Jeg er en robot...

Jeg har ihvertfall lenge lurt på det...

Som en ustoppelig maskin vandrer jeg hvileløst gjennom hverdagen. Hver dag er lik: 

Kl 5:03 - Blomsterprinsen (snart 3 år) mener det er morgen, for lengst...

Kl 5:48 - Etter 45 minutt med beinharde forhandlinger har husets herre endelig klart å overbevise sønnen om at det tross alt er natt.

Kl 5:55 - Etter 7 deilige minutt på puten ringer vekkerklokken. Tro det eller ei... Jo det er faktisk morgen! 

Kl 6:05 - Blomsterfamilien kjølhales mer eller mindre ufrivillig inn på badet.

Kl 6:06 - Blomsterstjernen trenger minst en time i dusjen for å våkne.

Kl 6:15 - Verdens hurtigste time er unnagjort, gjerne avbrutt av barn som har bæsjet, dunket seg eller som vil være med i dusjen uten å få verken vann eller såpe i øynene.

Kl 6:59 - Etter 3 kvarter med latter, gråt og trass er barna endelig påkledd, flidd og tannpusset. 

Kl 7:08 - Mor og far er fremdeles i en slags krepp-papir-forfatning i det man forlater huset.

Kl 7:13 - Ankomst barnehagen. Barna avleveres på fineste manér. 

Et kyss, et klapp og en klem eller to. Et obligatorisk lite vink i døren. Og før man vet ord av det legger man på fullt firsprang etter bussen. En buss som konsekvent er for sen når man er tidlig og for tidlig når man er sen...

Nærbilde av Blomsterstjernens krepp-papir-hud kl 7:07

Ja så jobber vi gjerne litt, drar hjem igjen, henter i barnehagen, lager middag, rydder kjøkken, ser barne-tv, lager kvelds til barna, steller dem, leser barnebok, synger 3-4 godnattsanger, legger på firsprang ut døren for litt personlig moro, har personlig moro, gjør seg ferdig med personlig moro, kommer alt for sent hjem etter personlig moro, sjekker at ytterdøren er låst, lager kvelds, spiser kvelds mens man ser på Plane Crash Investigators, dobbelsjekker at ytterdøren er låst, smugleser BoligDrøm på do, benytter seg av både "Blomsterstjernen oppe"- og "Blomsterstjernen nede"-klutene, trippelsjekker at ytterdøren er låst, går til sengs, spretter opp igjen for å firpel-sjekke at ytterdøren virkelig er helt låst, for så å ligge med halvåpne øyne natten gjennom i påvente av at klokken igjen skal slå 5:03...

Hadde jeg ikke vist bedre hadde jeg sagt at dette var døgnrytmen til en robot..?

Og kanskje jeg heller ikke vet bedre?
Man vet jo aldri?!?

Men akkurat i sånne situasjoner er det svært godt å få en bekreftelse fra eksterne, helt uavhengige kilder. Og det får jeg heldigvis til gagns i bloggeverden. Hver bidige dag, flere ganger daglig...

Blomsterstjernen blir ofte såpass lang i masken at den faller av når han skal publisere sine kommentarer...

Tja... Det er sikkert mange som lurer på hvorfor Blomsterstjernen så sjelden er inne og kommenterer andre sine blogginnlegg? Er han bare en selvopptatt herremann som kun interesserer seg for sitt eget ve og vel? Bryr han seg ikke om sine medbloggere? Å joda! Han har dere alle akk så kjær... Tidsmangel er vel kanskje hovedårsaken, men det er også en ganske annen faktor som svært ofte spiller inn. Han klarer faktisk ikke å publisere sine ønskede kommentarer! Og det har sin enkle grunn! Han kommer rett og slett ikke gjennom robot-kontrollen...

Ja hva er det de kaller det igjen?

Captcha? Kamchatka?!? Kamasutra?!?!?!?!

Ikke vet jeg. 

Men dere kjenner sikkert meget godt til denne kontrollen man ofte må gjennom for å bevise at man ikke er en robot som bare skal "tulle-blogge"? Blomsterstjernen havner ihvertfall i fellen hver bidige gang... Hans bevismateriale er til stadighet alt for tynt...

Bare se min samling av avviste kommentarforsøk fra siste halvtime:

Blomsterstjernen sprakk!

Blomsterstjernen røk!

Blomsterstjernen hadde ikke nubbesjans!

Blomsterstjernen ble avvist på det groveste!

Blomsterstjernen ble kastet hodestups på dør!

Blomsterstjernen ble kroppsvisitert med plasthansker!

Blomsterstjernen ble sendt på hodet ut av landet!

Blomsterstjernen ble tvangsinnlagt på forbrenningsanlegg!

Blomsterstjernen ble skrudd fra hverandre og resirkulert! 

Robot-sjokk!!!

I hele 11 av 10 tilfeller blir Blomsterstjernen avvist. Det er med andre ord ofte helt umulig å få kommentert andre sine blogger. Dere aner ikke hvor mange gull-, sølv- og bronsekorn dere går glipp av - utelukkende pga denne strenge, tussete kamasutra-kontrollen!

Men, men. Blomsterstjernen er visst ikke den eneste som sliter med dette problemet... På nettet florerer det av blogginnlegg om folk som klager over disse tilsynelatende unødvendige, irriterende, avanserte robot-kontrollene.

"Jeg er ikke en robot!!!" skriker en hel bloggverden i munnen på hverandre, så blekket spruter...

Men Blomsterstjernen vender heller det andre kinn...
I motsetning til alle disse som velger å klage, velger han heller å innse realiteten:

Blomsterstjernen er og blir en robot!!!

BLOMSTERSTJERNEN : "I AM A ROBOT..."

I sterk kontrast til Marina...

Ja ho med adle diamantane...

Og når alt kommer til alt er det kanskje like greit at brorparten av alle hans ord-forvridde kommentarer ikke kommer gjennom sensuren? Det er en mening med alt...

Maskinell stivbent helge-hilsen fra en som faktisk trives godt som robot (leses med robotstemme):

P.S. Det er sikkert noen nå som godtroende antar at denne Blomsterstjernen drar på forlystelseshus hver bidige kveld? Syv ganger i uken? Gid det hadde vært så vel. Jeg må nok dessverre skuffe dere. Under gjøremålet "personlig moro" finner man snarere saker som; øving med poporkester, heseblesende blogging, hyggelig konesamvær, påtvunget husvask gjerne i kombinasjon med omorganisering av konemors interiør. Fra tid til annen drar han selvsagt også på maskerte rekognoseringsturer i inn- og utmark.

P.P.S. Er det egentlig lov til å forfatte blogginnlegg helt fritt for julestoff såpass sent i desember? Hva sier bloggepolitiet?!? Men vi roboter trenger av og til et lite avbrekk. Bare et ørlite ett...