...men det er ikke denne her...
(tror jeg...)
(tror jeg...)
På vei hjem fra barnehagen har jeg notert meg en hage som skiller seg ørlite fra de andre... Blomsterstjernen spankulerer nemlig daglig forbi et tre-manns rekkehus med overglidende hager, dvs uten gjerder i mellom. Og det er heller ikke nødvendig ser det ut til... De 2 ytre hagene er relativt velstelte, "flott beplantet" med haugevis av Fredløs og med nyklipte plener. Ved første øyekast går gjerne tankene til idylliske Bakkebygrenda?
 |
| Blomsterstjernen dro på superhemmelig snikfotografering av en i utgangspunktet ufyselig have For å ikke påkalle "hage"-eierens oppmerksomhet ble bildene knipset diskret i forbifarten. Jeg beklager derfor den litt rufsete billedkvaliteten... |
Strengt tatt kan kanskje ikke denne midterste familien kalles hagegal? Ja selv om de har både gul buskmure og krypmispel øverst i hagen... Foran disse aldeles nydelige prydbuskene vokser det nemlig et hav av ugress! De svaier så deilig i vinden! Så forløsende, så fiffig, så frekt! Som å være på sildefiske utenfor Måløy en stormfull januarmorgen i 1961. I praksis fungerer derfor den midterste hagen som et 6 meter bredt ugjennomtrengelig naturlig gjerde som gjør en hver hagekonfrontasjon mellom de 2 ytre beboerne dønn umulig.
Men det beste av alt er at disse, ikke fullt så hagegale i midten, ser ut til å samle på Blomsterstjernens favorittugress! Det er jo en ren fryd å dra opp dette rosablomstrede ugresset som slipper jorden så latterlig lett! Det sprer seg vel og merke i en imponerende fart, men hva gjør vel det når det er så grusomt gøy å røske dem vekk? Blomsterstjernen har derfor personlig anlagt et lite parti i hagen der denne villbassen kan få spre seg som den vil... Baktanken er selvfølgelig at han fra tid til annen kan gå ut å hevne seg på akkurat dette ugresset. Svært god hageterapi!
Men bortsett fra Blomsterstjernen og den hagegale familien ved barnehagen er det tydeligvis svært få der ute som finner verken glede eller sorg i dette ugress-beistet? Jeg har nemlig søkt opp og ned på Internet, men finner hverken dens navn eller bilder... Kanskje dere kan hjelpe meg?
 |
| Hvem er jeg? Mine blader minner kanskje litt om en urt Mine blomster er yndige små og rosa Likevel er det ingen som vil ha meg... Snufs... |
Når alt kommer til alt tror jeg derfor denne hagen ved barnehagen faktisk er en deilig have, tross alt! Antageligvis er vi her vitne til verdens første ugressoppdrett? En terapiklinikk for hagegale?
For de av dere som aldri har prøvd å luke dette navnløse ugressvidunderet før, må så absolutt prøve det nå i helgen! Det er så forløsende! Dere vet ikke hva dere har gått glipp av!
For de av dere som aldri har prøvd å luke dette navnløse ugressvidunderet før, må så absolutt prøve det nå i helgen! Det er så forløsende! Dere vet ikke hva dere har gått glipp av!
God helg!
B*
2213 tegn... Jeg nærmer meg...
Dette var en litt frustrerende hagevandring B*!
SvarSlettTenk å gå forbi hver dag, uten å få lov til å gå inn i denne hagen å luke? Og ja, disse slipper lett, så hvorfor nøle? Kast deg elegant over gjerdet og ta et par kvadratmeter om gangen! Dukk ned og prøv å hold deg lavt i terrenget. Prøv å få barnet du henter, til å IKKE sladre på deg hjemme; ved å gi det bestikkelser! Kosedyrene blir aldri for mange! (hjelp!)Du kommer muligens hjem som en aldeles velbalansert og lykkelig Blomsterstjerne! Riktig god helg:-))
Du har helt rett, disse er en sann glede å røske opp! Jeg vet heller ikke hva den heter..
SvarSlettArtig tema Blomsterstjernen, vi skulle kanskje hatt flere slike skrekkeksempler imellom-det er jo rene raketten i ræva på ut-å-luke...og vi kan garantert være trygge for at disse "hage"-eierne ikke leser hageblogger.. :))
Fant navnet på ugresset,ligner Krattmjølke, Epiolobium montanum. (Hvertfall en mjølke-sort dette)
SvarSlettHagen er for hageieren har jeg lært og jeg har selv prediket at hagen avspeiler personligheten. En hage med snorette kanter uten snegler og ugress avspeiler ryddige, kunnskapsrike og "god tid til hagen personer." Villnisshagen for den rause, late og kreative med litt mindre tid til rådighet.
SvarSlettKan denne kalles hage er jo et spørsmål?
Eller rester av en hage?
Noen har verken helse eller interesse for den krevende grønne tidstyven. Hører rett som det er at noen ønsker å legge grønn asfalt over plenen. Vi hagefolk må dessverre bare akseptere det og håpe på at interessen våkner på et tisdpunkt. (Snakker ut fra egen erfaring)
Ugresset skal jeg finne ut hva heter. Har en egen bok om ugress. Dummeste jeg har kjøpt...
Alle ville planter fremstilles som inntrengere. men de var der jo først akkurat som indianerne...Klart de vil ta hagen tilbake..
Burde skrevet et innlegg om filosofien min, ikke sant...
Den tilfredsstillelsen kjenner jeg godt til. Frøkna som du vier et helt innlegg tar seg jammen fort og godt til rette =) Heller hun enn skvalderkål spør du meg. Hennes rake motsetning....he,he
SvarSlettLike kjekkt å lese innleggene dine fordi om tegnene blir mindre. Har til og med krefter til å slenge igjen en kommentar =)
Ønsker deg en god helg!
Enig i at det er en sann fornøyelse å luke denne mjølken ;) Når det gjelder ugresshagen, er det vel bare gravemaskin som hjelper? Selv ikke en særdeles ivrig Blomsterstjerne kan utrette noe under der....Men en må vel bare godta at det finnes folk som gir en `god dag` i hagen sin! Hvis ikke det er en måte å komme i kontakt med naboene på?
SvarSlettØnsker deg en nydelig helg!
Syden bra, men hjemme best!
SvarSlettFrøken Eden: Takk for tipset! Jeg har tenkt tanken. Et alternativ er å gå på ugress-slang kveldstid? Er det forresten en aldersgrense for når man er for gammel til å gå på slang? Det må vel være et krysningspunkt? Der man går fra ung freidig plommeslyngel til voksen ussel plommetyv?
Takk for at du fant frem til artsnavnet Tone! Krattmjølke... Høres ikke ut som den fineste blomsten i klassen, om man skal dømme etter navnet?
Interessante filosofiske tanker fra Mormor, som vanlig. Jeg har selv fundert over når en plante går fra å være "inne i varmen" til å bli et ugress? Bare se på Lupinene. Å kalle dem et ugress er et hån mot krattmjølken! Finnes det forresten grønn asfalt? Hadde vært stilig! Man skal forresten ikke diskriminere og forhåndsdømme folk etter hagen... Jeg vedder på at beboerne i den omtalte hagen er knallande hyggelige!!!
Vi er vel alle enige i at Krattmjølken tross alt er langt mer velkommen i hagen enn Løvetann, Skval(d)erkål og den siste krabaten som minner litt om et forvokst surblad (?), men som er så vanskelig å få opp roten på. (Mormor, hjelp meg! Hva heter dette ugresset jeg tenker på?)
Blomsterstjernen
Kan ikke hjelpe med navn på det stakkarslige og misforståtte terapiugresset du nærer slik sterk kjærlighet til, men jeg kan hylle deg for din herlige drive-by paparazzi virksomhet. Den liker jeg !! Godt!
SvarSlettArtig å røske ugress!!!!!!!!!!!!!!!!!!
SvarSlettjeg blunker....
leser en gang til..............
gnir meg i øynene................
leser en gang til for sikkerhetsskyld......
Hm - nei, det er under ingen omstendigheter moro, ikke finner jeg det beroligende heller. Derfor planter jeg tett - så får plantene slåss om plassen og ikke ugresset :-)
Hvorfor heter det U gress egentlig...???
DEt er jo ikke gress. En Uplante - eller enda bedre - det er en Uting... he he :-0
Herleg :-)
SvarSlettSlang på nattestid har ingen aldresgrense. Da jeg voks opp lærte vi av våre tanter, onkler og bestemødre hvordan gå på slang. Naboene lærte sine arvtagere det samme. Altså: vi gikk på slang til naboen og naboen gikk på slang til oss. Men nå var det frukt det var snakk om og ikke ugress. Men aldersprinsippet er nok likt, vil jeg tro. Skitne triks og slue knep ble overgått etter tur, men lurer på om der er et eget direktiv for ugress hos naboer.... *leter opp Den Store Slanghåndboken for å pugge litt til neste sesong*
SvarSlettHagealven: Jeg trekker det tilbake! Ugress blir aldri gøy (bortsett fra lupiner). Bare sløyf hele dette siste innlegget, lat som om det aldri har blitt lest... Helt enig i at Uting er et bedre navn!
SvarSlettFru Berge: Puh! Godt å vite at man aldri blir for gammel til å gå på slang. Men jeg må innrømme at jeg kommer til å bli litt forferdet om jeg en vakker høstkveld finner en oldemor og en oldefar oppe i min datters epletre...