Tradisjonen tro, ihvertfall siden i fjor, var Blomsterstjernen plent nødt til å snekre opp et ørlite mini-pepperkakehus også i år. Det knøttlille minihuset fra i fjor var nemlig så inderlig søtt, både i smak og utseende, at suksessen rett og slett bare måtte gjentas. Men som dere vet, så har mannfolk en lei tendens til å til stadighet skulle prøve å overgå seg selv? Som oftest med mer eller mindre hell...
Så også denne gang. I år skulle nemlig Blomsterstjernen ironisk nok prøve å bygge et enda større mini-pepperkakehus... Lite betydde det at det antageligvis var den pikkyrende lille størrelsen som var hele sjarmen med fjorårets kassasuksess? Jaja. Han om det...
Så også denne gang. I år skulle nemlig Blomsterstjernen ironisk nok prøve å bygge et enda større mini-pepperkakehus... Lite betydde det at det antageligvis var den pikkyrende lille størrelsen som var hele sjarmen med fjorårets kassasuksess? Jaja. Han om det...
Når man skal bygge mini-pepperkakehus er det ytterst viktig med gode forhold i bakken! Ingen baktrekk, ingen sidevind og absolutt ikke sug i sporet... Klok av skade ventet Blomsterstjernen derfor på den rette anledning før han gjenopptok driften av sitt eget lille pepperkake-entreprenørfirma.
Her var det med andre ord bare å vente til barna var meget godt i seng... Alt blir nemlig så mye lettere med lukket kjøkkendør, sovende barnefingre og kritiske koneblikk godt forankret til Grace Anatomy (eller "Grace and Atomy" som Blomsterstjernen innbiller seg at det heter?). Først da er det silkeføre i bakken! Først da tenner fader 1000 lys. Han strammer til Blomsterstjernemasken og vips ligger pepperkakeverden for hans føtter... Juleklassikere fra Frank Sinatra og Bing Crosby runger over kjøkkenet på lavt volum.
Her var det med andre ord bare å vente til barna var meget godt i seng... Alt blir nemlig så mye lettere med lukket kjøkkendør, sovende barnefingre og kritiske koneblikk godt forankret til Grace Anatomy (eller "Grace and Atomy" som Blomsterstjernen innbiller seg at det heter?). Først da er det silkeføre i bakken! Først da tenner fader 1000 lys. Han strammer til Blomsterstjernemasken og vips ligger pepperkakeverden for hans føtter... Juleklassikere fra Frank Sinatra og Bing Crosby runger over kjøkkenet på lavt volum.
Ettersom Blomsterstjernen har fått grei beskjed av Bloggurat om at han nå har brukt opp 99,99999% av deres bokstav- & tegn-kvote velger han i dag å fortelle historien med bilder istedenfor ord. Men som vi alle vet kan jo ett bilde si mer enn 1000 ord? Blomsterstjernen høyner derfor med hele 14 bilder? For ikke å si 14.000 komprimerte ord:
Minipepperkakehuset ble kanskje ikke like yndig og søtt som i fjor? Men det ble iallfall større! Og glasuren var kanskje heller ikke like lekker som i fjor? Men det ble ihvertfall dobbelt så mye! Veggene står kanskje også litt mer på snei enn i fjor? Det gjør ingenting. Her gjelder det bare å kamuflere virkeligheten. Pakke den litt inn. Man skylder på barna...
Og vips står man med en nydelig pepperkake-kirke, godt kamuflert bak litt granbar og noen stearinlys.
God Jul!
Julehilsener til alle mine gode bloggvenner!
P.S. Jeg har allerede fått tusenvis av spørsmål som følge av manglende bildetekst. Her er noen av svarene: Pepperkake-malene ble tegnet i Powerpoint, printet og klippet ut. Vindusprossene er laget av tilpassede fyrstikker lagt i kryss. Limet er smeltet sukker. Motivet er Landås Kirke...
P.P.S. Send meg gjerne linker av andre mer elle mindre vellykkede pepperkakehus produsert av deres eget entreprenørfirma.
