Jordbærmarmeladering

Jada! Jeg vet at jeg får på pukkelen nå... Overskriften er nok mer provoserende enn å banne i kirken foran selveste ypperstepresten på Jonsok (eller noe sånt). Det ble jo mildt sagt vill oppstandelse i fjor høst da Blomsterstjernen freidig nok påsto at han hadde laget pæremarmelade! Folk gikk av hengslene, det ble lynsjestemning og ganske så månelyst! De rettroende ville nemlig ha det til at marmelade kun kan lages av fruktskall, og ikke av fruktkjøtt. Marmelade skal med andre ord smake beiskt... Pføy!

Jeg nekter rett og slett å innfinne meg med dette. Jeg nekter å ta ord som syltetøy eller frysetøy i min munn når det finnes så forlokkende alternativ som "marmelade" på markedet...

I mitt tilfelle blir jo selv "syltetøy" feilaktig, om man skal følge boken for skikk og bruk til punkt og prikke. For mens syltetøy (etter boken) kokes og syltes til det ugjenkjennelige, behandler jeg mine jordbær med omhu og varsom hånd. Jeg kaldrører dem og fryser dem ned med smaken i behold, og vel så det. Ingenting er så følelsesladet som rørte jordbær... Å kalle denne lekkerbisken for "frysetøy" er en skam!!! Nei, dette er Jordbærmarmelade av beste sort! (Okey svigermor, nest beste sort)

Født av sin egen stemor?

Er det i det hele tatt teoretisk mulig å bli født av sin egen stemor? Neppe. Men i praksis er det tydeligvis allikevel det... i hvert fall nesten. For når Blomsterstjernen tenker på sin rettvise mor, gjaller også ordet 'stemor' i luften. Ikke uten grunn, moderen er nemlig en ekspert på stemorsblomster!

Du tenker gjerne at hvem som helst kan vel få stemødre til å gro? Sant nok, men ikke slik Blomsterstjernens mor får dem til å overprestere og formelig svulme. Nei, hans mor er nok sterkere enn din!!! Edda-bedda! Dobbelt så sterk, minst!

Men før jeg utdyper mer vil jeg gjerne komme til bunns i hvorfor denne nydelige forsmådde blomsten har fått et så utrivelig navn? Stemor? Gufs og gru... Joda jeg vet at det skyldes at de to siste kronbladene må sitte på geledd utenfor de andre tre og ikke får komme inn i varmen. Akkurat som to uønskede stebarn. Men allikevel!??

Absolutt alle stemødre som er blitt fremstilt i all verdens eventyr er jo noen ekle sjofle vesen, uten unntak! Hans og Gretes stemor ville for eksempel sende stebarna ut i skogen for å dø, mens Askepotts "skjønne" stemor låste sin stedatter inne på et kott fullt av mus, og det som verre var. Nei, jeg synes virkelig at denne yndige blomsten fortjener et vakrere navn. En skal ikke lenger enn til Sverige for å finne et bedre navn. Svenskene kaller visst Stemorsblomster for "Pensé", hva nå det skal bety? Men førstepremien går som vanlig til de alltid like elegante engelskmennene som passende nok benytter det deilige navnet; "Heartsease".

Jeg foreslå herved at vi fra nå av omdøper stemorsblomster til "Hjertesukk" eller noe i den gaten?

Rød som en hvit peon...

Blomsterstjernen og hans fru visste ufordragelig lite om hage da de flyttet fra leilighet til hus høsten 2007. Men en ting visste de! De skulle ha PEONER! Og det i hopetall!!! Peonene skulle være i en dus palett av lyserosa og hvitt, og blomstene skulle være fylte, ja doble, triple, mangedoble, milliondoble! De yndige grasiøse blomstene skulle formelig tyte ut gjennom et hvitt stakittgjerde... 

Et lite skudd for bauen, og ikke minst en strek i regningen, var at Block Watne huset fra 1983 slettes ikke var innrammet av romantiske stakittgjerder. Nei her var det kjørt på med vedlikeholdsfrie grønne flettede stålgjerder, helt i henhold til Block og Watnes idéer anno tidlig 80-tall. Så før en eneste peon kunne innkjøpes måtte metallgjerder rives og uhendige vedlikeholdsfulle hvite stakitter oppføres. Dette hadde selvsagt førsteprioritet, langt høyere prioritet enn innlagt vann og strøm...

Endelig! En forsommerdag i 2009 (!?! - ett og et halvt år etter innflytting..?) var det dags for den forgjettede peonhandelen. Vi hadde gledet oss i ukevis og lest oss opp på alt peonstoff vi kunne finne på internettet. 

Vi lærte feks at peoner burde plantes grundt i sandholdig jord og at de måtte få rikelig med tid til å etablere seg. Jasså? Javel... Dessuten burde visst nok peoner plantes minst 150 cm fra hverandre? Pøh!!! Bedet vårt på drøye meteren fikk versågod takle 3 stykk peoner, dermed basta! 40 centimeters avstand fikk være mer enn  nok syntes Blomsterstjernen (som alltid blir svært irritert og provosert når han leser om anbefalte planteavstander for sine innkjøpte planter). Med andre ord brydde man seg katten om bedreviternes anbefalinger, som vanlig.

Roser og tulipaner i stygg harmoni

Jeg har fått tusenvis, ja hundrevis... eller i hvert fall minst en mail fra dere lesere med spørsmål om hvordan jeg kan ha både tulipaner og roser i samme bed uten at de halvvisne tulipanene ødelegger roseprakten? Jo det skal jeg si dere (eller rettere sagt, deg, ja du som sendte den mailen). Her må det som vanlig jukses etter alle kunstens regler... Spørsmålet er vel snarere om det finnes regler innen kunst?

Sannheten er at jeg simpelthen har hermet etter mormor, uten å tenke på konsekvensene. Jeg erindrer nemlig fra mine barndomsår (som fremdeles varer i mange år enda) at mormor hadde milliarder av tulipaner i bedet på vårparten, mens det på sensommeren bugnet av velduftende roser (som vi ikke under noen omstendighet fikk lov til å plukke, eller lage "leke-parfyme" av for den saks skyld...). Hva som skjedde i tiden mellom tulipanblomstring og rosefurore er et beksvart kapittel.

Blomstervond hageulv

Langt langt bak i minnet kan man erindre å ha hørt uhorvelig pisking mot ruten, ulvehyl og lyden av planter som knekker. Men dette var antageligvis bare en vond drøm? Eller var det det?

Tidligere denne uken besvimte nemlig denne skjøre Blomsterstjernen av ulvesjokk! I nattens mulm og mørke hadde tydeligvis en blomstergal Lilleulv vært på ferde og blåst ned hele oldemorsbedet!!!

Les hele saken på Blomsterstjernens villablogg:

http://blomsterstjernens.blogg.viivilla.no/2011/06/17/blomstergal-ulv-i-hagen/

Bildet er tatt FØR ulven kom på besøk...

Er det flere der ute som fikk besøk av denne blomstergale blåsebelgen av et beist tidligere denne uken? Er det uforsvarlig å anlegge høyreist olemorsbed i verdens bratteste skråning? Burde jeg laget vindskjerming i hagen ala den de har i Holmenkollbakken?

Burde jeg ønske dere god helg?
Ja!

Hilsen de 3 små Blomsterstjernene, eller noe sånt.

Onkel Lilla

ONKEL LILLA



Nei, nei, nei, nei! Hva er dette her for noe tull og tøys? En blomst som heter Onkel Lilla?!? Det går ikke an! Det er ikke lov! Det er rett og slett forkastelig... Eller er det det?

Bare smak litt på dette: En mannlig jordmor? En kvinnelig hallik? En mannlig sykesøster? En kvinnelig riksmeklingsmann? Pøh! Vi trekker likegyldig på skuldrene og gjesper. For vi er likestilt i herlige Norge! Kvinner fikk til og med stemmerett i 1913! Makan... Nei, norske kvinner og menn er derfor en homogen nærmest uadskillelig masse der eneste forskjell er at hunkjønnet tilsynelatende er laaaangt skjønnere enn hankjønnet... (stort sett).

Men så snart vi beveger oss over i blomsterriket, ja så er likestillingen plutselig tilbake på Taliban-nivå... Blomsterstjernen trodde vi var kommet langt lenger enn som så? Men han tar feil! Hver måned arrangerer nemlig Moseplassen en i utgangspunktet hyggelig kappslåing der man skal kåre hvem som blir månedens Frøken Ditt eller Frøken Datt. Men aldri.., jeg gjentar ALDRI(!!!) er det snakk om noen Onkel Ditt, Herr Datt eller Prins Dutt for den saks skyld... Skikkelig sjofelt! Ikke sant? Manneblomstenes hjerter blør...

Smarte norskfrøkner vil gjerne ro seg i land med at ettersom det heter "ei blomst" vil blomster av natur havne i hunkjønnsbåsen. Men da svarer jeg like elegant: Det heter også "et menneske", men det betyr ikke at alle mennesker er intetkjønn (selv om enkelte kanskje kan virke kjønnsløs...)! Og så vidt jeg vet finnes det vel både hannblomster og hunnblomster i naturen? Dette kommer kanskje som et sjokk på dere, men det er nå en gang slik at også blomster må befruktes, akkurat som vi mennesker! (selv om de kanskje ikke har like stor glede av det som oss da...)

Derfor slår jeg i dag et slag for de mannlige blomstene! Hvorfor kan ikke de også få være med å konkurrere på lik linje med dameblomstene? Jeg vil ha likestilling også i blomsterverden! Nå!

Blomsterstjernens bidrag til Moseplassens Frøken Lilla er derfor ingen ringere enn:

ONKEL LILLA!

Farge: Blålilla med rosa sjatteringer

Slekt: Geranium Johnson Blue
Motorkraft: Johnson 9.9 hk

Legning: Heterofil

Alder: 3 år

Se så mandig og barsk Onkel Lilla er med svetteperler og to måpende kompiser i bakgrunnen...

Som liten var jeg som mange andre barn svært fascinert av Elsa Beskows bøker og filmer om Tante Brun, Tante Grønn og Tante Fiolett. Det var noe magisk med disse fargene! Men for Blomsterstjernen var det nok likevel sjarlatanen Onkel Blå som var den aller største helten, i mørke runde solbriller og munkehatt om jeg ikke husker feil?

Hvor i all verden er Onkel Blå???



Joda! Der har vi ham!
Okey, det var visst flosshatt og ikke munkehatt. Men likevel en sjarlatan med skumle hensikter...
Tre tilslørte bondepiker på en øde øy? Hmmm...


Akkurat som Onkel Blå, trives også Onkel Lilla svært godt i selskap med tilslørte jomfruelige fruentimmere! Han er ikke akkurat kresen og bør nok betraktes som en skikkelig rundbrenner... Sene nattetimer er Onkel Lilla blitt observert rundt halsen på brystfagre Lupinfrøkner, timeglassformede Riddersporerinner og det som langt langt verre er. Men i det siste har han imidlertidig lagt sin elsk på noen yndige men tvilsomme tenåringspiker i rosa miniskjørt. Visstnok av hans egen slekt, dog langt uti (som han sier)! På folkemunne kaller han dem bare for Niesene Rosa... (selv om de egentlig er hans tipp-tipp-tipp-grand-nieser)

 

Onkel Lilla prøvde å gjemme seg bak en dårlig kompis da han ble tatt på fersken i munter og tydeligvis frekk passiar med noen av Niesene Rosa. Se som de fniser? Skamme seg skulle han!

Når alt kommer til alt er det vel heller tvilsomt om en herremann i 2011 kan nå til topps i konkurranse med alle disse småpikene som allerede er innmeldt i Frøken Lilla tevlingen. Det er vel like dumt som om Usain Bolt skulle stille til start på kvinnenes 100-meter finale evt delta på en strikke- og heklefestival i Gudbrandsdalen?

Men Onkel Lilla har imidlertid et uberettiget håp om at det på sikt opprettes en egen herreklasse på Moseplassen (og alle andre plasser for så vidt)! Jeg vet det er en drøm, antageligvis en like meningsløs drøm som jenteskihoppernes... Men drømmene kan ingen ta fra oss (bortsett fra Jon Blund da...)

Måtte det beste intetkjønnet vinne;)

Ønsker dere alle en mannevond men mannegod fredag til ettertanke!

Hilsen dere alles Blomsterstjerne

Stjålne buketter smaker søtt...

Mannen bak denne aldeles vidunderlige Blomsterstjernen var nylig toastmaster i et bryllup. Et nydelig brudepar i nydelige omgivelser! Urdihuset på Gyldenpris anbefales på det varmeste dersom man har sans for oppstrammet bonderomantikk. Søyler og utskjæringer i rokokkostil glitret i toastmasterens øyne, men klarte likevel ikke helt å skjule at den forlorne "prakthagen" i nordvest kanskje kunne trenge en ørliten reprimande...

I gamledager bodde det sågar både hoffagenter, konsuler og anerkjente malere i huset - som den gang var en praktfull strandeiendom. Selveste Edvard Grieg løp visst både titt og ofte barfot over de maleriske engene mellom huset og sjøen. Selv om blomsterengen i dag er byttet ut med falleferdige rustne fabrikker og Edvard Grieg er byttet ut med Torhild Sivertsen (Tomboy Torhild) har selve huset bevart sin glans og vel så det!