Smertefull Pepperkakehusfødsel

I år som i fjor, og som året før der røk Blomsterstjernen til i et heseblesende peppekakehus-prosjekt også denne gang. Da må det vel kunne kalles en tradisjon?  Dog en tradisjon i utvikling. For det startet så uskyldig med drømmen om å bake et av verdens minste pepperkakehus. Du vet sånne minipepperkakehus som får plass i fyrstikkesker, ring-esker og såpebobler? Så vokste det litt år for år. I fjor hadde maxi-mini-pepperkakehuset endatil vokst seg ut av både glasskuppel og kakefat. Og i år? Ja så måtte jo pepperkakehuset selvsagt bli enda litt mer voluminøst. Det er jo akkurat det som er selve tradisjonen... Å overgå seg selv.

Det siste året har Blomsterstjernen blitt helt hektet på tanken om husbygging, ikke bare i pepperkakeland, men også i virkeligheten. Han drømmer rett og slett om å tegne og bygge sitt eget hus, han mangler bare tomten. Som aller helst skal være både stor og koselig, flat og bratt, ha morgensol og kveldssol, enorm utsikt og ingen innsikt, med både sjølinje og høyfjells-natur. Tomten må være både østvendt, sørvendt, vestvendt og nordvendt, godkjent og byggeklar og aller helst ligge midt på Landås. Samtidig må ikke tomten ligge i et byggefelt og selvsagt skal den være til salgs for en latterlig billig penge... Glemte jeg å si at den godt kan inneholde en gammel frukthage med store epletrær? Sitter du på en slik tomt? Kontakt meg gjerne...

Men Blomsterstjernen innser nå at eneste tomten som noenlunde innfrir hans krav (bortsett fra de økonomiske og plangodkjente) er et par tusen hekto-dekar av Ulrikens topp...

Eneste aktuelle tomt ligger midt i på bildet: 1000 dekar med sjølinje, høyfjell og 360 graders utsikt.

Som følge av denne svært så vage husbyggerdrømmen har Blomsterstjernen lekt seg med arkitektoniske verktøy og konstruert mangfoldige drømmehus (for ham selv). Tanken var derfor: "hvorfor ikke sette et av disse arkitektoniske vidunderne ut i live som pepperkakehus?" 

Valget falt på den aller siste konstruksjon - skreddersydd for en trekantet tomt. Et stort hovedhus med soveromsfløy på loftet og alle bruksrom samt utleiedel i første etasje. Med 60 kvadrats stue og kjøkken i eget utbygg, med høy takrygg og utsikt i alle tenkelige retninger. Fint på papiret ihvertfall.

Hus-maler i skala 1:66 printet direkte ut fra Google Sketch-up.

Ved hjelp av stødig skalpellføring transformeres mal for mal til autentiske pepperkakedeigkopier

Et godt triks er å dyppe kniven i litt olje når man skjærer ut. Da slipper den deigen lettere.

Etter utskjæringer er det lurt å jevne over kantene med en oljetilgriset kniv

Ca 12 timer senere var vinduene utskjærte og kakene klare for steking

Men det man helt hadde glemt er at pepperkakedeig er akkurat som oss mennesker. Den perfekte malen man ser i starten av 20-årene har en lei tendens til å ese ut på de mest utenkelige steder etterhvert som man runder 40, 50, 60 og 70... år (eller grader Celsius)...

(Et godt tips: Skal man velge kjæreste er det en god idé å studere moren og faren før man slår til... Da vet man noenlunde hva man kan forvente seg om 20-30-40 år)

Tilbake i pepperkakeverden. Blomsterstjernen trodde nemlig han var smart ved å benytte ferdiglaget pepperkakedeig fra Rema 1000 til husbyggerprosjektet sitt. Men det viste seg å være VELDIG feil! Deigen var tydeligvis stappet med bakepulver og natron til langt oppetter ørene... De nøyaktig tilmålte malene este ut som de verste sofagriser og måtte fettsuges og finkappes rett etter steking for gjøre huset noenlunde byggbart...

Fettsugd pepperkakevegg - avkappet ut-est overflødig pepperkakemasse

I år skulle det også debuteres med gelatinvinduer. Det hørtes jo så lett ut..? Bare til å lime platene rett på baksiden av pepperkakeveggene. Men alle som har jobbet med smeltet farin vet vel hvor umåtelig vanskelig dette er! Sukkeret klisser og størkner lenge før man er klar. 

Blomsterstjernen prøvde derfor en ny oppskrift denne gang. Et oppkok av sukker tilsatt vann, uten at det gav den helt store opplevelsen. Enten størknet det for sent, eller så utkrystalliserte det seg for fort. Resultatet var at vinduene hang og slang og måtte reddes med litt lys sirup. Til neste år bruker man tape!!!

Gelatinering - Et helsikkens prosjekt!

Det ble også utprøvd en ny type melisglasur, kjent som Royal Icing. Stivpisket eggehvite med melis og sitron. Den var langt sterkere enn vanlig melis men klarte likevel ikke stå for egen maskin i løse luften...

Joda. Gelatinvinduene som skulle ta i mot sprossene falt av, samtidig som den 6 mnd gamle babyen hylskrek i bakgrunnen... Kjempe stemning!

Selvfølgelig var Blomsterstjernen "alenepappa" til 3 akkurat denne kvelden da huset skulle danderes. Midt i sukkersmelting, liming og banning (og steking) nektet den 6 mnd gamle å sove, med påfølgende hylskriking, mens de "store" barna våknet og ville på do, ha vann, og sang, og kos, og eventyr. Fra en pappa tilgriset av utgnidd melis, svidd sukker og smeltet gelatin. Gode forhold i bakken!

Stemningen ble ikke akkurat bedre da far så seg selv i speilet...

En SVÆRT fargerik bakepus...
Ikke rart barna ikke fikk sove?

Men det var, som alltid før, bare til å bite tennene sammen og prøve å få de misformede bitene til å passe sånn noenlunde sammen og heller kamuflere skavankene med STORE doser snø og melisglasur. (Vi merker oss det ironiske ordspillet: "glad-sur")

Til tross for at taket på utbygget hadde vokst minst like ukontrollert som øyenbrynene på en 80-åring, minnet det da fremdeles om et hus?

Og etter et kraftig snøfall forsvant de fleste spor av mangelfull konstruksjon...

Full fyr i stue og kjøkken! Så varmt at taket begynner å sige?

Om man myser kan man faktisk se mini-Blomsterstjernen bake minipeppekakehus inne bak melis og gelatin?

Og inne bak kjøkkenvinduene utspiller det seg en ellevill bloggefest med samtlige 137 følgere tilstede!

Nordsiden av huset er preget av svært lokale doser "pølse-snø". 

Å bygge pepperkakehus er vel omtrent som å føde? Det gjør fryktelig vondt der og da, men med tid og stunder så glemmer man både utfordringene, smertene og banningen...

Men for at forløpet skal gå så smidig som mulig for seg til neste år, har Blomsterstjernen laget en huskeliste:

VIKTIGE PEPPERKAKEHUS-TIPS:
(Note to self and others)

1. Sett av en uke til prosjektet. Ta fri fra jobb, send koner og barn på anstalt under bygningsarbeidet.
2. Lag pepperkakedeigen selv, UTEN bakepulver eller natron. Gjerne med utgangspunkt i denne.
3. Ikke lag for avanserte maler med innhukk og krimskrams.
4. Fukt malene forsiktig med matolje, feks vha en svamp. Da er de lettere å fjerne før steking.
5. Dypp kniven i matolje slik at den hele tiden glir lett gjennom deigen.
6. Bak deigen ut rett på bakepapir. Klipp deretter ut huselementene og samle på ett brett etterpå.
7. Lag vinduene litt større enn tiltenkt slik at det også blir plass til melis-vinduskarm inne i selve vindurammen. Da blir det finere.
8. Stek på relativt lav temperatur 160-180 grader. Ca 12 min.
9. Sjekk pepperkake-veggene opp mot malen rett etter steking for om mulig skjære bort overflødig materiale. Juster også vinduene som har en tendens til å ese innover.
10. Fest gelatinvinduene med tape eller sirup. (påfør sirup vha sugerør)
11. Åshild har et godt alternativ til gelatin: "Knus sukkertøydrops i den fargen du ønsker og fyll i vindushullene. Dette smelter i stekeovnen og fyller ut rammen. Etter avkjøling stivner det til dropsvinduer"
12. Bruk Royal Icing istedenfor vanlig melis.
13. Bruk smeltet sukker til å sette sammen husveggene, men få HJELP av naboens nabo.
14. Evt følg tips fra Cecilie: "Smeltede Smørbukk-karameller gir et perfekt superlim som man kan putte inn i alle sprekker uten å svi av seg fingrene. I tillegg er det også nesten pepperkakefarget."
15. Bruk LED-lys inne i huset for å unngå brann...

Jaja. Etter mye om og men kom Blomsterstjernen seg likevel i mål - også i år! Og når man demper lyset og myser ganske så kraftig så ser det også ganske så hjemmekoselig ut inne i "drømmehuset/mareritthuset". Men det spørs likevel om Blomsterstjernen ville gått for akkurat denne husmodellen i virkeligheten. Utbygget ble kanskje for vulgært? Så sånn sett hadde prosjektet også sin funksjon.

God natt! Nå må dere huske å slukke LED-lyset der inne?

Lærdommen er at det nok er LANGT lettere å bygge med hammer, spiker og justert trevirke enn pepperkakedeig, sukker og kniv...

Ønsker med dette alle som ikke har bygget årets pepperkakehus enda lykke til!
(dere kan trenge det)

P.S. Del gjerne flere gode pepperkakehustriks i kommentarfeltet her!

Svigermors Mareritt

I skrivende stund lider Blomsterstjernen av intense fantomsmerter i hjertet! Det kunstige åndedrettet skriker etter luft! Armer og lemmer faller fra hverandre... Man blir ikke bare hva man spiser! Men også det man leser...

Jeg har nemlig nettopp lest meg til døde om hagens giftigste blomst (?): Acontium, eller Storhjelm om du vil. Men jeg lever da? Gjør jeg ikke?!? Er det forresten lov å blogge fra himmelen? (evt skjærsilden?) Gi meg gjerne en tilbakemelding på akkurat det i kommentarfeltet.

Det hele startet med at svigermor skulle handle høyreiste stauder til sitt nye bed. Riddersporer, stokkroser eller høstfloks? Plutselig kjente hun at det pikket på skulderen. En rank og høy Storhjelm blunket forførende til henne, inntyllet i lilla herskapelig mystikk. "Hva med meg da?" Jo DEN ville hun virkelig ha! Den ville være perfekt helt bakerst i bedet!

Damen fra staudegartneriet så forskrekket på henne og spurte om svigermor ikke hadde barnebarn hun var glad i? Joda, det hadde hun jo. Minst 7 stykk!

"Da skal du absolutt IKKE ha denne i ditt nye bed!!!"

"Kom og smak på mig..." - hvisket det fra buskaset...

Gartneren fortalte oppglødd om at inntak av Storhjelm ville føre til en smertefull langdryg død for alle som kom den nær! Nesten garantert! Og som man vet, er jo barnebarn veldig flinke til å smake og plukke på det meste. Svigermor ombestemte seg derfor umiddelbart! Hun fikk plutselig langt mer lyst til å lage grønnsaks-bed istedenfor...

Men et par dager senere skulle hun få sitt livs sjokk! På vei ned trappen til selveste Blomsterstjernefamilien lyste den i mot henne. En 2 meter høy og vulgær Storhjelm! "Døden på stilk"! Den hvisket hest til henne: "Kom og smak på blomstene mine... Det er ikke farlig med bare en liiiiiiiten smak...." Men svigermor kan sine barne-eventyr. Hun fnøs fornærmet og klasket til blomsten med paraplyen sin så det sang etter.

Høye, voluminøse og egentlig ikke særlig pene når alt kommer til alt...

Blomsterstjernen fikk på pukkelen, som seg hør og bør. At han kunne finne på å ha en slik livsfarlig mannevond plante i sin egen hage?!? Helt uhørt. Denne stauden måtte elimineres fra hagen, og det pronto! Spesielt med tanke på at svigermor har 3 barnebarn tilhørende i denne dødens trappeoppgang... 

Noe motvillig måtte Blomsterstjernen til pers. Og det på røde rappen. Han hadde likevel et syltynt håp om at han ved å fjerne Svigermors Mareritt ville klare å gjenoppstå som Svigermors Drøm..?

Den til nå så populære entré-blomsten hadde rett og slett ikke liv laga lenger. Overbevist av svigermors ord, røsket han blomsten usett opp med både hud og hår (og rot) og stappet den nedi bosspannet for å aldri se den igjen! (Helt uten å gråte)

2 meter med henrettede potensielle massemordere! (Sjøstøvelen er kun med som målestokk)

Det var først dagen derpå at Blomsterstjernen fikk dobbelsjekket plantes giftighet på Wikipedia... Og det var da fantomsmertene begynte å inntre. Hurtigt!!! Internetten er nemlig stappfull av grufulle historier om denne dødens baron! Det er visst ikke for uten grunn at blomsten også kalles for "The Queen of Poison", "Devil's helmet" eller "Woman's bane"!

Bare hør her (sakset fra engelsk wikipedia, oversatt via Google Translate): "Ved inntak av selv minimale doser av denne drogen vil man merke symptomer nesten umiddelbart. Døden inntreffer vanligvis i løpet av mellom 2 til 6 timer ved dødelig forgiftning! De første tegnene er kvalme, oppkast og diaré. Etterfulgt av en følelse av brenning, prikking og nummenhet i munn, ansikt og mage. Ved alvorlige forgiftninger oppstår motorisk- og kutane-svekkelser i armer og ben. Og verre blir det ved inntredelse av hypotensjon, sinus bradykardi (?) og ventrikulære arytmier! Det hele avsluttes med lammelse av hjertet og luftveienes sentrum..."

Takk for maten!

Noen andre som begynner å føle symptomer der ute?

Hostaene stråler av lykke etter at de ble kvitt den høye død-bringeren i blant seg

Men Blomsterstjernen pustet likevel relativt lettet ut. For at han hadde vel tross alt klart å motstå fristelsen av å smake på disse lilla-blå dødsblomstene..? Men han mistet fort pusten igjen...

Wikipedia fortsatte nemlig med dette: "Forgiftning kan også oppstå om man plukker bladene uten hansker, da Aconitine toksinet absorberes lett gjennom huden..."

KVAKK!?!

"Det starter med prikking i absorbsjonspunktet og strekker seg videre opp armen til skulderen, hvoretter hjertet begynner å bli påvirket. Kriblingen vil deretter bli etterfulgt  av en ubehagelig nummenhet...."

Hah ejn fjjiin hælgjsh...#¤/)9jmnj#¤"&/!

P.S. Kom plutselig på at jeg brukte hansker!!! Fantomsmertene er borte!!!

P.P.S. Er planten virkelig så farlig som sitt rykte?

P.P.P.S. Er det noen der ute som er sakkyndige nok til å fortelle meg hvilken type av "Hjelm" jeg her hadde? Tyrihjelm, Storhjelm, etc?

Bedrøvelig bot & betraktelig bedring

Vinterferie! 

For et deilig ord! For en fantastisk oppfinnelse? 

Fryd og gammen fra ende til annen...

Både fotoalbum og hjernebark er tapetsert med solfylte øyeblikk drapert i kakao og kvikklunch, appelsin og latter, med englebarn som suser både opp og ned bakker uten å mukke. I vår fantasi er det nøyaktig slik en vinterferie er. Både når ferien omtales i ettertid og i fremtid, bare ikke i nåtid....

For når man er midt oppe i en vinterferie så merker man seg gjerne at det for hvert memorable blinkskudd finnes hundrevis av fortrengende vådeskudd; Dagevis med pakking, uendelige bilturer, umulige GPS-koordinater, ufortjente fartsbøter, bunnskrapte bankkontoer, sutrende unger, misfornøyde koner, våte sokker, forbyllede gnagsår, bakglatte ski, snø i hanskene, solbrente øreflipper, tørre brød, iskalde utedo, søkkvåt ved, omgangssyke i fremmed seng, hemser uten ståhøyde, bleier som lekker, manglende vaskemaskin, skittent snø-smeltevann, fleezegensere marinert i steke-os fra lammelår, voksne som tisser på potte, 7 dagers svettelukt lagvis fordelt mellom iskald Palmolive... osv, osv, osv...

Som dere kanskje forstår har Blomsterstjernen nettopp kommet hjem fra vinterferie... Og for hver dag som går viskes de forglemmelige øyeblikkene diskret ut av minnet, samtidig som de uforglemmelige øyeblikkene forsterkes og glorifiseres til evig tid. 

Etter kun 2 dager på jobb tenker Blomsterstjernen tilbake på ferien som århundrets vinterferie! Sol fra morgen til kveld, deilig mat, hyggelig selskap, sjarmerende tømmerhytte, fantastiske barn, nydelige skiturer på drømmeføre.

Det er kun ett negativt minne som fremdeles gjenstår... Forbrytelsen!

For til tross for sin slående likhet med nr 767-167 i B-gjengen, er Blomsterstjernen en temmelig lovlydig mann. Så også når han kjører bil. I 50-sonen ligger han derfor konsekvent mellom 50-52 km/t, i 60-sonen mellom 60-63 km/t, mens han i 80-sonen av og til kan frekke seg opp mot svimlende 86 km/t!!! (Hold dere fast). Dette gjelder selvsagt bare i 9 av 10 tilfeller. 

På vei til vinterferien inntrådte uheldigvis det tiende tilfellet akkurat når det ikke skulle inntreffe...

I en 80-sone rett etter Voss havnet Blomsterstjernen typisk nok (ref) bak en trailer som knapt klarte å holde 40 km/t i oppoverbakke (!). Men veien var smal, kronglete og glatt. Blomsterstjernen holdt seg i skinnet. "Vi har ikke hastverk" smilte han mens han luntet avgårde i et påtvunget snegle-tempo verden aldri har sett maken til. Bak ham hamret det på med rusende, brølende biler i kø som konstant prøvde å finne smutthull der de kunne forbipassere både den maskerte herremann og den forbaskede snegle-trailer. Uten hell. Veien var for smal, for glatt, for farlig.

Endelig var bakketoppen nådd. Endelig ble veien oversiktlig, bred og tørr. Og endelig satte traileren inn syvende gir og suste fra køen i hundrevis av kilometer i timen, kun blårøyken hang igjen. Blomsterstjernen våget seg opp i hele 87(!!!), vel vitende om at speedometeret normalt viser 4-5 km/t for mye...

Men uansett hvor mye han gasset, så ville bare ikke den uendelige halen av irritable biler slippe taket, til tross for denne svimlende fart. Blomsterstjernen fungerte nærmest som hode på en illsint susende, tutende, brølende Midgardsorm. 

Men så kom 60-sonen... Lovlydig bremset hærføreren ned farten. Kanskje ikke helt ned i 60 blank... men så langt ned han følte var forsvarlig med dette illsinte vendetta-hungrige bilfølget på slep. Og det var da det skar seg noe så skjebnesvangert. "NEI!!!" ropte konemor. "Politikontroll!!!". Som eneste bil i følget ble Blomsterstjernen vinket til side.  Midgardsormens hale luntet glisende uskyldig forbi... Noe så sjofelt!?!

"Du kjørte nok litt for fort" sa den hyggelige politimannen. "Umulig, speedometeret viser jo 4-5 km/t feil?" parerte en betuttet stjerne. "Mulig det, men vi har også trukket fra 4 km/t i feilmargin på målingen vår. Din fart reduseres derfor fra 72 km/t til 68 km/t..." Stjernen var svar skyldig. Han var blitt presset frem som uønsket hærfører for solhungrige Porcher, Mercer og Volovoer - som alle slapp unna! Selv den lynraske traileren hadde blåst ubemerket forbi politikontrollen!

Men sånn er det å være hærfører. Man tar rosen når det går bra, og støyten når det går galt. Hadde man bare blinket meg inn til siden og tatt til takke med stillingen som pil-og-bue-skytter..? Men Blomsterstjernen var herskesyk! Heldigvis var straffen overkommelig. 1600,- sure kronestykker. Tilsvarende 133 pakker Kvikklunch... Gulp!

Men sånn er det. Bøter skal svi! Og heldigvis ble det betraktelig bedring allerede neste dag! Ihvertfall sett med et etterpåklokt renset sinn. 

Golsfjellet leverte tross alt en ultra-fantastisk vinterferie! Vi kommer gjerne tilbake! Da helst uten fartsbot...

Hvor er ditt vinterferieparadis?

Uansett. Hold fartsgrensen, blink til siden, nyt livet.

P.S. Det er absolutt ikke å anbefale at konemor finner bilde av en ukjent lettkledd blondine på din telefon akkurat i overgangen mellom 80-sone og 40-sone med påfølgende fartsdump... Uansett hvor rent mel man har i posen :)

Mini-pepperkakehus i maxiformat

Tradisjonen tro, ihvertfall siden i fjor, var Blomsterstjernen plent nødt til å snekre opp et ørlite mini-pepperkakehus også i år. Det knøttlille minihuset fra i fjor var nemlig så inderlig søtt, både i smak og utseende, at suksessen rett og slett bare måtte gjentas. Men som dere vet, så har mannfolk en lei tendens til å til stadighet skulle prøve å overgå seg selv? Som oftest med mer eller mindre hell...

Så også denne gang. I år skulle nemlig Blomsterstjernen ironisk nok prøve å bygge et enda større mini-pepperkakehus... Lite betydde det at det antageligvis var den pikkyrende lille størrelsen som var hele sjarmen med fjorårets kassasuksess? Jaja. Han om det...

Når man skal bygge mini-pepperkakehus er det ytterst viktig med gode forhold i bakken! Ingen baktrekk, ingen sidevind og absolutt ikke sug i sporet... Klok av skade ventet Blomsterstjernen derfor på den rette anledning før han gjenopptok driften av sitt eget lille pepperkake-entreprenørfirma.

Her var det med andre ord bare å vente til barna var meget godt i seng... Alt blir nemlig så mye lettere med lukket kjøkkendør, sovende barnefingre og kritiske koneblikk godt forankret til Grace Anatomy (eller "Grace and Atomy" som Blomsterstjernen innbiller seg at det heter?). Først da er det silkeføre i bakken! Først da tenner fader 1000 lys. Han strammer til Blomsterstjernemasken og vips ligger pepperkakeverden for hans føtter... Juleklassikere fra Frank Sinatra og Bing Crosby runger over kjøkkenet på lavt volum. 

Ettersom Blomsterstjernen har fått grei beskjed av Bloggurat om at han nå har brukt opp 99,99999% av deres bokstav- & tegn-kvote velger han i dag å fortelle historien med bilder istedenfor ord. Men som vi alle vet kan jo ett bilde si mer enn 1000 ord? Blomsterstjernen høyner derfor med hele 14 bilder? For ikke å si 14.000 komprimerte ord:

Minipepperkakehuset ble kanskje ikke like yndig og søtt som i fjor? Men det ble iallfall større! Og glasuren var kanskje heller ikke like lekker som i fjor? Men det ble ihvertfall dobbelt så mye! Veggene står kanskje også litt mer på snei enn i fjor? Det gjør ingenting. Her gjelder det bare å kamuflere virkeligheten. Pakke den litt inn. Man skylder på barna... 

Og vips står man med en nydelig pepperkake-kirke, godt kamuflert bak litt granbar og noen stearinlys.

God Jul!

Julehilsener til alle mine gode bloggvenner!

P.S. Jeg har allerede fått tusenvis av spørsmål som følge av manglende bildetekst. Her er noen av svarene: Pepperkake-malene ble tegnet i Powerpoint, printet og klippet ut. Vindusprossene er laget av tilpassede fyrstikker lagt i kryss. Limet er smeltet sukker. Motivet er Landås Kirke...

P.P.S. Send meg gjerne linker av andre mer elle mindre vellykkede pepperkakehus produsert av deres eget entreprenørfirma.