Livet kjører Mercedes - DEL 1

Som ytterst få antageligvis fikk med seg var Blomsterstjernen en svipptur innom Tyskland forrige uke. Germansk blomsteroppdrag midt i November? Germanium Sylvaticum? Testing av tysk julebrus? Nei, bakgrunnen var enkelt og greit at en av hans sivile alter-egoer, la oss kalle ham Forskerstjernen, skulle delta på et svært viktig og voksent  forsknings-symposium i en av forskningens høyborger. Men det er jo så grusomt kjedelig å reise helt mutters alene, ikke sant..? Han smuglet derfor klokelig nok med seg den "festlige" reisekameraten Blomsterstjernen i kofferten.

Så nå sitter vi da her og skriver så svetten skvulper begge to med hver vår rapport fra turen. Forskerstjernen rapporterer om det tunge faglige viktige, mens Blomsterstjernen på sin side jobber med en kanskje vel så interessant "mellom-linjene"-rapport om alt det som skjedde før, etter og rundt seminaret... 

Av en eller annen grunn har jeg dog en vag fornemmelse av at den typiske Blomsterstjerneleser kanskje ikke er så veldig interessert i å lese en blogg stappet med bilder av tyske gråhårede kvinnelige professorer, tyske racerbiler, tyske fly og ikke minst tysk grønn hår-voks? Jeg har derfor valgt å heller presentere historien innbundet i en del bilder fra hagesesongen som nettopp er avsluttet. Som en slags sesong-oppsummering.

Når sant skal sies har Blomsterstjernen hele tiden innbilt meg at hagesesongen 2011 var hinsides miserabel fra ende til annen! En enorm skuffelse! Våt, kald og forsinket. Men etter en gjennomgang av sesongens bilder ser man jo, til sin store fortvilelse, at det likevel har vært noen alldeles fine lyspunkt tross alt!?! Jag har blivit blendat! Forlät mej!!! Du må leve i nuet blomstergutt!!! Javel...

Nok viss-vass! Tilbake til den viktige Blomsterstjernerapporten! Vi har ingen tid å miste...

VIKTIG RAPPORT:
Hvordan 25 milliliter snudde livet på hodet...
(DEL 1)

Torsdags morgen, sol fra blå himmel og alt var klappet og klart for en deilig flytur til Frankfurt. Vel bortsett fra en liten ting... Vi hadde et gigantisk hårvoksproblem! Som dere kanskje erindrer ble jo Blomsterstjernens grønne hårvoks halshugget i et grusomt slagsmål på tinnfatet her for noen uker siden? Den forulempede tuben måtte selvsagt erstattes... 

Problemet var bare at akkurat dette vidundermiddelet for stivt hår typisk nok var gått ut av produksjon siden sist! Så den som måtte ut med den svimlende sum av 239 kroner for en tilsvarende grønn type i boks-form var undertegnede! Et ran!!! Heldigvis var den nye voks-boksen svært stilfull i sin lime-grønne fargetone, et fargekrav som selvsagt er helt essensielt for samtlige av Blomsterstjernens skjønnhetspleiesaker. Dessuten hadde den et annet fortrinn! Den rommet 25 milliliter ekstra i forhold til tube-varianten... Yes! Bonusvolum!!! Det liker vi! Ihvertfall helt til vi skal ut og fly...

For plutselig en travel morgenstund gikk det jo opp for en at denne grønne vidunderboksen rett og slett var 25 milliliter for romslig til å kunne få være med hos dem som kun reiser med håndbagasje! For en tragedie! For en krise! Flatt hår er nemlig heeeelt uaktuelt i vår bransje! Sist gang noen av Blomsterstjernens personligheter vandret voksfritt kom han hjem med Godt Smør og Rakfisk i håret! Folk trodde rett og slett den strie, flate manken var et flatbrød! La det aldri gjenta seg!

Så hva skulle man gjøre? Alle frisørbutikker var jo selvsagt stengt en så tidlig morgenstund. Kunne hårvoks kanskje klassifiseres sammen med insulin og marevan som livsviktige hjelpereisemiddel? Tvilsomt... Eller skulle man rett og slett være så freidig å gamble på at de bryske damene i sikkerhetskontrollen ikke klarte å se forskjell på 100 ml og 125 ml? Nei det var nok alt for risky! Tenk om han havnet i fengsel? Nei, Blomsterstjernen ville heller gamble med håret (og verdigheten) som innsats... Baktanken var at det selvfølgelig selges all verdens hårvoks i tax-free butikken på Flesland! Ingen problem! Han forsikret seg selv om at dette helt sikkert ville ordne seg...

Så der dro de, Blomsterstjernen og Forskerstjernen, uten hårvoks i toalettmappen. Innsjekkingen gikk som en drøm, vindusplass A04, 70-seters CRJ700 - Lufthansa.  Så var det bare til å stikke rett innom tax-free'en før boarding og snappe med seg den grønneste hårvoksen... 

Sjokk!!! Hva!?! Ingen hårvoks what so ever? Hæ? Ikke hårgele en gang? Hva med hårpudding da? Nei ikke det heller! Vi gikk i komøs kollitt... Hva er moralen? Her har de 7000 forskjellige aftershaver, hudkremer og deodoranter men ikke et eneste hårprodukt!?! Innkjøpssjefen for Schwarzkopf må ta affære!!! Hører du meg?

Jaja. Det var ikke annet å gjøre enn å boarde Bombardieren til Lufthansa i trygghet om at man ihvertfall var hårhjelpen ut dagen. Det var først i morgentidlig hårvoksproblemet virkelig ville tre i kraft. Men enda var jo dagen ung. Pur-ung. I Frankfurt ville det antageligvis bugne av hårvoks på den enorme flyplassen. Kanskje de til og med hadde en helt egen tax-free butikk for grønn hårvoks? Antageligvis.

Å fly med Lufthansa's splitter nye Bombardier var som en deilig drøm! Som i en elegant lydløs rakett for vi nedover kontinentet i 85% av lydens hastighet! Eneste ulempen var at den forholdsvis lave takhøyden flatet håret noget mer enn nødvendig... Men dette ville jo selvsagt ordne seg når man fant denne forjettede spesialhårvoks-forretningen som med stor sannsynlighet funklet i Frankfurts Wartehalle.

Skuffelsen var enorm! Minst like stor som Frankfurt am Main! Hold dere fast!!! Det fantes utrolig nok ikke et eneste milligram med hårvoks å avse verken i Terminal Eins, Zwei oder Drei! Er det i det hele tatt teoretisk mulig? Hva er det egentlig med flyplasser og hårvoks? Henger det sammen med 9/11? Er stive hårfrisyrer å anse som et livsfarlig våpen?

Flyplassen ble regelrett endevendt i håp om å finne noe som kunne brukes i håret! Til slutt var det en gammel dame som kunne tipse om at hun kanskje hadde sett noe hårprodukt i en av bladkioskene!?! Jepsi! Blomsterstjernen sprang, med Forskerstjernen hakk i hel, opp rulletrappene for å sjekke ut dette aller siste lille halmstrået! Etter mye rødming og gebrokken tysk klarte de endelig å lokalisere en ørliten tube helt innerst i hjørnet bak disken i den siste bladbutikken... Men neida... Dette var selvsagt ubrukelig brylkrem, uten kraft og med bilde av en pensjonist utpå tuben.. Dessuten var den langt fra grønn! Stjernene resignerte. Da kunne de heller klare seg foruten...

Sjokkert, men ved delvis bevissthet, vandret de derfor slukøret mot bilutleiesentralen til Sixt, som tilsynelatende lå flere mils vandring unna! Dette viktige forsknings-seminaret man var forpliktet til å delta på skulle av en eller annen merkelig grunn arrangeres milevis langt ute på det tyske bondelandet, bortenfor en hver buss, taxi og tog-forbindelse! Eneste fornuftige måten å komme seg dit på var derfor å sette seg bak rattet selv! Fordelen var jo at vi dermed HELT sikkert ville finne en frisør eller i det minste en matbutikk (med skjønnhetspleieavdeling) på veien... Drømmen om en perfekt frisyre den påfølgende dag var derfor fremdeles i beste behold...

Som vanlig hadde gnialusen, les Forskerstjernen, bestilt det aller billigste bil-skvipet Sixt hadde å avse, selv om det var jobben som betalte!!! For en idiot! Lada, Moskvitch eller Fiat Panda var det han antageligvis kunne vente seg. Selvfølgelig viste det seg at det dessverre var helt umulig å få installert GPS i disse skranglekassene! Og uten GPS ville man aldri i livet klare å finne frem til messen i tide. Valget var derfor enkelt men brutalt! Damen i bilutleieskranken befalte sågar at man ikke hadde annet valg enn å oppgradere... Vi ble gitt valget mellom E-klasse eller M-klasse..? Dumme som to brød så vi på hverandre og spurte; "Øøøhhh, and what does that mean?". Damen svarte nesevist: "Do you prefer Mercedes or BMW?"...

What?!?! Helt siden jeg var en liten guttunge har jeg jo vært opplært til at Mercedes var det beste man kunne oppnå i biluniverset! Det ypperste av det ypperste innen design og bilcomfort! Men jeg hadde selvfølgelig aldri vært i nærheten av å få styre en slik doning selv. Var jeg kommet i himmelen? Sjokkert, vantro og slevende stotret de 2 personlighetene i munnen på hverandre (bokstavelig talt): "We take M..m..m..mercedes then..."

To minutt senere sto vi der, ene og forlatt, foran den enorme Merce'n! For en doning! Mercedes E220 - tilsynelatende lang som en limousin, bred som Rhinen og like elegant som Dronningmoren av England. Minnet mer om en bil Angela Merkel ville sittet i baksetet på, noe hun sikkert også har gjort! Vel vel, dronningmødre, presidenter og Blomsterstjerner nevnes heretter i samme åndedrag (om ikke de allerede gjorde det fra før?). Forskerstjernen tok et godt grep i det solide dørhåndtaket og røsket opp døren med all sin kraft. En vegg av intens røykelukt slo i mot oss!!! Dronning Margrethe må ha vært forrige leietaker! Blomsterstjernen dånte. Forskerstjernen bar ham forsiktig inn i baksetet.

Det var som å sette seg inn i en romferge. Ingenting var som normalt! Ingen håndbrekk! Ingen bensinlukeåpneknapp! Ingen girspake! Ingen kløtsj! Som noen kanskje allerede har forstått hadde bilen automatgir, noe undertegnede ikke er veldig vant med, spesielt ikke når girspaken er plassert der vindusviskeren vanligvis er å finne... Når alt kom til alt viste det seg at samtlige spaker og knapper var flyttet rundt til helt nye hemmelige og sikkert smarte (?) plasser i denne Mercedesen. "Fint skal det være selv om halve rassen henger utenfor"...

Men etter mye pugging og studering fikk man endelig Merce'n i revers. Og deretter i forover marsj. Det gikk jo som en drøm dette her! Jabbadabbadoo! Men det skulle snart dukke opp en aldri så liten ny x-faktor i regnestykket... Vi kom plutselig på at vi aldri hadde styrt etter GPS... Ojsann. Men mot alle odds gikk programmering av kjøre-destinasjon forholdsvis greit, utrolig nok, og antagelsen var at det nok ville være tilsvarende latterlig lett å bare følge GPS-stemmen og GPS-pilene ut av flyplassen og strake veien til  bondelandet i Der Deutche Bondes Republikk...

Selvfølgelig gikk det ikke slik! Det vi ikke hadde tatt med i beregningen var at Frankfurt Flughafen var en vei-labyrint av dimensjoner!!! 100.000 småveier og stikkveier opp og ned, til venstre og høyre gjorde nybegynner GPS-ing til et ulidelig mareritt! Når man attpåtil måtte passe på å unngå å skifte gir når man egentlig ville bruke blinklys, eller vindusvisker. Og når varsellamper om at parkeringsbremser som måtte slåes av blinket i rødt, uten at det fantes brytere for det. Og når bilen automatisk slo av motoren hver gang man slapp fotgjengere over veien. Og når biler bak fløytet på streng tysk maner. Og når man samtidig måtte passe på bilens enorme dimensjon. Og når det i tillegg var bekmørkt ute og ruten var full av dieselflekker. Og når tyske radio-veimeldinger konstant slo inn i tide og utide på sjokkerende høyt volum. Og når bilcupéen stinket av innbarket røykelukt. Ja da var det ikke lett å være nordmenn, samme hvor store stjerner man er...

Ville de noensinne komme seg ut av Frankfurts påskelabyrint?

Ville de klare å skaffe hårvoks i tide til seminaret? 

Ville de i det hele tatt finne frem til messen før jul? 

Spenningen er til å ta og føle på! 

Følg med i neste uke! 

Da kommer DEL 2 av denne uhyre spennende førjulsodysséen!

De beste hilsener sendes fra en rundkjøring utenfor Frankfurt Cargo Teminal,
Blomsterstjernen