Ingen dans på tulipaner

For et slit! For en utmattende kraftanstrengelse! Nei jeg har ikke gått Birkebeinerrennet. Det er verre enn som så. I dag var det Blomsterstjernens tur til å være hjemme med sine 2 omgangs-syke smårollinger... Finnes det egentlig noe mer slitsomt i hele verden? Neppe. Sutring, grining, okking fra både liten og stor fra 5:05 til 19:03... Fjorten dryge timer... Om jeg kunne velge (noe jeg ikke kunne) ville jeg mye heller foretrukket 14 timer med mandig motorsaging eller til nød like mange timer på kne i et ugressbed.

Jo, såvisst elsker jeg å være sammen med barna mine! Minst like mye som jeg elsker å være med rosebuskene mine. Men når barna er syke er det like morsomt som om rosebuskene skulle være infisert med Round-up... Ja det er  rett og slett ingen dans på roser!

Forresten... for et tåpelig uttrykk!!! Er det liksom en fryd å "danse på roser"? For det første er jo rosene som oftest fulle av torner, for det andre vil jo rosebuskene knekke og i verste fall dø om man danser på dem. Nei takk, da vil jeg heller danse på orangebrune Tagetes... Uttrykket er paradoksalt nok nesten like dumt som det engelske: "every rose has its torn"... Jeg mener da vitterlig at damen bak skranken fortalte at min nyinnkjøpte Hurdalsrose (plantet i fjor høst) skulle være tornefri?

Jaja. Nok om det. Selv om det ikke akkurat var som en "dans på Hurdalsroser" (men snarere som en nakendans i bjørnebærkratt) å være hjemme med de sykelige, fikk ihvertfall hjernen god tid til å begynne å gruble på tørrmurbedets skjebne i 2011... For når barn er sutrete og okkete hjelper det ofte å gå bort i stuevinduet for å kikke etter pip-pipper eller mjau-mjauer eller lignende.

Men fars tanker og blikk går selvfølgelig rett forbi både pippen og pusen, det har kun én ting i sikte; tørrmursbedet i bakgrunnen. Dette bedet er som en skattkiste og rommer tulipaner om våren og roser om høsten, hele tiden akompagnert av Blomsterstjernens fantastiske hageputekompiser... Ikke rart at hjernen gikk amok, igjen...

Når jeg myste godt kunne jeg erindre hvordan tørrmursbedet så ut i fjor vår...

Det er bare én ulempe når man kombinerer intens hagegrubling med livsgnist-reduserende barnesutring... Håret blir grått i rekordfart! Jeg fikk spontant hårsjokk da jeg i kveld kl 19:04 gikk inn på badet. I speilet så jeg George Clooney, ihvertfall frisyren hans...

Blomsterstjernens hjemmekontor: Garnier hårfarge, en orkidé, en syntheseizer, en øl og et stearinlys

For å si det sånn, så forsvant den frisyren raskere enn den dukket opp, faktisk i løpet av knappe 25 minutt. Jeg skal ikke røpe hvordan, men kan si såpass at det var en av ingrediensene i bildet over som gjorde susen. Brukte jeg det levende lyset til å svi av de grå hårene? Drakk jeg bort gråstanken (med 1 øl...) eller endte jeg rett og slett opp med å påføre brun damehårfarge? Alle som har litt skole vet jo uansett at samtlige tre valg, både stearin, øl eller Nutrisse Cream, er svært kortsiktige løsninger. Det er vel som å hive en sekk ny brun jord oppå ugresset? Fint i et par dager.Takk for at du i siste avsnitt deltok på Blomsterstjernens Rosablogg...

Hvor var jeg hen? Jo "Tørrmursbedet". Før 2010 sesongen plantet vi mengdevis av tulipaner i dette bedet. Såvidt jeg husker var det en blanding av 3 typer; den varmrosa "Menton", den lilla "Negrita" og den lyserosa "Pink Impression"? Usikkerheten skyldes at dette skjedde før jeg ble forvandlet til Blomsterstjernen...

Som nybegynnere var vi svært spente på om tulipanene ville komme igjen neste år, som jo er ensbetydende med i år... For å være på den sikre siden hamstret vi inn 40 nye tulipaner fra Hageglede.no. Rosa-hvite Ollioules og Hatsuzakura(?) ble med god hjelp av en frisk blomsterprinsesse på 3, stappet i jorden i fjor høst. En helgardering som i verste tilfelle resulterer i kun de 2 sistnevnte typene men som i beste fall kan gi et herlig fargeflor i 5 nyanser!

Dere kan sikkert skjønne at Blomsterstjernen er spent som en unge (en frisk unge...). Det har vært en beinhard kamp på liv og død. Det er bare såvidt jeg har klart å holde fingrene vekke fra granbaret som dekker tørrmursbedet. Forstå-seg-påere vil jo ha det til at man helst ikke skal fjerne rosedekket før langt ut i fellesferien, i fare for at rosetottelottene skal svi seg... Såpass tålmodig er ikke jeg! Men jeg kan ha tilbøyelighet til å forstå hva de vil frem til... Jeg er jo sjeleglad for at jeg på mirakuløst vis har klart å holde fingrene av fatet enn så lenge. Den siste uken har nemlig vært en smule lunefull:

Sommer på mandag...



Vinter på tirsdag...

Vår på onsdag...

Vinter igjen på torsdag...

Jeg benyttet heldigvis sjansen da det var noen sekunds vårstemning i hagen, og fikk endelig en ørliten smugtitt på bedets tilstand... Som seg hør og bør vendte jeg blikket først mot mine kjære Hageputekompiser:

Joda... Grønn og frodig hagepute, akkurat som forventet! Bare rart den ikke blomstrer allerede?

Ånei!!! Årets første hageputesjokk!
Den ene av mine hageputekompiser ser nøyaktig ut slik håret mitt gjorde for 25 minutt siden...
Grått, dødt og livløst!?!

Dobbeltragedie! Jeg har jo siden tidenes morgen skrytt uhemmet av disse fantastiske aubrietaene mine, men så viser det seg at de legger inn årene av noe så gjestmildt som en ussel Bergens-vinter? Faktisk var 4 av 6 hageputer i overkant tufse ved nærmere ettersyn...

Men neida. Jeg vet bedre enn som så! Man skal ALDRI, jeg gjentar ALDRI(!) avskrive en hageputekompis! De kommer ALLTID, jeg gjentar ALLTID(!) tilbake med voldsom kraft! Sann mine ord. Jeg kan nesten garantere at denne lille gråhårete stygge andungen om kun et par måneders tid vil være den fineste svaneputekompisen vi noen gang har sett! (håper jeg da...)

Rosene strunter vi i enn så lenge, la oss utsette bekymringene til litt ut på sommeren. Men hva med tulipanene? Blir det tulipanbonanza? La oss sniktitte under granbaret litt... Hysj.. ikke si det til noen... Det kan jo komme kald luft på rosetottelottene...



Ojoj... Her popper de jo opp som paddehatter (skjønt jeg ikke kan erindre å ha sett en slik hatt før?)
Nei nå har Blomsterstjernen gått for langt!?
Man anlegger rett og slett ikke tulipanbed langt inn i granskogen?

Kan den tusseladden som foreslo å bruke granbar som rosetildekker vennligst rekke opp hånden? Den personen får reprimande og må komme hjem til meg sporenstreks og fjerne samtlige barnåler som ligger igjen i bedet etter at vinterstormen har endevendt granbaret... Kan det i det hele tatt være fordelaktig med alle disse barnålene i jorden? Verken roser, tulipaner eller hageputer er vel strengt tatt surjordsplanter? Nei til neste år skal jeg bruke vadmelsekker, sann mine ord! Bare jeg finner ut hvor får man kjøpt den slags klenodier...

Ojboy!  Jeg kan skimte minst 2-3 forskjellige farger på spirene...
Den nærmeste spiren ser ut til å ha født firlinger også!



Ved første øyekast ble jeg jo sjokk-glad da jeg observerte at så mange tulipanløk hadde overlevd og enda til formert seg! Jeg registrerte både tvillinger, trillinger, firlinger og til og med syvlinger rundt om i bedet! Men før jeg visste ord av det dukket det opp mørke skyer av bekymring. Har tulipanene egentlig nok løk-kraft innabords til å fore alle sine barn? Eller dør både barn og mor i barselfeber? Hjelper det å gi dem nødhjelp? Send SMS til 1983. Kan man legge litt "nødproviant" rundt tulipanene slik at de kan forsyne seg når de blir sultne kanskje? Hvilken type gjødsel liker egentlig tulipaner?

Hæh? Har tulipanløkene føtter? Kan ikke huske å ha plantet løk så langt oppi roserøttene?

Det er altså med stor glede jeg kan meddele at det ser ut til å komme millionvis (for ikke å si hundrevis) av tulipaner i 2011! Antageligvis enda flere enn i fjor! Kan knapt vente! Tulipanene ser ut til å vokse i en enorm fart samtidig som det bryter opp nye spirer på de merkeligste plasser i bedet, som fra et utømmelig lager. Det virker nesten som om løkene har fått ben å gå på? Er det teoretisk mulig at løkene kan "vandre" i bedet? Det dukker nemlig spesielt mange tulipanspirer opp inne blant roserøttene, og der satt jeg vel ingen løk..? Ser ut som om de har råttet seg sammen for å holde varmen gjennom vinteren.

Blomsterstjernen er jo vant til skuffelser men han har et berettiget håp om et bugnende tulipanbed rett rundt hjørnet? Det aller gøyeste med de utvalgte tulipanene er jo at de ikke åpner knoppene simultant. Noen arter er tidlige mens andre er sene. På den måten overlapper de hverandre og holder liv i bedet nesten helt frem til rosene står opp.

Jaja. Som vanlig står jeg igjen med en haug retoriske spørsmål.

Men dersom det finnes noen flinke lærerinner der ute kan dere sagtens få lov til å svare allikevel:

- Kan løkene vandre?

- Hvor sannsynlig er det at både morplante og babytulipaner gir blomst?

- Kan man gjødsle tulipaner eller nyter de kun medbragt?

- Får man kjøpt vadmelssekker? Eller er vadmel gått av moten? Er det fløyel i år?

- Kan de beskyttende barnålene føre til dårlige vekstforhold for tulipaner og roser?

- Er det smart å støvsuge vekk barnålene i bedet?

- Har jeg overvurdert hageputene?

Ønsker dere en deilig fredag og en god helg!

As ever,

Blomsterstjernen