge det er snakk om vennepar-middager. Gjestene antar naturligvis at det bare er konemor som har jaget den antageligvis svært motvillige ektemannen ut i stuen for å tenne stearinlysene, ja så hun får litt ro og fred på kjøkkenet? Selv om de innerst inne meget godt vet at det i 99,99% av tilfellene er mannen i huset som står for salt-maten der i gården…

Langt verre er det da når denne mildt sagt stearinofile inviterer sine kompiser på flatfyllfest! For midt i blant endevendte hjemmebrendt-dunker, rødspritflasker, spybøtter og knuste Stolichnaya helflasker pynter han opp med de koseligste stearinlyskreasjoner. Han klarer bare ikke la vær! Heldigvis ser gjestene etterhvert dobbelt og firdobbelt, og vips begynner også stearinlysflammene å ligne noe... noe mandig. Utover kvelden hender det at selv de mest hardbarkede mannfolk i forsamlingen nærmer seg stearinlysene i full andakt. Vel og merke feilvendt og gassblåsende fra akterkabinen... Kroppens naturlige flammekaster.

Hvorfor jeg forteller dere dette?

Var det virkelig nødvendig? 

Og kunne jeg ikke spart dere for akkurat dette siste..?

Jo og nei! Men jeg kom nemlig nylig i skade for å kikke i et gammelt Bolig Pluss fra i fjor høst. Og der ble alle mine fordommer mot dem som har fordommer mot fordomsfulle menn bekreftet! Jeg leste med glede og vantro min gode og morsomme kollega Emmelines blogginnlegg der i. Her et lite utdrag:

"...Det hadde blitt dårlig med interiørblogging om guttene skulle bestemme. Små søte skåler hadde stått ubrukte i skapet, og chipsen hadde blitt spist direkte fra posen. Ingen stearinlys hadde blitt tent, og stearinlysprodusentene hadde gått konkurs. Julen hadde kommet som et sjokk den 23. desember hvert eneste år!..."

Det er morsomt! Såvisst! Det er skarpskodd! Ingen tvil! Det er velskrevet! As ever!

Men dessverre riv ruskende feil i 1 av 999 millioner tilfeller!!! 

Jeg begynte å kaldsvette, varmfryse, varmrøke og kaldstarte. Noen måtte bare stå fram! Noen måtte vise verden at det finnes unntak! Noen måtte gi synden et ansikt!...

Som sagt kjenner jeg veeeeeldig godt en som ville gjort forferdelig stor skam på Emmelines antagelser om hvordan verden ville sett ut dersom "far stelte heime"... Ironien vil enda ha det til at dette mandige utskuddet (eller foregangsmennesket?) heller ikke bor særlig langt unna den skarpe skribenten... Man ser gjerne ikke det som blafrer rett fremfor en. Det blir liksom alt for opplagt... 

For tro det eller ei. Men det finnes faktisk en mann der ute som ville satt lysegrå hår i hodet på kvinner langs hele den norske kyst, der han notorisk og utrettelig setter fyr på hvite innbydende ubrukte veiker i hytt og pine!

"Nei!!!" hyler damene. "Det der var jo et pyntelys som ikke skulle tennes på!"...

For selv om bloggedamer og interiørjenter formelig elsker disse sprell levende stearinlysene kan de ironisk nok ikke fordra brune misbrukte veiker i sitt åsyn!!! De får frysninger på ryggen, spasmer i kroppen! Det matcher bare ikke! De bare må bytte ut samtlige lys så snart de har vært brukt en gang... De vil ha velskapte, urørte lyseduse vidundre med hvite jomfruelige veiker i sin midte.

Ikke rart stearinlysprodusentene formelig gnikker seg i hendene, samtidig som bossfyllingene snart ikke har plass til vanlig matavfall lenger pga den enorme mengden "så-vidt-brukte" stearinlys (med brune veiker) som fyller opp bossmagasinene!

Og denne sterile stereotype stearinofile mannen jeg hele tiden refererer til? Ja han er til og med truende til å dra frem søte, pittesmå, nesten usynlige skåler fra vitrineskapet, skjønt han fyller dem sjelden med chips. Ja dere har kanskje bange anelser om hvem dette kan være allerede?

Åååå din luring, jeg røper det ikke enda... Men 3 alternativ skal dere få:

Alt 1: Jan Haudemann-Andersen?

Alt 2: Kåre Willoch?

Alt 3: Mannen som nylig ble observert på lusatrov gjennom GBR etter grønn hårvoks?

Dere får vente i spenning. Svaret får dere neste fredag. Da skal dere nemlig få høre om mannen som holdt på å be om skilsmisse da han og konen ikke ble enige om fargene på adventsstaken... Og er vi riktig heldige får vi i løpet av desember også gleden av å oppleve om julaften virkelig kommer som et sjokk på den siste av 999 millioner mannfolk... 

God advent fra mannen som ikke røper noen...

(inntil det motsatte er bevist)

P.S. Og i mellomtiden kan dere med hell følge med på julekalenderen til denne omtalte Emmeline, bare hun ikke nevner noe om menn og stearinlys igjen...