torsdag 2. desember 2010

Min ubiologiske sønn - Bamsestjernen

Dere vet hvordan det er med de små sant? De grytene som også har ører? Eller barn om du vil... Deres største forbilder er pappaen og mammaen, uansett hvor håpløse foreldrene kanskje er i det store verdens perspektiv? I barnas øyne er mamma og pappa heldigvis ALLTID superstjerner... Resultatet er at når "grytene" leker så etterligner de foreldrenes gjøremål til punkt og prikke, om enn i sin noe barnslige fortolkning.

I gamledager lekte gjerne jentebarna trappevasking, hårkrølling og barnepass mens guttene lekte at de leste avisen og røykte pipe i godstolen, nøyaktig som sine voksne forbilder. I moderne likestilte 2010, er mitt inntrykk at det ikke er så stor forskjell på gutte- og jentelek lenger? De leker ofte med de samme lekene, og spesielt glorete bråkete barne-datamaskiner er pop i begge leirer! Foran disse sitter jentebarna og guttepjokkene 8-10 timer hver dag, taster og glor, dag ut, dag inn, nøyaktig som sine voksne helter og heltinner. Eneste forskjellen er at jentungene leker at de blogger om interiør, mens guttungene antageligvis leker at de søker etter veldig lettkledde damer på nettet slik pappaene gjør... Vi lever i en syk, syk verden!!!

Blomsterstjernen er jo så eldgammel at han lekte med sunne leker av typen biler og bamser da han var liten (og faktisk godt opp i voksen alder også... kremt...hysj...). Hver eneste Matchbox bil og hver eneste bamse er beholdt og vedlikeholdt med største respekt. Og når Blomsterstjernen har gode dager (de er det heldigvis ikke mange av...) lar han til og med sine egne smårollinger leke med disse fordums leketøyer..!

Stort var likevel sjokket da han en dag oppdaget at favoritt-bamsen Teodor (dåpsgave fra forrige århundre) nå har begynt å kopiere sitt nye store forbilde; Blomsterstjerneprinsessen (3år). Hjelp!!! Teodor er kommet i dataalderen!!!

Etter 3 og et halvt minutt med masing og sutring fra Teodors side, maktet ikke Blomsterstjernen mer. Han klarte ikke lenger å stagge bamsens enorme data-sug. Teodor ville nemlig lage hemmelig Bamsestjerne-blogg akkurat slik som sin ubiologiske pappa... og Blomsterstjernen ble selvsagt smigret hinsides. For første gang i livet (antageligvis) var det noen som så opp til ham, og ikke bare bokstavelig talt. Selvfølgelig måtte den loslitte bamsekompisen få sin egen PC!?!

Til all lykke hadde FisherPrice tilfeldigvis tilbud på en innbydende lilla supermaskin den uken. Og før Teodor visste ord av det var han blitt en Bamsestjerne-blogger over natten! Hans ubiologiske pappa stilte kun 2 beinharde krav:
  1. Maks 18 timer foran datamaskinen daglig
  2. Forbud mot surfing etter dyresex
De 2 kriteriene er stort sett blitt overholdt (selvfølgelig med visse avvik nå i høst da han var i brunst) og min lille Teodor har til og med gått så drastisk til verks at han nå har skiftet navn permanent;
Teodor er død - lenge leve Bamsestjernen!

Faktisk er han blitt ganske flink til å blogge, og har etter sigende en hel fanskare av ungbamser der ute i cyberspace. Dessverre for oss mennesker kommer vi ikke inn på disse bamsesidene da de går på et parallelt rødlinjet internettverk som er umulig å hacke seg inn på (med dagens teknologi). Men for at jeg skal kunne ha noenlunde kontroll på hva min enbårne Bamsestjerne sysler med på fritiden, har jeg fått smuglet inn en Jugoslavisk piratkopi av et krypteringsprogram som til en viss grad klarer å gjenskape bamsebloggernes skriblerier.

Så vidt jeg kan se går det mest i Honning-humor, Dvale-humor og nå i høst en del grovere Brunst-humor, men fra tid til annen har han (til sin ubiologiske pappas store glede) også en og annen hagerelatert sak på lur. Ja og da er vi endelig kommet til poenget med dette innlegget (etter skarve 72 linjers oppvarming... - Hjelp!!! Jeg ønsker med et lynkurs i hvordan skrive korte blogginnlegg!!!).

Det har seg nemlig slik at en av mine Bloggvenninner, Krepsemor, her forleden oppfordret sine medbloggere til å vise frem bamsen sin... (les her). Jeg tenkte: "hvorfor ikke?". Og slu som jeg er gjorde jeg en elegant hesteavtale med Bamsestjernen: Dersom han får skrive et innlegg på mine sider, i min bloggverden, skulle jeg få innpass til hans klienter i det enorme bamseuniverset! På den måten kan vi begge flørte med det spennende og ukjente...

Den unge og smarte Bamsestjernen stilte bare ett kriterium:
  • Han ville ha kunstnerisk integritet og ønsket frie tøyler til å skrive akkurat det han ville innenfor feltet blomst og hage...
Hvor farlig kunne det være da, tenkte jeg..? Jeg gav ham selvsagt klarsignal og frie tøyler. På et hundredels sekund hev han seg over tastaturet på den lilla bamsebloggemaskinen sin, mens gliset var bredere enn hans eget hode. Jeg kunne bare sette meg ned foran peisen med en god porselenskopp med lunken kaffe og vente i spenning på at min første skribent gjorde bloggejobben for meg. Så deilig, så fredlig, så skummelt... Han spurte om han fikk låne sagen, men jeg mumlet: "nei... pass deg for sagen Bamsestjernen". Jeg lot ham heller låne speilrefleksapparatet og fotostativet. Det skulle jeg ALDRI ha gjort!!! På 10 minutter hadde han fylt opp hele minnebrikken og endatil skrevet ferdig sitt blogginnlegg... makan til tempo!!! Tror at 1 bamsedøgn tilsvarer det samme som 16 trefjerdedels menneskedøgn.

Jeg fikk hakaslepp og SJOKK da jeg endelig fikk se hans ferdige innlegg! Hva hadde jeg gått med på?!? Jeg var blitt lurt opp i et hjørne av min egen lille Teodor, eller Bamsestjernen som han insisterer å bli tiltalt... Han hadde nemlig sett seg lei av at jeg alltid sminker sannheten, så vel som hagen, når den skal fremvises i mine blogger...

Vel, kremt, ehh.. jeg skal ikke nekte for at jeg ikke bruker en sprayflaske med duggvann fra tid til annen for å få blomstene like innbydende som en iskald flaske Coca Cola, eller at jeg velger bildeutsnitt som har en lei tendens til å eliminere bort glorete gulgrønne barnebadebasseng ved siden av rosebedet. Muligens er det også slik at grufulle uferdige steinrøyser ikke kommer godt nok frem i mine innlegg..? Ja og at jeg skifter farge på mine Hortensiaer i Photoshop kan vel også diskuteres... Men jeg er jo en sykelig perfeksjonist som får vondt i kropp og sjel av å fremvise sannheten slik den egentlig er.

Men en avtale er en avtale! Det finnes vel ingen vei utenom? Jeg lover, æresord, å legge ut Bamsestjernens hageblogg på mine sider en av de nærmeste dagene. Jeg må først forhandle meg frem til å få fjernet noen av de mest graverende bildene... og dessuten finne en dag med veldig lite bloggtrafikk...

Men jeg kan røpe såpass at tittelen på innlegget blir som følger:

BLOMSTERSTJERNENS USMINKEDE HAGE...

Men dere trenger ikke lese det innlegget altså... gulp... Det er sikkert mange andre mye gøyere blogger ute akkurat den dagen... altså...

9 kommentarer:

  1. Sånn kan det gå når tøylene ikke holdes stramt nok, huff og huff

    SvarSlett
  2. Hurra for Bamsestjernen!
    Her kan det lett bli avsløring av uønskede, ukreative løsninger...:-)
    Gleder meg til Bamsestjernens neste sprell- og innrømmer at også jeg kan godt kjenne meg igjen i Bamsestjernens søken etter trøbbel og Blomsterstjernens søken etter å kamuflere...

    SvarSlett
  3. Hei, en advarsel til dere alle! Lås inne alle mulige kosedyr dere må ha, da det er stor fare for at akkurat deres kosedyr blir inspirert av Bamsestjernen. Han vil nok få enorm respekt blant bamsebloggerne nå som han snart blir første bamse med tilgang til de voksnes blogg-nettverk!

    Før dere vet ord av det har deres (en gang så) elskede kosedyr lagt ut graverende usminkede bilder av din egen hage på nettet! Stram tøylene!!!

    SvarSlett
  4. Jeg har tenkt lenge på Mathildes kommentar... Hva mener hun egentlig?

    Søker hun trøbbel i sin egen hage eller andres? I min hage!!!? Hjelp...
    Eller mener hun bare generell trøbbelsøken?

    Det er spesielt moro å kamuflere sitt eget selvpåførte trøbbel...spør du meg!

    B*

    SvarSlett
  5. Fy seg, u-takknemmelige, u-biologiske b---amsestjerne!

    (Hm. Håper ikke lille Tussi pønsker på noe?)

    SvarSlett
  6. Advarsel!
    Tussi må nok låses inne i et pc-fritt rom i julen...
    Ellers kan det gå gale, veldig gale...

    SvarSlett