Viser innlegg med etiketten påskeegg. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten påskeegg. Vis alle innlegg

fredag 13. april 2012

Et påske-sukk om burhøns og giftige konditorfarger...


Alvorlig talt!?! Hva har egentlig skjedd med eggene de siste 30 år?!? Kan virkelig evolusjon gå så raskt?!? Darwin!!? Hører du meg??? Jeg minnes fremdeles glansdagene på 80-tallet da vi så lett som bare det kulørte frokosteggene i all verdens farger hver bidige påskemorgen...

Slengte vi noen løkringer oppi eggevannet fikk vi de flotteste gule egg man kunne tenke seg (vel og merke med en ukledelig bismak av løk...). Ofret vi noen rødbeter i eggets navn, ja da endte vi opp med et knippe deilige rødrosa egg. Og var vi så frekk å stjele litt spinat fra Skipperens boks åpenbarte det seg de vidunderligste grønne egg!

En gang var den unge Blomsterstjernen att på til såpass freidig at han tilsatte 3-4 dråper av den livsfarlige blå konditorfargen Tante Turid hadde kjøpt med seg hjem fra England... Og vips ble både skall og innmat totalfarget av kobolt! Alle med litt fargelære kan vel da også tenke seg at eggeplommen selvsagt ble selvlysende grønn!



Ja det var tider det...

Men sånn er det ikke lenger! Langt der i fra... Her i påsken skulle nemlig Blomsterstjernen og Blomsterbarna overraske mor med påskegule frokostegg. Og med Tante Turids blå konditorfargen fremdeles relativt friskt i minne tenkte vi derfor at en god dose gul konditorfarge nok ville gjøre susen. Vi ville jo helst unnslippe løksmak i egget. Men for å være på den sikre siden tok vi like så godt litt ekstra mye gul konditorfarge i vannet, sånn ca en halv flaske...

Og da klokken pep etter 13 minutt blank (kaldstartet) var det 3 svært så spendte blomsterhoder som tittet forventningsfullt oppi eggevannet... Quelque chose?!? Makan! Gulfargen hadde rett og slett forduftet!!! Hverken egg eller vann var gulfarget!?! Blomsterstjernen prøvde febrilsk å etterfarge de avkjølte eggene ved å endevende konditorflasken direkte på dem i konsentrert form. Det funket dog til en viss grad. Men det hang likevel mange spørsmål i luften...

Neste morgen var det konemors tur til å overraske sin flotte herremann med fargede frokostegg. Konemødre er selvsagt klokketro mot gamle husmorstriks, og følgelig ble et halvt glass med naturlige rødbeter stappet oppi eggevannet. Det var derfor store forventninger om knallrosa egg kun få minutter unna... Men da klokken nok en gang pep etter 13 minutt blank var skuffelsen minst like stor som dagen i forveien. Eggene viste ikke en gang antydning til en blekrosa tendens!!! Sjokk og vantro...



Men på den tredje dag skulle forløsningen komme! Tradisjonen tro var det herren (i huset) sin tur til å stå opp fra de sovende på selveste påskemorgen. Han skulle slukke sorgen... I samråd med blomsterbarna ville han gjøre et siste forsøk på å farge frokosteggene. Valget falt på helgarderingsmetoden... Vannet ble igjen tilsatt en god dose gul konditorfarge, supplert av en saftig dose nymotens norsk og helsesunn (?) blå konditorfarge (om enn hvor selvmotsigende det høres ut...). 

Men vi hadde også en aldri så liten joker i ermet! For heeeeelt bakerst i bakeskuffen fant vi nemlig en utgått rød konditorfarge fra hinedager... Den måtte jo selvsagt også få være med på leken!?! Rødt, blått og gult i vakker harmoni... Vel... Strengt tatt minnet vel eggevannets farge kanskje aller mest om kloakkvann...

Engstelsen var derfor stor... Ville vi ende opp med et knippe avføringsbrune frokostegg? Nam.. Eller ville eggene atter en gang ende opp like hvite som Snehvits sarte hud? Etter 13 lange minutt var avgjørelsens time kommet... Sjokket var stort! Eggene var hverken brune eller hvite!!! De var nydelig rosa!?! For en sensasjon!!! Den eldgamle rødfargen hadde seiret og utkonkurrert de moderne og sunne konditorfargene! Høh!!!



Men inni var egget like hvitt og fint som før! Rødfargen hadde pent holdt seg utvortes.

Blomsterstjernen har selvsagt fundert en del på sine egge-erfaringer i ettertid... Han er kommet frem til 2 konklusjoner:

  1. Giftige konditorfarger er superiore med tanke på eggefarging
  2. Mistrivende burhøns giv mer porøse egg som lettere lar seg farge og penetrere.

Det første punktet sier seg gjerne selv. Mens det andre punktet kan verifiseres ved at den røde konditorfargen ikke klarte å farge hverken eggehvite eller eggeplomme. (I motsetning til 80-tallets giftbomber)



Disse nymotens frittgående hønsene gjør seg rett og slett alt for flid med eggene sine! De blankpoleres og stulles med på en slik måte at nærmest all farge bare preller rett av igjen! Sikkert vel og bra 360 dager i året, men jeg har likevel en liten bønn!

Hva om samtlige frittgående høns stues inn i knøttsmå trange bur en uke eller 2 rett før påske? I sin skjære mistrivsel vil de da forhåpentligvis likegyldig produsere porøse halvfabrikat egg i hopetall som akkurat rekker frem til matbutikken i tide til påske... Og om det samtidig tillates midlertidig import av Ukrainsk konditorfarge akkurat på påskeaften vil vi igjen kunne boltre oss i de deiligste kulørte egg når påskemorgen kommer!



Nei... Alt var så mye bedre før...

Nostalgiske hilsener fra,





P.S. Er det andre der ute som hadde større suksess med sin eggefarging enn undertegnede?
P.P.S. Dersom noen skulle sitte på et parti giftige konditorfarger fra 1983-1984 sesongen er jeg interessert i å kjøpe!
P.P.P.S. Kun bildene av de rosa eggene er hentet fra Blomsterstjernens kjøkken. De fargesprakende livsfarlige bildene er lånt fra Internet, i sakens anledning...