Vinterferie!
For et deilig ord! For en fantastisk oppfinnelse?
Fryd og gammen fra ende til annen...
Både fotoalbum og hjernebark er tapetsert med solfylte øyeblikk drapert i kakao og kvikklunch, appelsin og latter, med englebarn som suser både opp og ned bakker uten å mukke. I vår fantasi er det nøyaktig slik en vinterferie er. Både når ferien omtales i ettertid og i fremtid, bare ikke i nåtid....
For når man er
midt oppe i en vinterferie så merker man seg gjerne at det for hvert memorable blinkskudd finnes hundrevis av fortrengende vådeskudd; Dagevis med pakking, uendelige bilturer, umulige GPS-koordinater, ufortjente fartsbøter, bunnskrapte bankkontoer, sutrende unger, misfornøyde koner, våte sokker, forbyllede gnagsår, bakglatte ski, snø i hanskene, solbrente øreflipper, tørre brød, iskalde utedo, søkkvåt ved, omgangssyke i fremmed seng, hemser uten ståhøyde, bleier som lekker, manglende vaskemaskin, skittent snø-smeltevann, fleezegensere marinert i steke-os fra lammelår, voksne som tisser på potte, 7 dagers svettelukt lagvis fordelt mellom iskald
Palmolive... osv, osv, osv...
Som dere kanskje forstår har Blomsterstjernen nettopp kommet hjem fra vinterferie... Og for hver dag som går viskes de forglemmelige øyeblikkene diskret ut av minnet, samtidig som de uforglemmelige øyeblikkene forsterkes og glorifiseres til evig tid.
Etter kun 2 dager på jobb tenker Blomsterstjernen tilbake på ferien som århundrets vinterferie! Sol fra morgen til kveld, deilig mat, hyggelig selskap, sjarmerende tømmerhytte, fantastiske barn, nydelige skiturer på drømmeføre.
Det er kun ett negativt minne som fremdeles gjenstår... Forbrytelsen!
For til tross for sin slående likhet med nr 767-167 i B-gjengen, er Blomsterstjernen en temmelig lovlydig mann. Så også når han kjører bil. I 50-sonen ligger han derfor konsekvent mellom 50-52 km/t, i 60-sonen mellom 60-63 km/t, mens han i 80-sonen av og til kan frekke seg opp mot svimlende 86 km/t!!! (Hold dere fast). Dette gjelder selvsagt bare i 9 av 10 tilfeller.
På vei til vinterferien inntrådte uheldigvis det tiende tilfellet akkurat når det ikke skulle inntreffe...
I en 80-sone rett etter Voss havnet Blomsterstjernen typisk nok (
ref) bak en trailer som knapt klarte å holde 40 km/t i oppoverbakke (!). Men veien var smal, kronglete og glatt. Blomsterstjernen holdt seg i skinnet. "Vi har ikke hastverk" smilte han mens han luntet avgårde i et påtvunget snegle-tempo verden aldri har sett maken til. Bak ham hamret det på med rusende, brølende biler i kø som konstant prøvde å finne smutthull der de kunne forbipassere både den maskerte herremann og den forbaskede snegle-trailer. Uten hell. Veien var for smal, for glatt, for farlig.
Endelig var bakketoppen nådd. Endelig ble veien oversiktlig, bred og tørr. Og endelig satte traileren inn syvende gir og suste fra køen i hundrevis av kilometer i timen, kun blårøyken hang igjen. Blomsterstjernen våget seg opp i hele 87(!!!), vel vitende om at speedometeret normalt viser 4-5 km/t for mye...
Men uansett hvor mye han gasset, så ville bare ikke den uendelige halen av irritable biler slippe taket, til tross for denne svimlende fart. Blomsterstjernen fungerte nærmest som hode på en illsint susende, tutende, brølende
Midgardsorm.
Men så kom 60-sonen... Lovlydig bremset hærføreren ned farten. Kanskje ikke helt ned i 60 blank... men så langt ned han følte var forsvarlig med dette illsinte vendetta-hungrige bilfølget på slep. Og det var da det skar seg noe så skjebnesvangert. "NEI!!!" ropte konemor. "Politikontroll!!!". Som eneste bil i følget ble Blomsterstjernen vinket til side. Midgardsormens hale luntet glisende uskyldig forbi... Noe så sjofelt!?!
"Du kjørte nok litt for fort" sa den hyggelige politimannen. "Umulig, speedometeret viser jo 4-5 km/t feil?" parerte en betuttet stjerne. "Mulig det, men vi har også trukket fra 4 km/t i feilmargin på målingen vår. Din fart reduseres derfor fra 72 km/t til 68 km/t..." Stjernen var svar skyldig. Han var blitt presset frem som uønsket hærfører for solhungrige Porcher, Mercer og Volovoer - som alle slapp unna! Selv den lynraske traileren hadde blåst ubemerket forbi politikontrollen!
Men sånn er det å være hærfører. Man tar rosen når det går bra, og støyten når det går galt. Hadde man bare blinket meg inn til siden og tatt til takke med stillingen som pil-og-bue-skytter..? Men Blomsterstjernen var herskesyk! Heldigvis var straffen overkommelig. 1600,- sure kronestykker. Tilsvarende 133 pakker Kvikklunch... Gulp!
Men sånn er det. Bøter skal svi! Og heldigvis ble det betraktelig bedring allerede neste dag! Ihvertfall sett med et etterpåklokt renset sinn.
Golsfjellet leverte tross alt en ultra-fantastisk vinterferie! Vi kommer gjerne tilbake! Da helst uten fartsbot...
Hvor er ditt vinterferieparadis?
Uansett. Hold fartsgrensen, blink til siden, nyt livet.
P.S. Det er absolutt ikke å anbefale at konemor finner bilde av en ukjent lettkledd blondine på din telefon akkurat i overgangen mellom 80-sone og 40-sone med påfølgende fartsdump... Uansett hvor rent mel man har i posen :)