Hageputekrigen DEL 2

Så der satt jeg da, og siklet over sommerblomstkatalogen mens snøen lavet ned utenfor. Jeg var godt i gang med å planlegge kjøp av nye og gøyere kompiser (Les DEL 1 av Hageputekrigen. Red. Anm). Men denne vinteren ville jo aldri ta slutt! Typisk nok var dette den første våren jeg var blitt smittet av blomstergalskap, og det klødde grasalt i både fingre og det som verre var etter å komme ut og jobbe i hagen, men neida... snøen forsvant aldri.

Så da tok jeg saken i egne hender. Med spade gikk jeg til verks både her og der i hagen og spesielt i det nyanlagte rose- & tulipanbedet. Jeg gravde vekk de øverste 30 cm med snø og lempet over gjerdet til naboen... (hos ham er det fremdeles vinter). Da skal jeg si det ble fart på våren (hos meg). En av fordelene med å inneha en av verdens bratteste hager er nemlig at når solen først titter frem smelter snøen ekstremt fort pga solvinkelen og god drenering av smeltevann.

Og nå tenker sikkert 9 av 10 av dere: "For en dust han Blomsterstjernen er! Han må jo ikke få skarp vårsol på rose-totelottene!!!" Sikkert sant nok, så jeg slengte noen avkappede juletregreiner over dem og rosene klarte seg helt fint:)

Allerede dagen etter den geniale mekaniske snøfjerningen var det brun jord å se fra stuevinduet. Jeg løp ut like fort som ungene i reklamen for "nybakt brød med HaPå (Nestle, senere Kavli)". Johoy! Våren var på vei! Jeg hev på meg Blomsterstjernedrakten og sprang diskret ned den glatte steintrappen forbi rose- & tulipanbedet for å se etter spirer borti skråningen. Men i øyekroken blinket noe grønt! Det grønne gull! Århundrets hageputesjokk!!! (Dersom VG skulle satt ord på det). Jeg hadde nesten glemt at jeg plantet ut 6 hagepute-ex-kompiser på muren her. Sist sett som 6 tynnhårede skrantne herremenn.

Men her hadde ting skjedd gjennom vinteren, i ly av snøen. For der tittet det frem 6 staute og ranke gentlemen. På ingen måte overdådige, men allikevel 3 ganger så frodige som før kulda satte inn. Utrolig fascinerende! Mine ex-kompiser ble umiddelbart påskiltet, og vi var igjen uadskillelige. Sommerblomstkatalogen kunne bare ha det så godt der den lå og brant i peisen (for det var jo fremdeles svinkaldt når solen gikk ned).

Så da var det bare til å sette seg ned og vente på blomstringen. I følge frøposen skulle Hageputene blomstre i april/mai, og det var jo ikke så lenge til. Ventetiden brukte jeg til å bekymre meg over hvordan bedet ville se ut uten hageputeblomster i månedene juni, juli, august, september... Mye hodebry, men jeg konkluderte med at det grønne bladverket sikkert var fint nok i seg selv og samtidig ville gi mer oppmerksomhet til rosene når det var deres tur til å briljere.

Hver dag satt jeg timesvis foran bedet og studerte tulipanløkenes blomstringskappløp (mer om dette i et annet kapittel). Samme dag, ja på nøyaktig samme klokkeslett som den første tulipanen sto i blomst, åpnet også Hageputekompisene sine blomsterknopper. Mine kompiser er selvsagt utstyrt med mesterhjerner og hadde regisert dette perfekt! Og nå satte hageputene virkelig fart. De este ut i øst og vest, nord og sør, og ble finere for hver dag som gikk. April gikk unna i en fei, mai like så. Men Hageputen besto. De knakende dyp-rosa blomstene på murkanten kompletterte tulipanfargene og gjorde tulipanene enda vakrere.

Til slutt måtte sørgelig nok den siste tulipan kapitulere, men Hageputene fortsatte å blomstre. Og vi var kommet langt inn i juni! Frøpakken hentydet jo at blomstringen skulle avta rundt midten av mai! Jeg ble forbannet, jeg var ført bak lyset, for her blomstret hageputen gjennom hele juni måned og selv midt i juli blomstret den, om enn litt mer beskjedent enn tidligere i sesongen. Jeg ringte sporenstreks frøfirmaet og skjelte dem ut etter noter...

Litt ut i juli registrerte jeg at de tidligste hageputeblomstene hadde satt frø. Ettersom de 6 herremenn (eller hageputene, om du vil) var nøye og symmertrisk plassert (med linjal) i bedet, tenkte jeg det var best å klippe vekk frøstandene så det ikke ble rot i systemet mitt til neste år. Følte meg nesten som en frisør der jeg sto med saks og formklipte de 6 mankene. Jeg fjernet alle frøstander og dessuten en del skadete "greiner", og vips fremsto kompisene med flott 80-talls sommerfrisyre; kort ved ørene, pigg på toppen og langt i nakken. Ganske stailig.

Sjokkerende nok syntes tydeligvis hageputene at også rosene kunne trenge litt garnityr. For da jeg kom hjem igjen til hagen etter en uke på hytten, fikk jeg århundrets nest største hageputesjokk! (Ja da altså hvis VG ønsket å følge opp sjokket fra i vår). For der hadde jaggu meg kompisene mine begynt å blomstre igjen! Mine tanker gikk igjen til frøleverandøren som lovet at blomstringen skulle være over i løpet av mai... nå var vi i august!

Til slutt annonserte rosene at første servering snart var over og begynte å remontere for neste servering. Men hageputekompisene underholdt også i denne pausen. Trenger de aldri ferie disse evighetsmaskinene?!? Skulle nesten tro de var av polsk opprinnelse? Polakker jeg kjenner til tar jo heller aldri ferie, og om de gjør det er det i så fall for å jobbe på sine egne hus i hjemlandet...

I skrivende stund er rosene klare for andre bordsetting, de remonterte knoppene er sprekkeferdige. Ja og det er vel unødvendig å si at hageputene fortsatt blomstrer i beste velgående? Midt i september...

Planen er å klippe vekk frøstandene på nytt i oktober. Så får vi se om dette gjør hageputene i stand til å snurre i gang enda en blomstringsrunde rundt juletider? Det skulle faktisk ikke forundre meg...

Nei mine kompiser er rett og slett de beste kompiser i hele verden! For noen fantastiske kompiser! Kompiser man virkelig kan stole på! Og det fine med oss gutter er at vi i motsetning til jenter kan ha flerfoldige kompiser uten at det nødvendigvis blir krangling, kloring, lugging, intriger og tårer av det. Jeg gikk derfor tidligere i år hen og bestilte en ny frøblanding av hageputekompiser, denne gang i fargene mørk rosa, lys rosa, lyseblå og lilla!

Igjen er hagen full av små skrantne sneglebespiste sveklinger. Men bare vent til snøen forsvinner. Både du og jeg vet hvilket pastell-inferno som er i vente fra april til langt ut i oktober...minst...