fredag 7. desember 2012

En mann og hans stilongs


Det finnes ikke bikkjekaldt vær, bare bikkjekalde klær. Blomsterstjernen har tatt lærdom. Endelig?

Normalt sett, under normale omstendigheter, vil en vinter på snarvisitt i Bergens-vinter servere klissvått sludd, stivpisket sno og 2 plussgrader. Ufyselige forhold for utenforstående. Og normalt sett, under normale omstendigheter, ville Blomsterstjernen vandret rundt i en syltynn halvåpen trenchcoat, totalt utilkneppet og med frostskadet vindblåst hår. Ufyselige forhold selv for inneforstående.

Men fra tid til annen dukker det opp en dag eller to med forloren Fimbulvinter. Knirkefin krystallsnø, knallende solsteik og et tosifret antall kuldegrader, minst. Da gliser annenhver bergenser fra øre til øre! Fra munn til munn. Fra hånd til munn. Den andre halvdelen bergensere synker surt ned i sofaen under et tosifret antall tepper mens de klager okkende på den lave solen som ødelegger sportsendingene!


Blomsterstjernen (og mange med ham?) opererer under en svært streng og totalt urokkelig stilongs-regel. Stilongs er KUN lov å benytte dersom gradestokken viser blå tall. Og selv da skal det vurderes grundig for og mot. Plussgrader og null-føre er totalt uforenelig med stilongs-traktering! Blomsterstjernens komfort-skjebne er med andre ord fullt og helt underlagt termometerets målinger.

Som dere sikkert kan tenke dere er det derfor ytterst sjelden at denne Blomsterstjernen itrer seg  musketerenes favorittplagg. Kanskje en gang pr tiende år? Han er jo også et håpløst mannfolk, på svært få plan... Han velger derfor heller å gå tynnkledd rundt. Hutre og fryse. Banne og steike. Hoste og harke. Det nærmeste han kommer stilongs, er ubarberte hårete ben...


Men det er ikke måte på hvor kald 1 plussgrad føles i Bergen! Luftfuktigheten, vindstyrken og is-regnets intensitet resulterer nemlig i en effektiv luft-temperatur på mellom -20 og -30 kuldegrader!!! Men hva hjelper det når gradestokker står og gliser og svetter i røde varme jule-farger!?!

Men forrige helg skulle bli et vendepunkt! Endelig lå værforholdene til rette. Endelig var det stilongsvær i Bergen. Blomsterstjernen jublet! Endelig kunne han dra frem stilongsen han fikk til jul av mormor og morfar i 1987... Og ikke nok med det. Det var såpass kaldt at det også ble lov å kle på seg dunjakke (krav: "under 5 minusgrader"). Den maskerte herremannen kunne derfor for første gang siden den kalde krig vandre godt polstret ut i Fimbulvinteren. 


Men hvor var kulden blitt av? Det var jo glovarmt ute? Men termometeret sto likevel og skalv rundt 8-9 kuldisser... Kulden hadde rett og slett ikke sjans mot dun og stil. Den prøvde å bite men prellet av hver bidige gang. Selv ikke etter en hel dag i Gamle Bergen kjente Stjernen antydning til verken hutter, jammer eller koldbrann. Han var blitt immun mot kulde, takket være skikkelige vinterklær.

Så da mandag morgen igjen sto på trappene valgte Blomsterstjernen å fortsette i samme stil og ikke minst; samme stilongs. Han dro derfor til jobb forsterket med "sveklingenes favorittplagg" godt gjemt under dongeribuksen. Aldri før hadde han følt en så behagelig vinterlig ventetid på busstoppet. Det gjorde absolutt ingenting at bussen var et kvarter forsinket. Han bare vendte det andre kinnet til og nøt vinteren.


Et lite varsku-her fikk han likevel da han satte seg ned på bussen, som selvsagt var temperert etter vanlig vinterlig stilongsfri Bergens-bekledning... Tropevarme med andre ord! Stilongsmannen skled frem og tilbake i setet mens han kokte av svette fra topp til tå, bokstavelig talt. Hadde han likevel gjort et dumt valg?!? Burde han kjørt stilongsfritt?!? 

Men neida. Vel ute av bussen, da kulda igjen satte inn, var han sporenstreks i sitt Ess igjen! Rolig, temperert og avslappet kunne han spankulere over til jobblokalet mens han hele tiden sørget for å holde en fin og rank holdning ala Kronprinsesse Mette-Marit.

OBS! OBS! OBS!

Vel inne på kontoret skulle stilongsen mot alle odds vise seg å være midt i blinken med tanke på bekledning. For når man har vegg til vegg vegger bestående av heldekkende vinduer fra 1987 blir ofte kontortemperaturen en smule preget av ute-temperaturen. Men bevæpnet med stilongs føltes det bare helt perfekt. Det var den ultimate arbeidstemperatur. Helt til klokken slo 11:23...

For da den lave vintersolen endelig tittet over Løvstakken skulle klimaet forandre seg en smule inne på Blomsterstjernens drivhus-aktige kontor. Badang! Temperaturen steg loddrett og radikalt fra behagelige 17 grader til uutholdelige 27 grader! Stilongs og tropevarme går dessverre relativt dårlig sammen... Men som mann må man bli ved sin lest. Stå for sine valg!


Det var med andre ord HELT uaktuelt å kle av seg stilongsen! Det eneste riktige i en sådan situasjon er å pine seg gjennom dagen. Og man vet jo heller aldri hva som venter rundt neste sving..? Mer kulde? Enda mer varme? Og helt riktig! Ikke lenge etterpå takket solen for seg der den igjen snek seg ned bak Løvstakken kl 13:27. Etter to endeløse timer i Skjærsilden var Blomsterstjernen igjen tilbake i den svale behagelige sibirske landsbyen Ojmjakon. Og godt kledd for oppdraget.


Resten av dagen fortsatte i et slags jojo-format mellom komfort og pinsel. Perfekt kledd for busstoppet. Håpløst kledd for bussturen hjem. Perfekt kledd for spaserturen til barnehagen. Håpløst kledd for henting av elleville barn som ikke ville kle på seg. Perfekt kledd for spaserturen hjem fra barnehagen. Håpløst kledd for middags-laging til elleville barn som ville smake og klusse med alle ingrediensene. Perfekt kledd for å gå ut med bosset og ikke komme hjem før etter leggetid....

Neste dag var stilongsen fjernet...


Så hva er lærdommen? Hva er moralen? Uansett hva man velger sitter man jo i saksen! Velger man å gå uten stilongs blir opplevelsen nøyaktig like mye jojo, bare med motsatt fortegn. Varm og god inne, iskald og ubekvem ute...

Blomsterstjernen ser virkelig frem til den dagen noen oppfinner en stilongs man kan blende, slik man kan med blendegardiner...


Hvordan stiller dere dere? 
For eller mot stilongs?!?

God vinterhelg! Lykke til med bekledningen...


Hilsen den kaldsvettende,









P.S. Jeg gjentar dagens konklusjon: 1 plussgrad i Bergen tilsvarer minst 30 kuldegrader østpå!

P.P.S. Til alle dere norsklærerinner som har vridd dere gjennom dagens innlegg vil jeg bare si at det faktisk er lov å skrive stil(l)ongs med både 1 og 2 L'er... Og like varme er de antageligvis! Med mindre man skriver det med "tjukk L" da...

P.P.P.S. Samtlige av dagens bilder ble tatt i Gamle Bergen (med stilogs og dunjakke)




13 kommentarer:

  1. Det er ikke måte på hvor mange dilemmaer man skal støte på i livet!Dette er et problem uten en god løsning.Jeg pakker på meg ull og din og tar min kalde tur sporenstreks ut på Devoldfabrikken,og legger ut forslag om blendegardinerstilonqgs!Kanskje er det et håp,-gi ikke opp!
    Toveklem:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk Tove!
      Dette må jo bli et gjennombrudd for next-generation-stilongs?

      Slett
  2. Ikke norsklærerinne, men takk for at du oppklarte det med en eller to l'er i stillongs. Dette prega nemlig min tankeprosess gjennom hele innlegget ditt.

    Noen burde absolutt finne opp en varmeregulerende teknologi som kunne brukes på benklær av denne arten. Jeg tror faktisk at en slik teknologi finnes, de rette folka har bare ikke funnet ut at de skal bruke den på denne måten. For det er virkelig et problem det der; Fryse ute eller svette inne?

    SvarSlett
    Svar
    1. Vurderer nå å korrigere hele innlegget med "tjukk L".

      Mulig man kan hente ut noe fra NASA? Kan teknologien ligge der?

      Slett
  3. Intelligent stillongs kanskje? Vi har jo allerede vintersko som puster, og samtidig er regntett! Det må da være mulig å finne opp for en smarting et eller annet sted :) Jeg har et heller ambivalent forhold til stillongs, og bruker det kun når jeg i et sporty anfall skulle finne på å gå på bortoverski.....Men for øyeblikket er her ikke snø (heldigvis)!
    Ønsker deg god helg!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke dumt! En tenkende stillongs?
      Nesten som en "levende" pels?
      Kanskje løsningen er å lage et par hull i pelsen på en levende sau?
      Så tråkker man bare nedi der samtidig som man sitter på ryggen og bæres rundt på "ull-stol".

      Slett
  4. Underbara foton, tack för en rundtur i Bergen, även om långkalsongerna var på.
    Själv tar jag bara på dem vid - 10, eller ibland bara vid kallare väder, men det är klart, det blåser inte lika mycket här i norr. Här är vintern torr och kall och relativt vindstilla.
    Långkalsonger är ett fasligt plagg!

    Trevlig helg.

    SvarSlett
    Svar
    1. "Långkalsongerna" ?!? Herre min hatt for et svärt ord?
      Imponert over den svenske smertegrensen som først inntrer ved minus 10!
      Ha en god uke :)

      Slett
  5. Ah, du er kommet i overgangsalderen! Saken er klar.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg visste det! Takk for tipset.
      Selvpåført overgangsalder.

      Slett
  6. Sitter igjen med PTSO etter å ha lest innlegget ditt. Ja ka e no det? Posttraumatisk stilongsopplevelse:) Trodde at nå som jeg er voksen og selv kan velge stilongs eller ikke kunne klare å lese om temaet uten å bli påført nye traumer... Men pikadø rykket jeg tilbake til barndommens svette stilongsinferno. Jeg ble utrolig god på å hipse stilongsen under buksen, sånn at det kom et snev av luft inn....:) Men har det hjulpet sånn i det lange løp...NEPPE! Ha en vidløftig helg med stilongs PÅ.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe. Beklager for å ha rippet opp i et av barndommens verste minner...
      Forhåpentligvis kan vi lære noe av dette :)

      God uke!

      Slett
  7. VEEEEEELDIG FOR!!!!!!!!!
    Ull/silke-utgaven fra Sparkjøp!
    AG.

    SvarSlett