Fuglenes aller verste venn - DEL 1

Wanted by the Bird Police

For en miserabel mann jeg er redusert til... Blomsterstjernen er fra nå av bedre kjent som "Fuglenes verste venn"! Ikke det at jeg alltid har vært en dårlig fuglevenn, eller at jeg er så grådig  mye verre enn den gjennomsnittlige mannen i gaten eller hunden i bakken. Men jeg var uoppmerksom et sekund eller to, og sviktet dem når de trengte meg som aller mest...

Jeg har liksom alltid vært glad i fugler, kanskje litt for glad, mitt kjønn tatt i betraktning... Helt fra barnsben av har nemlig klasse-kompiser sett rart på meg når jeg gang på gang visste litt for mye om f.eks. meisefamilien. Og før Samantha Fox og WASP for alvor begynte å dekorere hver bidige kvadratcentimeter av gutteromsveggene var det ikke uvanlig med en fugleplakat eller 2. Ryktene sier at jeg allerede som 1-åring hadde full kontroll på alle fuglearter som var vanlige på våre breddegrader (ifølge upålitelige kilder: stolte foreldre...)

Jeg har med andre ord alltid ansett fuglene som noen av mine beste venner. Ja vi omgås kanskje ikke til daglig, men vi har ihvertfall alltid vært på hilsen med hverandre, eller kjent noen som kjenner noen. Men det var inntil stormannsgalskapen min krevde større stue og kjøkken... Noen har kanskje lest om Blomsterstjernens lebensraum-tokter på Viivilla-bloggen? Hvis ikke er det på tide å gjøre det nå! Skam dere!!!

Tilbake til saken. De 3 siste vintrene har jeg utvilsomt hatt nabolagets mest populære fuglediscotek rett utenfor kjøkkenvinduet. Her har jeg i ro og mak, mellom kaffeslurkene og pugging av hopprenn-resultatlister, kunnet nyte synet av all-bergens småfugler i ellevill sydenpartystemning. Blåmeis og kjøttmeis, rødstrupe og spettmeis, svarttrost og grønnfink. Det var et virkelig "in-sted" med alle fasiliteter! Alle fugler som ville være noe, hang på Blomsterstjernens fuglotek, dag ut - dag inn. Det var visst ikke så nøye med hva de fikk å spise heller, solsikkefrø var mer enn godt nok, nei her gjaldt det mer å se og bli sett...

Men så... Da altanen skjebnesvangert måtte vike for utvidet stue og kjøkken var det ingen annen råd enn å stenge Blomsterstjernens fuglotek midlertidig under ombyggingen. Undertegnede hadde ikke i sin villeste fantasi (og den kan være rimelig vill...) sett for seg at dette skulle kunne by på problemer ettersom stengingen i første omgang gjaldt oktober måned. På den tiden av året kryr det jo vanligvis av hjemme-alene-fester hos meitemarker og sløve innsekter? Fuglene pleier svært sjelden å takke nei til den slags "tøm-fryseren-fester". Blomsterstjernen var jo også selvbevisst på at han tross alt var innehaver av det kuleste utestedet i mils omkrets. Men ubevisst førte han småfuglene bak ryggen, bak lyset og ble selv blendet av det!

Typisk nok kom vinteren så ALT for tidlig akkurat dette året... Allerede i oktober var det enkelte dager ned mot 10 minusgrader og snøen dalte lett og pent mot ruten... Både Blomsterstjernen og hans fuglevenner ble tatt på sengen/reiret! Sjokk! Hjemme-alene-festene ble ferre og ferre, og fuglene kjente at det begynte å rykke i spisefoten igjen. Tårevåte fugleøyne kikket trist inn på det tomme byggeplass-kjøkkenet mitt. Intet fuglotek å se!

Men fugler er dessverre svært snarrådige. Plutselig var det en eller annen gjøk, i dobbel forstand, som hadde fått nyss om at naboen hadde snekret opp et lovende nytt fuglotek med bugnede buffet bare et steinkast unna Blomsterstjernens'! Åpent 24/7... Og like fort som rødstrupen var blitt stamgjest hos naboen var mitt en gang så populære fuglotek bare et vagt minne! Trist, så trist, så uendelig trist.

Da Blomsterfamilien endelig var inne i nytt og deilig kjøkken skulle de oftere og ofterer få hopptabellen i vrangstrupen... Ikke en fugl (med respekt for seg selv) ville besøke det hjemsøkte fugloteket. Det beste man kunne håpe var at man med veldig mye godvilje muligens kunne se tendenser til geipende sure fuglemunner 10-12 meter fra kjøkkenvinduet, i det småfuglene kikket skjelmsk inn på Blomsterstjernen mens de var på vei til det nye "place to be".  Nei, nå var det "Naboen Disco & Brasseria" som var det nye hippe stedet å bli sett. Kun de litt trauste saktmodige svarttrostene tok seg bryet med å besøke Blomsterstjernens fuglotek, ja pluss noen skjærer som var blitt kastet ut av "Naboen D&B" da...

Jovisst var den nye kjøkkenkroken blitt koselig! Men uten småfuglene i vinduskarmen er det rett og slett umulig å få kaffen i rett-strupen...
P.S. Det er ikke siste skrik innen meiseboller som henger på innsiden av vinduet.

Men som vi dessverre vet så gir (u)heldigvis Blomsterstjernen ALDRI opp!!! Han nekter å gi seg før han igjen er innehaver av nabolagets kuleste fugleplass. Men dette skulle vise seg å være en langt vanskeligere oppgave enn først antatt...

Mer om dette i neste nummer av Blomsterstjernen...