Sommerblomstene, Staudene & Askepottene

Som tidligere nevnt er jo Blomsterstjernen en mann av mangfoldige ord. Han klarer rett og slett ikke formulere seg i korthet. Så skjedde også da han skulle skrive for Hagegal her forleden. Før både han og De Hagegale visste ord av det hadde han, med fråde om munnen, skrevet en hel norskstil (bokmål - av typen kåseri - karakter 3/4) om den grufulle måneden november. På tross av at han i utgangspunktet egentlig ikke hadde et kløyva godt ord å si om denne heslige måneden...

For å unngå lesesjokk fant han, på eget modig (om enn noe motvillig) initiativ, det derfor best å kutte vekk halve innlegget før han sendte det til redaksjonens overlesning. Selv i sin halvhet var jo innlegget alt for langt, men redaksjonen klarte likevel på mirakuløst vis å skvise det inn på siden sin (hvordan de klarte det er fremdeles en gåte for meg...).

Selv om jeg faktisk er "tatt bak en vogn", tenkte jeg allikevel å dele mine resterende november-tanker med dere trofaste 151(!!!) lesere:) Eller gjør dere bare som meg og kun kikker på bildene? I bildet til venstre finner dere forøvrig en alvorlig hagegal fra oldtiden (tror jeg).

Uansett. Som dere sikkert husker konkluderte jeg med at vi hagegale sannsynligvis kan deles inn i 4-5 kategorier med hensyn på vinterlig hageoppførsel? Og som en føljetong var det jo da naturlig for meg å også kategorisere objektet (blomstene) og ikke bare subjektet (den hagegale), men jeg unnlater verbalet... Ehhh. Nå er jeg visst langt ute på viddene igjen!?! Er det noen norsklærerinner der ute som kan hjelpe meg på rett kjøl?

Det jeg egentlig ville si var at jeg begynte å fundere på hvordan blomstene opplever denne skjebnesvangre november måned?

For om du liker det eller ei, så er jo november en "dødens måned"... (uttal det gjerne med litt mørk hviskende skummel skremme-barn-stemme). Ja det høres ufyselig ut, ikke sant? Men det er helt sant! Blomsterlig hovmod står for fall! Men går man litt nøyere etter i sømmene (slik jeg liker) oppdager man at også de forskjellige hageblomstene grovt sett kan deles inn i kategorier med hensyn på vinterlig skjebne, akkurat som oss mennesker. Eneste forskjellen er at blomstene kun klarer å skrape sammen 3 kategorier (i motsetning til våre 4-5), noe som antageligvis skyldes deres noe enklere genetiske utvalg sammenlignet med sine overmennesker?

Hold dere fast! Her er de 3 gruppene hageblomster:

1. Livsglade Sommerblomster
2. Late Stauder
3. Livredde Askepotter

Jeg tror jeg er (nesten) like glad i alle 3 typene, og når de står i sommerflor kan det være vanskelig for både det trente og utrente øyet og se forskjell på dem. Men når vi kommer til november lider disse 3 svært så forskjellige skjebner. I denne ”Dødens måned…” henfaller nær sagt alle skjønne vekster til en brun rotten skygge av seg selv. Noen av dem vet at livet er over, noen vet de skal gjenoppstå, mens andre er paranoide med god grunn.., tja, sikkert ikke helt ulikt oss mennesker når vi begynner å nærme oss 80-90 år?

GRUPPE 1 - SOMMERBLOMSTENE:

Mine tanker går i disse tider spesielt til sommerblomstene. Stakkars! For en skjebne!!! De går en sikker død i møte og vil aldri gjenoppstå (men forhåpentligvis vet de ikke dette selv, og ”dør” med et smil om munnen). Heldigvis har sommerblomstene den deilige positive egenskap at de ”lever i nuet” og stråler kanskje vakrere enn all verdens stauder noensinne vil klare? Skjønt, de lever på lånt tid. Men har de vært riktig så dyktige kan det jo også være at deres frø-barn vokser opp og blir enda vakrere enn sine foreldre til neste vår? Tragisk nok får sommerblomstpappaene og sommerblomstmammaene  aldri gleden av å oppleve dette selv… Så trist, så trist… så sjofelt. Det er derfor Blomsterstjernen svært sjelden kjøper (eller sår) sommerblomster. Jeg har rett og slett ikke hjerte til å se dem dø på denne inhumane måten.

GRUPPE 2 - STAUDENE:

Ja dette er mer min greie! De flerårige staudene har nok for lengst begynt å tenke på neste sesong, der de planlegger til minste detalj sine nye skudd og rotknollers vekstretning, og bryr seg ikke det bøss om at de ser litt trauste ut nå på senhøsten. De vet at de får nye sjanser til neste år og gidder rett og slett ikke stå der ute og fryse. De lokker klorofyllet, karotenoidene og antocyanene hjem fra sommerbeitet oppe i blomstene. Endelig skal næringsstoffene få hvile seg inne i det deilige og lune rot-fjøset under bakken, frem til temperaturene igjen blir levelige på vårparten. Som noen kanskje har fått med seg, så er jo også noen av Blomsterstjernens aller beste og nærmeste kompiser av staudelig opphav? Jeg tenker da på alle mine Aubrietaer (bedre kjent som hageputekompisene).

GRUPPE 3 - ASKEPOTTENE:

Den aller verste skjebnen venter nok de blomstene som med seg selv vet at de har evne til å komme igjen år etter år, men som ikke tåler så mye som et fnugg av frost før de er fortapt! Jeg tenker på Georginene, Pelargoniaene (eller Graniumene, som min mor bestandig har kalt dem(?)…) og ikke minst Kristi Blodsdråpe (fantastisk navn!).


For det er jo ganske ironisk at disse skjøre artene gjerne er på sitt aller vakreste nå på senhøsten!?

Men akkurat som ballets udiskutable dronning, Askepott, må skynde seg hjem før midnatt for at ikke magien renner ut av henne, må disse hagens udiskutable (?) dronninger haste innomhus før frosten kommer. Og er man da så uheldig at man har en dumdristig eier som vil strekke ”sommeren” litt ekstra langt, ja så er det ofte ensbetydende med den sikre død! Min teori er at om vi lar evolusjonen jobbe ytterligere noen tusen år, vil disse Askepottblomstene utvikle egne ben å gå på? Da kan de jo selv spasere inn i varmen akkurat når det passer dem, så er det bare for eieren å snekre en liten ”katte-luke” nederst på kjeller-døren…

Når vi snakker om kjeller… Dette er det som irriterer meg mest av alt med høsten og vinteren! For i alle hagemagasin står det jo side opp og side ned om at ”nå er det på tide å sette inn vinterskjøre vekster i den mørke frostfrie kjelleren som ikke er varmere enn 10 grader…” Jeg har jo ingen sånn drømmekjeller! Jeg har flere boder, men der kommer jo "Onkel Frost" stadig på besøk. Og i min kjeller bor Blomsterstjerne-pappaen, som på tross av beinhard strømsparing aldri klarer å komme ned i en leilighetstemperatur på under 10 grader… (dessverre). Følgelig kan Blomsterstjernen bare se langt etter Georginer, Pelargonium og Fuchsia… Nei han må klare seg med sine stauder enn så lenge!

Jeg og staudene er faktisk ganske like. Vi elsker å være ute i hagen i sommerhalvåret, men når sen-høsten kommer etter en lang og heftig blomstersesong ønsker vi begge å trekke oss tilbake og putle med helt andre ting. På den måten får vi ladet opp batteriene maksimalt, og er superklare når vårsolen titter fram igjen i mars.

Debatt:
Hva er din favoritt hageblomst? Sommerblomstene, Staudene eller Askepottene?

Har jeg vært for nonsjalant i min kategorisering?
Finnes det flere illegale blomstergrupperinger som er unevnt?
Værsågod neste...