fredag 9. august 2013

Svigermors Mareritt


I skrivende stund lider Blomsterstjernen av intense fantomsmerter i hjertet! Det kunstige åndedrettet skriker etter luft! Armer og lemmer faller fra hverandre... Man blir ikke bare hva man spiser! Men også det man leser...

Jeg har nemlig nettopp lest meg til døde om hagens giftigste blomst (?): Acontium, eller Storhjelm om du vil. Men jeg lever da? Gjør jeg ikke?!? Er det forresten lov å blogge fra himmelen? (evt skjærsilden?) Gi meg gjerne en tilbakemelding på akkurat det i kommentarfeltet.

Det hele startet med at svigermor skulle handle høyreiste stauder til sitt nye bed. Riddersporer, stokkroser eller høstfloks? Plutselig kjente hun at det pikket på skulderen. En rank og høy Storhjelm blunket forførende til henne, inntyllet i lilla herskapelig mystikk. "Hva med meg da?" Jo DEN ville hun virkelig ha! Den ville være perfekt helt bakerst i bedet!

Damen fra staudegartneriet så forskrekket på henne og spurte om svigermor ikke hadde barnebarn hun var glad i? Joda, det hadde hun jo. Minst 7 stykk!

"Da skal du absolutt IKKE ha denne i ditt nye bed!!!"

"Kom og smak på mig..." - hvisket det fra buskaset...

Gartneren fortalte oppglødd om at inntak av Storhjelm ville føre til en smertefull langdryg død for alle som kom den nær! Nesten garantert! Og som man vet, er jo barnebarn veldig flinke til å smake og plukke på det meste. Svigermor ombestemte seg derfor umiddelbart! Hun fikk plutselig langt mer lyst til å lage grønnsaks-bed istedenfor...

Men et par dager senere skulle hun få sitt livs sjokk! På vei ned trappen til selveste Blomsterstjernefamilien lyste den i mot henne. En 2 meter høy og vulgær Storhjelm! "Døden på stilk"! Den hvisket hest til henne: "Kom og smak på blomstene mine... Det er ikke farlig med bare en liiiiiiiten smak...." Men svigermor kan sine barne-eventyr. Hun fnøs fornærmet og klasket til blomsten med paraplyen sin så det sang etter.

Høye, voluminøse og egentlig ikke særlig pene når alt kommer til alt...

Blomsterstjernen fikk på pukkelen, som seg hør og bør. At han kunne finne på å ha en slik livsfarlig mannevond plante i sin egen hage?!? Helt uhørt. Denne stauden måtte elimineres fra hagen, og det pronto! Spesielt med tanke på at svigermor har 3 barnebarn tilhørende i denne dødens trappeoppgang... 

Noe motvillig måtte Blomsterstjernen til pers. Og det på røde rappen. Han hadde likevel et syltynt håp om at han ved å fjerne Svigermors Mareritt ville klare å gjenoppstå som Svigermors Drøm..?

Den til nå så populære entré-blomsten hadde rett og slett ikke liv laga lenger. Overbevist av svigermors ord, røsket han blomsten usett opp med både hud og hår (og rot) og stappet den nedi bosspannet for å aldri se den igjen! (Helt uten å gråte)

2 meter med henrettede potensielle massemordere! (Sjøstøvelen er kun med som målestokk)

Det var først dagen derpå at Blomsterstjernen fikk dobbelsjekket plantes giftighet på Wikipedia... Og det var da fantomsmertene begynte å inntre. Hurtigt!!! Internetten er nemlig stappfull av grufulle historier om denne dødens baron! Det er visst ikke for uten grunn at blomsten også kalles for "The Queen of Poison", "Devil's helmet" eller "Woman's bane"!

Bare hør her (sakset fra engelsk wikipedia, oversatt via Google Translate): "Ved inntak av selv minimale doser av denne drogen vil man merke symptomer nesten umiddelbart. Døden inntreffer vanligvis i løpet av mellom 2 til 6 timer ved dødelig forgiftning! De første tegnene er kvalme, oppkast og diaré. Etterfulgt av en følelse av brenning, prikking og nummenhet i munn, ansikt og mage. Ved alvorlige forgiftninger oppstår motorisk- og kutane-svekkelser i armer og ben. Og verre blir det ved inntredelse av hypotensjon, sinus bradykardi (?) og ventrikulære arytmier! Det hele avsluttes med lammelse av hjertet og luftveienes sentrum..."

Takk for maten!

Noen andre som begynner å føle symptomer der ute?

Hostaene stråler av lykke etter at de ble kvitt den høye død-bringeren i blant seg

Men Blomsterstjernen pustet likevel relativt lettet ut. For at han hadde vel tross alt klart å motstå fristelsen av å smake på disse lilla-blå dødsblomstene..? Men han mistet fort pusten igjen...

Wikipedia fortsatte nemlig med dette: "Forgiftning kan også oppstå om man plukker bladene uten hansker, da Aconitine toksinet absorberes lett gjennom huden..."

KVAKK!?!

"Det starter med prikking i absorbsjonspunktet og strekker seg videre opp armen til skulderen, hvoretter hjertet begynner å bli påvirket. Kriblingen vil deretter bli etterfulgt  av en ubehagelig nummenhet...."




Hah ejn fjjiin hælgjsh...#¤/)9jmnj#¤"&/!








P.S. 
Kom plutselig på at jeg brukte hansker!!! Fantomsmertene er borte!!!

P.P.S. Er planten virkelig så farlig som sitt rykte?

P.P.P.S. Er det noen der ute som er sakkyndige nok til å fortelle meg hvilken type av "Hjelm" jeg her hadde? Tyrihjelm, Storhjelm, etc?







15 kommentarer:

  1. Herlig herlig, men farlig farlig...
    Heksesalver, pilegift og forførende skjønnhet. For en kombinasjon!
    Jeg plantet aconitum for første gang i fjor. Min yngste er 12 år og over 'stappe alt i munnen alder' forlengst.
    Kanskje jeg skal lage et lite dødningshode-skilt til planten..?
    (Du skriver humrende herlig, forresten)

    SvarSlett
  2. :) Så fint du rev dødens plante opp med hud og hår. Ha ei nydelig helg uten prikkende nummenhet i armer og ben ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var faktisk en av de gøyeste plantene jeg noensinne har revet opp :)
      Røttene fulgte lovlydig sammen med sine stengler, så lett som bare det.

      Så må vi bare håpe at alle rotrester forsvant i dragsuget...

      Slett
  3. Takk for komplimentet Fagertun :)

    Om bare halvparten av det Wikipedia skriver er sant bør du nok likevel ha 3-doble gjerder i mils omkrets rundt Aconitumen :)

    SvarSlett
  4. Da jeg var barn kalte vi denne honningkrukke, og vi spiste villig vekk av de lange honningbladene. Godt jeg overlevde.

    Her er for øvrig en lenke til hva man skal gjøre, dersom man mistenker forgiftning:

    http://www.helsebiblioteket.no/forgiftninger/planter/akonitinholdige-planter-behandlingsanbefaling-ved-forgiftning

    SvarSlett
    Svar
    1. Honningkrukke?!? Makan til villedende navn :)

      Dersom Wikipedia hadde fått nyss i denne rørende barndomshistorien hadde de nok vært på døren din for lengst :)

      Slett
  5. Mulig jeg har hatt flaks, som fortsatt er i live, uten symptomer som nummenhet i armer og ben, pustebesvær og det som verre er ;-) Jeg har nemlig opptil flere varianter at Aconitum i min hage. Høyreiste og flotte, hvite og blå. Når jeg i tillegg, nesten daglig, omgås alle mine Brugmansia, i forholdsvis tette omfavnelser, er det jo nesten for et under å regne, at jeg ikke for lengst ligger begravet og gjødsler kirkegårdens roser med mitt legeme :-O
    Hansker...... jo da, jeg bruker nok ofte det, men slett ikke alltid. Det skjer jo forholdsvis ofte, at en liten titterunde i hagen, resulterer i langt mer enn bare å se. En vissen blomst der, litt ugrass der, en plante som trenger støtte, en snegle som har tatt seg ubedt inn på mine enemerker..... Nei, hanskene er nok ikke alltid med på runden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Trine, dette var beroligende å høre. Jeg har selv stauket opp Storhjelmen etter alle kunstens regler UTEN hansker tidligere i år. Jeg velger å tro at myten om aconitum er noe overdrevet, men likevel full av sannhet.
      Uansett godt å bli kvitt den.

      Føler meg ikke helt klar for å bli beinmel enda :)

      God helg blant hagens mordere...

      Slett
  6. Oi! Og jeg som egenhendig flyttet en diger rusk for litt siden. Og har hagen full av ulike arter og sorter av høye, lave og klatrende stilige hjelmer. Rart vi er i live...
    Rart det i det hele tatt finnes vestlendinger! Med naturen + hagene fulle av grøsselig giftige revebjeller!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja det er rart. Kanskje vi alle egentlig er døde og blogger fra himmelriket?

      Slett
  7. Så hæppi at du overlevde, hva skulle vi gjort uten din underholdende hagedrodling? Gratulerer så mye med ny stjerne i heimen. Var på ferie og gikk helt glipp av ditt forrige innlegg. Beklager, det skal ikke gjenta seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, din unnskyldning er tatt til etterretning og godtatt som godkjent fravær :)Må innrømme at det er lenge siden jeg selv har gått på en skikkelig hus- og hagevandring her i United States of Abloggika.

      Skal skjerpe meg!

      Slett
  8. Selvfølgelig veldig bra å beskytte barna mot alkens trusler og farer. Jeg hadde vel knapt en giftig plante i hagen når ungene var små. men verden er full av farlige ting, fra brødkniver til rengjøringsmidler, persiennesnorer, høye kjøkkenbenker og hard asfalt--- På et tidspunkt er det på tide å lære ungene å beherske de elementer som de skal bo, bruke og ferdes i som fjell, sjø, verktøy, ild og natur, snø, is og den skumle hagen... Jeg har ennå alvorlig respekt for digitalis, får omtrent hjertestopp bare av plukke blomstene, men angrer fremdeles på tysbasten jeg sagde ned for 15 år siden....

    SvarSlett
    Svar
    1. Sant nok. Overbeskyttelse er den farligste beskyttelse!
      Revebjellene har fått overleve i Blomsterstjernehagen enn så lenge.

      Vi sees!

      Slett
  9. Det viktigste er vel å lære barn tidlig at mange planter og sopp er giftige.
    Jeg lærte vel på den harde måten da jeg var liten etter å ha fortært endel engsoleie. Vi kalte den smørblomst, og jeg antok selvfølgelig at navnet betydde at det var spiselig:)
    Men jeg overlevde det. Og vokste opp omgitt av revebjeller, liljekonvall, giftkjeks, fluesopp og hoggorm. Rart med det, men jeg vet ikke om noen som er blitt forgiftet selv om min generasjon var ute og herjet i skog og mark så mye vi ville som barn. Uten EU-godkjente lekeplasser og oppsyn til enhver tid.

    SvarSlett