Fuglenes aller verste venn - DEL 1

Wanted by the Bird Police

For en miserabel mann jeg er redusert til... Blomsterstjernen er fra nå av bedre kjent som "Fuglenes verste venn"! Ikke det at jeg alltid har vært en dårlig fuglevenn, eller at jeg er så grådig  mye verre enn den gjennomsnittlige mannen i gaten eller hunden i bakken. Men jeg var uoppmerksom et sekund eller to, og sviktet dem når de trengte meg som aller mest...

Jeg har liksom alltid vært glad i fugler, kanskje litt for glad, mitt kjønn tatt i betraktning... Helt fra barnsben av har nemlig klasse-kompiser sett rart på meg når jeg gang på gang visste litt for mye om f.eks. meisefamilien. Og før Samantha Fox og WASP for alvor begynte å dekorere hver bidige kvadratcentimeter av gutteromsveggene var det ikke uvanlig med en fugleplakat eller 2. Ryktene sier at jeg allerede som 1-åring hadde full kontroll på alle fuglearter som var vanlige på våre breddegrader (ifølge upålitelige kilder: stolte foreldre...)

Jeg har med andre ord alltid ansett fuglene som noen av mine beste venner. Ja vi omgås kanskje ikke til daglig, men vi har ihvertfall alltid vært på hilsen med hverandre, eller kjent noen som kjenner noen. Men det var inntil stormannsgalskapen min krevde større stue og kjøkken... Noen har kanskje lest om Blomsterstjernens lebensraum-tokter på Viivilla-bloggen? Hvis ikke er det på tide å gjøre det nå! Skam dere!!!

Tilbake til saken. De 3 siste vintrene har jeg utvilsomt hatt nabolagets mest populære fuglediscotek rett utenfor kjøkkenvinduet. Her har jeg i ro og mak, mellom kaffeslurkene og pugging av hopprenn-resultatlister, kunnet nyte synet av all-bergens småfugler i ellevill sydenpartystemning. Blåmeis og kjøttmeis, rødstrupe og spettmeis, svarttrost og grønnfink. Det var et virkelig "in-sted" med alle fasiliteter! Alle fugler som ville være noe, hang på Blomsterstjernens fuglotek, dag ut - dag inn. Det var visst ikke så nøye med hva de fikk å spise heller, solsikkefrø var mer enn godt nok, nei her gjaldt det mer å se og bli sett...

Men så... Da altanen skjebnesvangert måtte vike for utvidet stue og kjøkken var det ingen annen råd enn å stenge Blomsterstjernens fuglotek midlertidig under ombyggingen. Undertegnede hadde ikke i sin villeste fantasi (og den kan være rimelig vill...) sett for seg at dette skulle kunne by på problemer ettersom stengingen i første omgang gjaldt oktober måned. På den tiden av året kryr det jo vanligvis av hjemme-alene-fester hos meitemarker og sløve innsekter? Fuglene pleier svært sjelden å takke nei til den slags "tøm-fryseren-fester". Blomsterstjernen var jo også selvbevisst på at han tross alt var innehaver av det kuleste utestedet i mils omkrets. Men ubevisst førte han småfuglene bak ryggen, bak lyset og ble selv blendet av det!

Typisk nok kom vinteren så ALT for tidlig akkurat dette året... Allerede i oktober var det enkelte dager ned mot 10 minusgrader og snøen dalte lett og pent mot ruten... Både Blomsterstjernen og hans fuglevenner ble tatt på sengen/reiret! Sjokk! Hjemme-alene-festene ble ferre og ferre, og fuglene kjente at det begynte å rykke i spisefoten igjen. Tårevåte fugleøyne kikket trist inn på det tomme byggeplass-kjøkkenet mitt. Intet fuglotek å se!

Men fugler er dessverre svært snarrådige. Plutselig var det en eller annen gjøk, i dobbel forstand, som hadde fått nyss om at naboen hadde snekret opp et lovende nytt fuglotek med bugnede buffet bare et steinkast unna Blomsterstjernens'! Åpent 24/7... Og like fort som rødstrupen var blitt stamgjest hos naboen var mitt en gang så populære fuglotek bare et vagt minne! Trist, så trist, så uendelig trist.

Da Blomsterfamilien endelig var inne i nytt og deilig kjøkken skulle de oftere og ofterer få hopptabellen i vrangstrupen... Ikke en fugl (med respekt for seg selv) ville besøke det hjemsøkte fugloteket. Det beste man kunne håpe var at man med veldig mye godvilje muligens kunne se tendenser til geipende sure fuglemunner 10-12 meter fra kjøkkenvinduet, i det småfuglene kikket skjelmsk inn på Blomsterstjernen mens de var på vei til det nye "place to be".  Nei, nå var det "Naboen Disco & Brasseria" som var det nye hippe stedet å bli sett. Kun de litt trauste saktmodige svarttrostene tok seg bryet med å besøke Blomsterstjernens fuglotek, ja pluss noen skjærer som var blitt kastet ut av "Naboen D&B" da...

Jovisst var den nye kjøkkenkroken blitt koselig! Men uten småfuglene i vinduskarmen er det rett og slett umulig å få kaffen i rett-strupen...
P.S. Det er ikke siste skrik innen meiseboller som henger på innsiden av vinduet.

Men som vi dessverre vet så gir (u)heldigvis Blomsterstjernen ALDRI opp!!! Han nekter å gi seg før han igjen er innehaver av nabolagets kuleste fugleplass. Men dette skulle vise seg å være en langt vanskeligere oppgave enn først antatt...

Mer om dette i neste nummer av Blomsterstjernen...

Juleblomstenes svar på John Holmes...

Hvem skulle tro at John Holmes (kjent for å ha verdens lengste...) og juleblomster skulle ha noe til felles? Jeg var selv en av dem som helt inntil nylig trodde juleblomstene var salige og uskuldsbetonte tvers gjennom. Men det var helt til konemor noen uker før jul kjøpte inn en tilsynelatende helt vanlig amaryllis-ungdom. Det viste seg upassende nok å være blomstenes svar på John Holmes... 

Ved første øyekast så den ut som alle andre jevngamle amaryllis-spirer; potent og kraftull. Og antageligvis ville den springe ut i full mundur på selveste julaften, akkurat når sølvguttene synger julen inn... Men for ikke å springe ut for tidlig, eller for sent, ble instruksene fra blomsterforetningen fulgt til punkt og prikke. La den først stå kjølig for å hindre for tidlig blomsteråpning, men få den inn i stuevarmen noen dager før julaften. Du vil da med stor sannsynlighet kunne glede deg over en praktfull Amaryllis-blomst på julekvelden, en glede god å ha i bakhånd dersom du ikke får julegavene du ønsker deg. 

Men da sølvguttene hadde sunget ferdig måtte amaryllisen pent vike bordet for pinnekjøtt og julestjerner. Den var fremdeles bare en potent grønn blomsterspire uten tegn til blomsteråpning! Blomsterstjernen og hans familie resonerte seg da frem til at det antageligvis bare var en engelsk amaryllis vi hadde fått i hus, som da naturlig nok feirer jul første juledag og ikke julaften. Selvfølgelig! Her var det bare til å smøre seg med tålmodighet og vente en dag til, så ville nok alt ordne seg for Mr. Amaryllis (ja vi var ganske sikker på at den var av hann-kjønn). Som sagt så gjort. Første juledag kl sytten blank spilte vi av et video-opptak av sølvguttene mens vi satt forventningsfulle rundt stuebordet for å bivåne blomsteråpningen på nytt? 

Men neida. Ingen tegn til blomstring! En smart hjerne i forsamlingen (ok, det var meg...) fryktet da at det kanskje kunne være en russisk Amaryllis vi her sto overfor!?! Blomsterstjernen mente å ha lest noe i et Tupolev flymagasin om at russerne feirer katolsk jul 7.januar? Og det ville jo forklare hele saken! Selvsagt!!! Her var det bare til å vente og vente. Amaryllisen fikk under tvil beholde sin plass på stuebordet, på dagtid, men så snart vi fikk framandfolk i hus ble den stuet bort for ikke å støte gjestene...

Amaryllisen bare vokste og vokste, og ble mer og mer vulgær for hver dag som gikk...

Tankene begynte å gå til Primula Vulgaris og tradisjonsrike eventyr... Var det kanskje en krysning av Primula Vulgaris, Amaryllis og bønnestengelen til Jack vi her sto overfor? Eventuelt "bønnestengelen" til Jack i overført betydning...

Femte januar tangerte den endatil lysekronen... og da vi rundet 7. januar var det skuffende nok fremdeles ingen blomsterantydning å spore... Kunne dette være en kinesisk Amaryllis kanskje!?! Når feirer de jul der nedi? Kunne Mr. Amaryllis være hedensk? Ikke usannsynlig med tanke på den ublyge fremtoningen...

Innimellom all grublingen begynte vi etterhvert å bli redde for stuetaket... Kunne denne tilsynelatende uskyldige lille spiren klare å bore seg gjennom paneltaket og opp på soverommet i etasjen over? For så å blomstre der oppe? Spørsmålet forble retorisk...

Da vi omsider kom til trettende dag jul var det som vanlig ikke annet å gjøre enn å pakke vekk julepynten. Kånemor er nemlig svært streng på slikt! Akkurat som at påskepynten må vekk tredje påskedag, og 17. mai-pynten kun får se dagens lys 12-13 timer, ja så må juledekorasjoner, juletre og juleblomster på hodet ut trettende dag jul (norsk tid)! Ingen bønn selv ikke for bønnestengler!

Men skjebnen ville det annerledes! Kånemor ble syk og slappere enn slappest, antageligvis smittet av skumle molekyl utsluppet fra Amaryllisen? Resultatet var at midt i nedpakningen ble det full stopp i jule-elimineringen syv dager til endes! Hvorfor ikke Blomsterstjernen hjalp til? Nei han var alt for opptatt med å fotografere, og dessuten alt for glad i julen til å fullbyrde juleutrydningen. Så på den måten fikk Amaryllisen plutselig (og ut av intet?) 1 hel uke ekstra å leve! Midt i blant juleklenodier som midlertidig ventet på å komme i juleeskene sine, utnyttet Mr. Amaryllis tiden til fulle...

Den vokste og vokste og helte mer og mer mot Nattlandsveien... Og samme dag som mor var frisk igjen våknet vi opp til et brak av uante dimensjoner! Det hørtes ut som om hele Ulriken ble sprengt i fillebiter med atombombe inne i stuen vår! Vi sprang ned i stuen for å sjekke hva som hadde skjedd...

Sjokk, vantro, skepsis, mistenksomhet, desillusjon...

Mr. Amaryllis hadde tapt mot tyngdekraften og deiset i bordet med lysets hastighet, knekt ved roten! Det ble dessverre dobbel ulykke for denne verdens lengste juleblomst! Det var jo unngåelig å ikke bli knekt ytterligere en gang da den traff bordkanten. Ironisk nok havnet den med hodet nedi esken med nedpakket julepynt... Kretsen var sluttet. Antageligvis innså Amaryllisen at den nok måtte vente til neste jul med å blomstre og prøvde febrilsk å pakke seg selv ned i julepynten for å ligge der i dvale til neste desember... Men uheldigvis hang den fremdeles fast til morplanten via et ørlite plantefiber.

Men bruddet så fint ut, og da vi forsiktig flyttet bort esken med julesaker viste det seg at Mr. Amaryllis endelig var på vei i blomst! Ikke til å tro! En sorgens og gledens dag i ett.

Sett på makan! Kånemor mente at blomsten kunne ha en sjanse til å overleve om vi klippet den av og satte den i vann. Jeg fikk vondt i undikken bare av tanken... men etter beinhard overtalelse gikk jeg med på forsøket. Jeg lukket øynene og klippet Mr. Amaryllis' stolthet i 2 like store deler...

Den ble så satt i konsentrasjonsleir sammen med de dødsdømte julestjernene. Og innen et par timer fullbyrdet den sitt blomstershow! En nydelig hvit blome dukket opp, for fin og fargenøytral til å bli avlivet!?!

Som sagt var jo Mr. Amaryllis satt i konsentrasjonsleir sammen med oppviglerske røde julestjerner, og da er som oftest skjebnen bestemt. For å gjøre en lang historie kort, via en sjargong man ofte hører på film: "They didn't make it..." Ja julestjernene altså...

Julestjernene ble ubønnhørlig kastet på hodet i søppla av kånemor. Julen var jo over for lengst og rødfargen følgelig uønsket de neste 11 månedene! Velkommen Fru Rosa og velkommen Fru Lilla. Men den indignerte invalidiserte Mr. Amaryllis ble mot alle odds sluppet løs som følge av god oppførsel og korrekt fargevalg. Kånemor tok ham inn i varmen bokstavelig talt.

Igjen er han tilbake på hedersplassen på stuebordet, men denne gang får han til og med være til stede når vi får gjester på besøk! Ironien er vel at denne juleblomstenes svar på John Holmes nok skammer som en mannevond hund over å måtte vise seg frem for folk og fe i denne pinlige avstumpete forfatning...

Det observante øyet kan kanskje til og med se at han prøver å stå på tå for å virke lenger enn han egentlig er? Kan nok også skyldes Fantomsmerter?

Og har ikke Mr. Amaryllis knekt over vasekanten på ny, ja så står han nok der enda...

Snipp, snapp, snute

Ja slik endte det altså for denne juleblomsten som forsov seg til jul. Aldri har jeg sett på makan til potent voksekraft! Kan det være verdens lengste Amaryllis jeg fikk i hus eller er det noen der ute som sitter med et enda prektigere eksempel? La meg få høre om dem i så fall!!!

P.S. Blomsterstjernen utsetter nyttårsforsettet om kortere historier enda en uke...

Tre Nøttårsønsker fra Blomsterpott...

Hei alle venner og uvenner, blomstergale og blomsterriktige!

"Det er 2011!"

For et fantastisk år vi sannsynligvis har i vente!!! Selv om det er en klisje av uante dimensjoner må jeg jo bare si det nest først som sist: Godt Nyttår! Eller er jeg for sent ute (som vanlig)? Strengt tatt skal man vel helst ha lirt av seg denne frasen innen klokken 00:25 første nyttårsdag?

Men det som er en langt, langt verre klisje, er at man her i Bergen og omegn er plent nødt til å tilføye den kvalmende setningen: "Takk for det gamle..." i samme åndedrag (som sikkert lukter av billig champagne)... Det ligger liksom i både arv og miljø for oss, og følgelig plumper denne plumpe setningen ut av min munn vært bidige nyttår, like bardust i 1982 som i 2010! ARGH!!! Smaken i munnen blir vondere og vondere for hvert år som går, akkurat som når man sier "kondulerer" eller spiser banan-aioli. Gjerne i et og samme ærend.

Søderen! Nei nå holder jeg jo på å bryte mitt første nyttårsløfte allerede! For jeg har faktisk noen nyttårløfter selv om det vel er minst like plumpt, om ikke plumpere, enn å bardusere "takk for det gamle"..? Veldig mange prøver nemlig å begynne et nytt og bedre liv hver bidige 1. januar, da skal alt bli så perfekt så... Sånne som Blomsterstjernen derimot får heldigvis 2 årlige sjanser og begynner på nytt hvert halvår. Jeg føler alltid et kraftig kall rett etter sommerferien om å begynne med blanke fargestifter. Men etter 2-3 dager er det tilbake til normalen igjen. Da beundrer jeg mer mitt faderlige opphav som har en helt egen evne til å begynne på nytt hver mandag (eller til nød annenhver mandag). Litt rask kalkulatorregning tilsier da at han i beste fall kan få 156 gode dager pr år (3 dager x 52 uker), mens Blomsterstjernen maks får 6 dager (1.-3. januar + 1.-3. august) på den riktige sti...

Nei Blomstergutt, nå må du skjerpe deg! Ditt første nyttårsforsett er allerede røket før du har fortalt hva det en gang er! Makan! Og ikke nok med det, hvorfor heter det nyttårsforsett og ikke nyttårsfortsett? Kanskje Wikipedia eller WikiLeaks kan hjelpe? Jeg fant dette på førstnevnte:

"Forsett er et juridisk begrep som beskriver den skyldformen som foreligger når den som utfører en handling gjør det bevisst..."

Åja!!! Så klart!!!

Uansett her er Blomsterstjernens 3 Nyttårsfor(t)sett for 2011:

1. Blomsterstjernens blogginnlegg skal være langt kortere og mer effektive!
2. Blomsterstjernen skal overdrive og underdrive mer i året som kommer!
3. Blomsterstjernen skal publisere hver fredag!

Er dette gjennomførbart? Tja...Neppe... vi får se. Sannsynligvis ryker det med hud og hår allerede førstkommende fredag...om ikke før.

Greit. Dette er hva JEG personlig akter å gjøre, men det vil jo ikke forandre verden (i vesentlig grad...). Jaja, hvem vet? 

Men når jeg først er inne på tanken om en bedre jord (da tenker jeg ikke på jordsmonn), dukker det opp en 5-6 hjertesaker som jeg av hele mitt hjerte så inderlig håper vil endres til det bedre i 2011. Dette er ikke saker jeg på egenhånd kan ordne opp i, men om vi alle står sammen så er det ikke umulig at jorden igjen kan bli til en Edens hage...(bortsett fra at den hagen kanskje ikke var så god når alt kom til alt? Slanger, giftige epler og ribbebein på avveie...)

Kall det gjerne mine Nyttårsønsker eller Nyttårshåp. På fjerde til skjetteplass kommer de selvsagte; "Fred på jord", "Slutt på sult og fattigdom" og "Flere program om sovjetiske passasjerfly på NRK".

Men jeg kjenner at det er tre nyttårshåp (må ikke forveksles med nyttårshoppene til Vettori, Weissflog og Nykänen i Garmisch-Partenkirchen 1989) som slår de 3 ovenfornevnte nyttårsønsker hårfint på målstreken. For dersom naturen og menneskeheten spiller på lag vil mine topp-3 nyttårsdrømmer gjøre verden og ikke minst hagen til en langt bedre plass å være. Og det er vel strengt tatt hagen vi bryr oss aller mest om akkurat i denne spalten her..?

Jeg er litt usikker på rangeringen ettersom samtlige 3 ønsker er minst like viktige for meg, så jeg bare plumper dem uvilkårlig ut: 

ØNSKE NR 1 - La det bli slutt på fargesprakende plastikkbadebasseng i hagene!!!

Hvorfor må disse skøyale badebassengene og badelekene, for ikke å glemme rutsejbaner og hoppeslott, absolutt være i de minst harmoniske farger som finnes!!? Spygrønn, gusjegul, knallorange osv. De ødelegger en hver idyll! Man kan plante og stulle, luke og dandere så mye man vil, i tusen timer og mere til, men så snart det dukker opp en av disse fargesparkende tusseladdene i hagen så forkludres hele opplegget! Det er sjokkerende å se hvordan en ørliten oransje sprettball kan redusere den vakreste hage til et ufyselig kvalmende oppholdssted! Og skal man ut og fotografere til bloggen sin så er det nesten UMULIG å finne billedutsnitt som ikke forkludres av skrikende plastikk!

Nei! jeg håper at man i 2011 sitter en stopper for dette tulleriet! Min bønn for 2011 går til leketøysprodusentene om å bygge badebasseng i skifer, terracotta, rullestein, mose eller av bastet klimatis eller rosebusk (ideelt sett av Austin Roser).

ØNSKE NR 2 - La rosene og tulipanene forbli u-blå!!!

Overalt leser jeg om såkalte "blå roser" og "blå tulipaner"... Det irriterer meg grenseløst! Jeg har jo alltid sagt at roser og tulipaner aldri har vært blå og heller aldri kommer til å bli det. Dessuten vil jeg heller ikke ha blå roser eller blå tulipaner i hagen! Til nød kan jeg gå med på at det finnes lilla varianter med et mikroskjær av blått i seg. Men blå er de så absolutt ikke! Grunnen er at det visstnok ikke finnes blå pigmenter i arvestoffet til tulipaner og roser. Men så er det jo oss mennesker som aldri klarer å innfinne oss med naturens begrensinger...

Akkurat som at småbarn som får beskjed om ikke å ta på den brennheite komfyren kun har én eneste tanke i hodet inntil de endelig får gnurt litt på denne spennende glodvarme platen... ja sånn er det med oss blomsterbarn også. Vi vet at det ikke går an å fremstille blå roser og tulipaner... men vi MÅÅÅÅÅ!!! Etter 14 års forskningsgalskap er det visst noen japanesere som nå har klart å transplantere genet for blåfarve fra uskyldige fioler over til roser... Stakkars fiolene... Vil de nå miste sin blåfarge???

Men beklager forskere. Jeg vil ikke ha de tulipanene eller rosene deres selv om dere skulle klare å lage dem både brune, svarte, grønne eller selvlysende!

ØNSKE NR 3 - La vårens deiligste primler få levelige farger!!!

Men dere forskere kan mer enn gjerne få hjelpe meg litt med de vulgære primlene, om jeg får kalle dem det? Jeg snakker altså om vårens festfyrverkeri; Primula Vulgaris som helt uten skjemsel og etikette får lov til å boltre seg fritt og uhemmet i vårbedene uten tanke på hvordan de "kler seg"... Jeg kan love dere en ting, og det er at hadde det ikke vært for at primlene er så grassalt tidlig ute om våren hadde de neppe fått plass i våre bed? Makan til ublyg fargesjattering! Sjokklilla mot knallgul, sjokkrød mot orangegul, griserosa mot knallrød eller irrblå mot selvlysende gul! Hva har skjedd med den tandre og nydelige kusymren? I naturen er jo denne et nydelig skue i sine lyse grønngule duse nyanser. Vedder på at det er et japansk forskerteam som har transplantert arvestoff fra røde og blå malingsspann over i kusymren? Skamme seg skulle de!

Nei jeg ber heller David Austin ta over stafettpinnen og genmanipulere primlene over i velduftende lyserosa, hvite, fiolettrosa, lavendelaktige og syrinfargede nyanser. Tenk for noen vakre vårbed vi kunne hatt da? Mange skylder på kulden for at vi ikke er så mye ute i hagen på vårparten, men jeg tror at de vulgære primle-bedene nok må ta sin del av skylden for at vi holder oss inne...

Men heldigvis finnes det en måte å unngå problemet på. Plant store felt primler i samme farge, ikke bland ukritisk de 4 mest vulgære variantene i heklemønster. Da blir det faktisk ganske så fint allikevel:)

Nei, nå må jeg løpe på blomsterbutikken og handle primler i hopetall så vi kan jage ut julen her hos oss;)

Men husk: Fredag er Blomsterstjernedag...

Skriv gjerne en tilbakemelding om dere er enige elller helt uenige i mine nøttårsønsker...

Øhhh... det der med å skrive kortere innlegg begynner jeg heller med neste uke...

Blomsterstjernens usminkede hage Presentert av Bamsestjernen

 

Hei jeg er Bamsestjernen!

Som min ubiologiske pappa (Blomsterstjernen) bebudet i forrige nummer, har jeg her fått frie tøyler til å lage en liten hagereportasje for ham... Brumm, brumm... I utgangspunktet hadde jeg tenkt å lage en koselig liten sak om fioler, roser og klimatis, men... ALVORLIG TALT Blomsterstjernen!!! For det første ønsker jeg IKKE å fremstå med mitt fødselsnavn, KUN med mitt artistnavn: Bamsestjernen! Jeg ønsker jo ikke å ødlegge mine fremtidige jobbutsikter der man i eventuelle jobbintervju trekker frem det ene og det hitt av lite gjennomtenkte internetstunts fra min gufne fortid!

Men "pappa" tenker ikke på sånt! Neida han bare buser ut om sin "elskverdige" favorittbamse "Teodor", bedre kjent som Bamsestjernen! Fyttirakker'n så uspiselig! Brumm, brumm. Nå vet jo ALLE at jeg egentlig heter Teodor... Sukk... Jeg vil aldri få meg en ordentlig jobb... Jeg må nok forbli som bi-røkter i Eikelandsosen til evig tid.

Men det verste av alt er jo at denne såkalte "Blomsterstjernen" (latterlig navn spør du meg) faktisk ikke vet hva sin "favotittbamse" heter en gang!!! Jeg heter nemlig ikke Teodor! Jeg heter Oscar!!! 

Ånei... Nå røpte jo jeg det selv... Øhhh... Brumm, brumm. Æhhh...

Uansett er konsekvensen at jeg nå vil hevne meg litt og fremvise "pappas" hage slik den egentlig ser ut i juli måned. Uten duggspray, retusjering og favorable bildeutsnitt. Nå skal han jammen meg få smake sin egen medisin!

Vel møtt!

NB! Alle bildene er tatt i juli altså... brumm, brumm...



Brumm, brumm... Vet ikke helt hvor jeg skal begynne henne. JO!!! Selvfølgelig der det svir som mest! Hans latterlige bestekompiser; Hageputene! I følge "pappa" blomstrer de året gjennom som et sprakende rosa fyrverkeri... Men se... her er sannheten! Ikke en blomst å spore, bare noen tufse slappe grønne tuer! Selv rosebuskene i bakgrunnen er "dead meat"! Nei jeg kan herved røpe at alle de bildene han har lagt ut av Aubrieta i år er kraftig retusjert. Han har nok tegnet inn hver eneste blomst dessverre...



Og når vi først er inne på disse tussete aubrieta-favorittene hans skal jeg vise dere noe artig... knis... Se her ved siden av meg... I denne steinrøysen har Blomsterstjernen plantet en hel haug nye eksemplar hageputer som han til neste år antageligvis stolt vil vise frem til dere. Et fargesprakende fyrverkeri fra blått via lilla til rosa... Husk da på at hver eneste en av disse blomstene er tegnet inn for hånd! Det er ikke rart at "pappa" kun ønsker seg fargeblyanter til jul i år... Jeg sier ikke mer... Jo det gjør jeg: Disse små hagepute-tusseladdene kommer ikke en gang til å overleve vinteren, spør du meg, og det ender nok med at "pappa" må tegne inn hele planten med både blader, blomster og stilk...

 


Ånei!!! Selv jeg er blitt rundlurt av denne billedsvindleren! Jeg trodde faktisk at han i det minste skulle klare å dyrke jordbær! Hvor vanskelig kan det være da? De vokser jo nærmest som ugress... Men se her! Kun visne forfrosne blader og ikke et jordbær å se... Hulk, hulk... Jeg som skulle kose meg med honning-glaserte jordbær under vinterdvalen i år...





Blomsterstjernen later som han har en kul image, men han er så ukul man kan bli... Han tøffer seg nemlig med å si at han kun leser sin egen blogg og ikke er inspirert av andre... Men da kan jeg røpe at han støtt og stadig sitter og koser seg med andres blogger. Og bøss som det er stjeler han også andres idér! Han er sååå patetisk denne ubiologiske pappaen min! Dere skjønner, han blir dessverre så alt for lett ført bak lyset av søte jenter. Bare se på dette bildet her! For tidligere i høst (ehhh, jeg mener vår) fant han et bilde på bloggen kalt "Farmors idyll" som inspirerte ham noe så voldsomt at han sporenstreks løp ut i hagen og begynte å grave og gnure... Han skulle lage en like koselig hagekrok som den som var avbildet der. Men se her! Jommen skal jeg si han har fått det "skikkelig koselig"... Noen skjeve skifersteiner hulter til bulter, litt grus, et kosteskaft og råtne planter i alle fasonger imponerer ihvertfall ikke meg! Og sikkert ikke den skjønne jenten bak "Farmors idyll"-bloggen heller... Nei far; SKJERP DEG!!! Skaff deg en benk i det minste...





Ha, ha! Jeg må le... For rett i forkant av denne "idylliske" hagekroken har han visst planer om å lage et bugnende rosebed... Ja vi vet jo alle hvordan det kommer til å ende..?

Der andre vanlige hagefolk går på sitt lokale hagesenter og kjøper de rosebuskene de måtte ha å tilby der, skal denne "Stjernen" alltid ha det så spesielt! Neida, han måtte selvfølgelig bestille på internettet via en såkalt "Rose-expert"... Og ikke nok med det, han har til og med klart å grine seg til å få disse rosebuskene levert på døren, noe som ikke akkurat var vanlig service fra denne østlandske rosemannen.

At det går an å være så sutrete for en voksen mann? Jeg bare ler, for det blir nok mer sutring til neste sesong når han står der med 5 råtne roseløse busker! For der naboene planter trygge robuste rose-sorter som man vet vil klare seg  i dette nabolaget (nyperoser, nøkkeroser og roser i kinnene) har "pappa" valgt ut 5 rosetyper som nok trives bedre i Provence eller Plymouth. Hans eneste kriterie var jo at rosenes duft skulle kunne slå i hel parfymen til en gammel pelskledd finfrue fra 70-tallet. Dessuten måtte visst roseblomstene være så vakre å se på at kontaktlinser ville krølle seg... jaja, lykke til..!





Over til noe helt annet. Dette er det såkalte "Blå-bedet" til Blomsterstjernen. Planen var at her skulle blomstene vokse i et blått tema, men det eneste blå jeg kan skimte er en blåfrossen Bamsestjerne (selv om bildet er tatt midt i juli måned...altså...).

Apropos "blå" blomster... Dette har alltid irritert meg! For "blomsterfolket" har en sterk trang til å smykke seg med såkalte "sjeldne blå blomster", selv om blomster strengt tatt svært sjelden faktisk er er blåe! Greit nok så er kanskje "Forglem-Meg-Ei" og noen Hortensiaer himmelblåe, men når man begynner å snakke om "blå roser", "blå rhodo-deodorant-dron" eller "blå tulipaner"... da blir jeg forbannet!!! Disse ER ikke blå, og vil aldri BLI blå, uansett hvor mye genene manipuleres av blomsteravlere!!! Åpn opp øynene! Fargen vi snakker om er LILLA, ikke blå! Selv barneøyne vil kunne se det!!! Slutt å snakk om blå roser!!? Vær så snill, en gang for alle..?



Sliten nå... av all denne kjeftingen... Men heldigvis ikke like sliten som "pappas" Hostaer..

Hallo!?! Sjokk!!! Hva er dette? Har "pappa" begynt å dyrke narkotikum?!? Ikke rart at hagen ser ut som en avfallsbinge! I hans berusede øyne ser nok hagen ufeilbarlig ut, med bugnende appelsintrær med ferdigskrelte appelsiner på..?

Nei vent litt! Dette er jo ikke heroin vel? Ser mer ut som iskrystaller? Tror det er vanilje-is.. Men midt i juli? Merkelig... Stryk alt det jeg sa om narkotika tidligere...



Her skal dere se. Brumm, brumm. Like bak denne deodorantbusken har Blomsterstjernen planer om å anlegge hagedam med foss og bekk og jeg vet ikke hva. Men det ser ikke akkurat lovende ut synes jeg...

Dessuten så hater jeg å bli våt på potene. Det eneste som kan få meg interessert i dette prosjektet er om han velger å være litt original (og det er han jo heldigvis kjent for å være) og setter ut laks og ørret istedenfor gull og sølvfisk... Jeg elsker nemlig å hukke tak i fersk røkelaks eller gravlaks rett fra fossen med mine nyklipte lakkerte bamseklør!





Høyt henger han og sur er han... Brumm, brumm. Tenkte jeg bare skulle vise dere hvor flink "pappa" er med klimatorisen. Her har han dyrket en såkalt "blå" Madame Cholmondeley i det såkalte "blå" bedet sitt (vel, også fru Cholmondeley er lilla!) Men spør du meg ser den heller tufs ut! Selv bjørken som klimatorisen klatrer i ser helt dau ut!?

Nei, en som ikke en gang klarer å få ville naturlige tre-sorter til å trives har STORE problemer spør du meg... Spør meg da!



Man blir visst sliten av å være oppgitt bamse. Nei nå kjenner jeg at jeg er super-trøtt! Skjønner ingenting. Her er vi midt i juli og jeg føler meg klar for dvale allerede!?! Og det verste av alt er at solen går ned i 16-tiden? Og alle bladene er falt av Heggetreet også? Her er det noe som virkelig ikke stemmer... Greit nok kan det siste muligens bortforklares med at Blomsterstjernen har tuklet med Round-up..? Men alt det andre, gjesp... klarer nesten ikke skrive lenger, gjesp... brumm, gjeeeesp, bruuummm... znork...

Leses med fortellerstemmen til Astrid Lindgren dubbet på norsk:

"Og sånn gikk det til at vår lille venn Bamsestjernen gikk i dyp vinterdvale midt oppe i et bladløst heggetre. Han var selv overbevist om at det var juli måned og hadde kledd seg deretter, kun iført maskeringsbriller. Men nå viser det seg det at denne Oscar, som han egentlig heter, ikke er ulik barn av menneskelig opphav. Også han våkner grytidlig... dog fra dvalen... og trodde det var vår allerede i januar. Således hadde han levd i utakt med omverden i hele 2010. Hans biologiske klokke var fullt og helt overbevist om at vi fremdeles var i juli, da kalenderen egentlig viste november...

Det måtte gå som det gikk. Men heldigvis er hans "håpløse pappa" en veldig snill "pappa". Han synes bare det er koselig at Bamsestjernen følger i hans blogge-fotspor, og det gjør ingen verdens ting at lille Oscar-mann skriver nedlatende og frekt om hele hans mesterverk. "Det er slik barn er, og det er slik barn skal være..." sier Blomsterstjernen. 

Han listet seg derfor ut i hagen rett etter at dette siste bildet ble tatt (med selvutløseren). Forsiktig løftet han den lovende sovende bamsestjernen ned fra treet og bar ham inn i sin trygge varme bamseseng, bredde over ham en dundyne med Ole Brumm-mønster og helte honning i munnen hans. Nå skal Oscar få hvile helt frem til neste vår..."

Så får vi bare håpe at ikke andre småbamser der ute er blitt inspirert til å sverte andre bloggere i tiden som kommer... Vær på vakt!

Min ubiologiske sønn - Bamsestjernen

Dere vet hvordan det er med de små sant? De grytene som også har ører? Eller barn om du vil... Deres største forbilder er pappaen og mammaen, uansett hvor håpløse foreldrene kanskje er i det store verdens perspektiv? I barnas øyne er mamma og pappa heldigvis ALLTID superstjerner... Resultatet er at når "grytene" leker så etterligner de foreldrenes gjøremål til punkt og prikke, om enn i sin noe barnslige fortolkning.

I gamledager lekte gjerne jentebarna trappevasking, hårkrølling og barnepass mens guttene lekte at de leste avisen og røykte pipe i godstolen, nøyaktig som sine voksne forbilder. I moderne likestilte 2010, er mitt inntrykk at det ikke er så stor forskjell på gutte- og jentelek lenger? De leker ofte med de samme lekene, og spesielt glorete bråkete barne-datamaskiner er pop i begge leirer! Foran disse sitter jentebarna og guttepjokkene 8-10 timer hver dag, taster og glor, dag ut, dag inn, nøyaktig som sine voksne helter og heltinner. Eneste forskjellen er at jentungene leker at de blogger om interiør, mens guttungene antageligvis leker at de søker etter veldig lettkledde damer på nettet slik pappaene gjør... Vi lever i en syk, syk verden!!!

Blomsterstjernen er jo så eldgammel at han lekte med sunne leker av typen biler og bamser da han var liten (og faktisk godt opp i voksen alder også... kremt...hysj...). Hver eneste Matchbox bil og hver eneste bamse er beholdt og vedlikeholdt med største respekt. Og når Blomsterstjernen har gode dager (de er det heldigvis ikke mange av...) lar han til og med sine egne smårollinger leke med disse fordums leketøyer..!

Stort var likevel sjokket da han en dag oppdaget at favoritt-bamsen Teodor (dåpsgave fra forrige århundre) nå har begynt å kopiere sitt nye store forbilde; Blomsterstjerneprinsessen (3år). Hjelp!!! Teodor er kommet i dataalderen!!!

Etter 3 og et halvt minutt med masing og sutring fra Teodors side, maktet ikke Blomsterstjernen mer. Han klarte ikke lenger å stagge bamsens enorme data-sug. Teodor ville nemlig lage hemmelig Bamsestjerne-blogg akkurat slik som sin ubiologiske pappa... og Blomsterstjernen ble selvsagt smigret hinsides. For første gang i livet (antageligvis) var det noen som så opp til ham, og ikke bare bokstavelig talt. Selvfølgelig måtte den loslitte bamsekompisen få sin egen PC!?!

Til all lykke hadde FisherPrice tilfeldigvis tilbud på en innbydende lilla supermaskin den uken. Og før Teodor visste ord av det var han blitt en Bamsestjerne-blogger over natten! Hans ubiologiske pappa stilte kun 2 beinharde krav:

1. Maks 18 timer foran datamaskinen daglig
2. Forbud mot surfing etter dyresex

De 2 kriteriene er stort sett blitt overholdt (selvfølgelig med visse avvik nå i høst da han var i brunst) og min lille Teodor har til og med gått så drastisk til verks at han nå har skiftet navn permanent;

Teodor er død - lenge leve Bamsestjernen!

Faktisk er han blitt ganske flink til å blogge, og har etter sigende en hel fanskare av ungbamser der ute i cyberspace. Dessverre for oss mennesker kommer vi ikke inn på disse bamsesidene da de går på et parallelt rødlinjet internettverk som er umulig å hacke seg inn på (med dagens teknologi). Men for at jeg skal kunne ha noenlunde kontroll på hva min enbårne Bamsestjerne sysler med på fritiden, har jeg fått smuglet inn en Jugoslavisk piratkopi av et krypteringsprogram som til en viss grad klarer å gjenskape bamsebloggernes skriblerier.

Så vidt jeg kan se går det mest i Honning-humor, Dvale-humor og nå i høst en del grovere Brunst-humor, men fra tid til annen har han (til sin ubiologiske pappas store glede) også en og annen hagerelatert sak på lur. Ja og da er vi endelig kommet til poenget med dette innlegget (etter skarve 72 linjers oppvarming... - Hjelp!!! Jeg ønsker med et lynkurs i hvordan skrive korte blogginnlegg!!!).

Det har seg nemlig slik at en av mine Bloggvenninner, Krepsemor, her forleden oppfordret sine medbloggere til å vise frem bamsen sin... (les her). Jeg tenkte: "hvorfor ikke?". Og slu som jeg er gjorde jeg en elegant hesteavtale med Bamsestjernen: Dersom han får skrive et innlegg på mine sider, i min bloggverden, skulle jeg få innpass til hans klienter i det enorme bamseuniverset! På den måten kan vi begge flørte med det spennende og ukjente...

Den unge og smarte Bamsestjernen stilte bare ett kriterium:

• Han ville ha kunstnerisk integritet og ønsket frie tøyler til å skrive akkurat det han ville innenfor feltet blomst og hage...

Hvor farlig kunne det være da, tenkte jeg..? Jeg gav ham selvsagt klarsignal og frie tøyler. På et hundredels sekund hev han seg over tastaturet på den lilla bamsebloggemaskinen sin, mens gliset var bredere enn hans eget hode. Jeg kunne bare sette meg ned foran peisen med en god porselenskopp med lunken kaffe og vente i spenning på at min første skribent gjorde bloggejobben for meg. Så deilig, så fredlig, så skummelt... Han spurte om han fikk låne sagen, men jeg mumlet: "nei... pass deg for sagen Bamsestjernen". Jeg lot ham heller låne speilrefleksapparatet og fotostativet. Det skulle jeg ALDRI ha gjort!!! På 10 minutter hadde han fylt opp hele minnebrikken og endatil skrevet ferdig sitt blogginnlegg... makan til tempo!!! Tror at 1 bamsedøgn tilsvarer det samme som 16 trefjerdedels menneskedøgn.

Jeg fikk hakaslepp og SJOKK da jeg endelig fikk se hans ferdige innlegg! Hva hadde jeg gått med på?!? Jeg var blitt lurt opp i et hjørne av min egen lille Teodor, eller Bamsestjernen som han insisterer å bli tiltalt... Han hadde nemlig sett seg lei av at jeg alltid sminker sannheten, så vel som hagen, når den skal fremvises i mine blogger...

Vel, kremt, ehh.. jeg skal ikke nekte for at jeg ikke bruker en sprayflaske med duggvann fra tid til annen for å få blomstene like innbydende som en iskald flaske Coca Cola, eller at jeg velger bildeutsnitt som har en lei tendens til å eliminere bort glorete gulgrønne barnebadebasseng ved siden av rosebedet. Muligens er det også slik at grufulle uferdige steinrøyser ikke kommer godt nok frem i mine innlegg..? Ja og at jeg skifter farge på mine Hortensiaer i Photoshop kan vel også diskuteres... Men jeg er jo en sykelig perfeksjonist som får vondt i kropp og sjel av å fremvise sannheten slik den egentlig er.

Men en avtale er en avtale! Det finnes vel ingen vei utenom? Jeg lover, æresord, å legge ut Bamsestjernens hageblogg på mine sider en av de nærmeste dagene. Jeg må først forhandle meg frem til å få fjernet noen av de mest graverende bildene... og dessuten finne en dag med veldig lite bloggtrafikk...

Men jeg kan røpe såpass at tittelen på innlegget blir som følger:

BLOMSTERSTJERNENS USMINKEDE HAGE...

Men dere trenger ikke lese det innlegget altså... gulp... Det er sikkert mange andre mye gøyere blogger ute akkurat den dagen... altså...

Sommerblomstene, Staudene & Askepottene

Som tidligere nevnt er jo Blomsterstjernen en mann av mangfoldige ord. Han klarer rett og slett ikke formulere seg i korthet. Så skjedde også da han skulle skrive for Hagegal her forleden. Før både han og De Hagegale visste ord av det hadde han, med fråde om munnen, skrevet en hel norskstil (bokmål - av typen kåseri - karakter 3/4) om den grufulle måneden november. På tross av at han i utgangspunktet egentlig ikke hadde et kløyva godt ord å si om denne heslige måneden...

For å unngå lesesjokk fant han, på eget modig (om enn noe motvillig) initiativ, det derfor best å kutte vekk halve innlegget før han sendte det til redaksjonens overlesning. Selv i sin halvhet var jo innlegget alt for langt, men redaksjonen klarte likevel på mirakuløst vis å skvise det inn på siden sin (hvordan de klarte det er fremdeles en gåte for meg...).

Selv om jeg faktisk er "tatt bak en vogn", tenkte jeg allikevel å dele mine resterende november-tanker med dere trofaste 151(!!!) lesere:) Eller gjør dere bare som meg og kun kikker på bildene? I bildet til venstre finner dere forøvrig en alvorlig hagegal fra oldtiden (tror jeg).

Uansett. Som dere sikkert husker konkluderte jeg med at vi hagegale sannsynligvis kan deles inn i 4-5 kategorier med hensyn på vinterlig hageoppførsel? Og som en føljetong var det jo da naturlig for meg å også kategorisere objektet (blomstene) og ikke bare subjektet (den hagegale), men jeg unnlater verbalet... Ehhh. Nå er jeg visst langt ute på viddene igjen!?! Er det noen norsklærerinner der ute som kan hjelpe meg på rett kjøl?

Det jeg egentlig ville si var at jeg begynte å fundere på hvordan blomstene opplever denne skjebnesvangre november måned?

For om du liker det eller ei, så er jo november en "dødens måned"... (uttal det gjerne med litt mørk hviskende skummel skremme-barn-stemme). Ja det høres ufyselig ut, ikke sant? Men det er helt sant! Blomsterlig hovmod står for fall! Men går man litt nøyere etter i sømmene (slik jeg liker) oppdager man at også de forskjellige hageblomstene grovt sett kan deles inn i kategorier med hensyn på vinterlig skjebne, akkurat som oss mennesker. Eneste forskjellen er at blomstene kun klarer å skrape sammen 3 kategorier (i motsetning til våre 4-5), noe som antageligvis skyldes deres noe enklere genetiske utvalg sammenlignet med sine overmennesker?

Hold dere fast! Her er de 3 gruppene hageblomster:

1. Livsglade Sommerblomster
2. Late Stauder
3. Livredde Askepotter

Jeg tror jeg er (nesten) like glad i alle 3 typene, og når de står i sommerflor kan det være vanskelig for både det trente og utrente øyet og se forskjell på dem. Men når vi kommer til november lider disse 3 svært så forskjellige skjebner. I denne ”Dødens måned…” henfaller nær sagt alle skjønne vekster til en brun rotten skygge av seg selv. Noen av dem vet at livet er over, noen vet de skal gjenoppstå, mens andre er paranoide med god grunn.., tja, sikkert ikke helt ulikt oss mennesker når vi begynner å nærme oss 80-90 år?

GRUPPE 1 - SOMMERBLOMSTENE:

Mine tanker går i disse tider spesielt til sommerblomstene. Stakkars! For en skjebne!!! De går en sikker død i møte og vil aldri gjenoppstå (men forhåpentligvis vet de ikke dette selv, og ”dør” med et smil om munnen). Heldigvis har sommerblomstene den deilige positive egenskap at de ”lever i nuet” og stråler kanskje vakrere enn all verdens stauder noensinne vil klare? Skjønt, de lever på lånt tid. Men har de vært riktig så dyktige kan det jo også være at deres frø-barn vokser opp og blir enda vakrere enn sine foreldre til neste vår? Tragisk nok får sommerblomstpappaene og sommerblomstmammaene  aldri gleden av å oppleve dette selv… Så trist, så trist… så sjofelt. Det er derfor Blomsterstjernen svært sjelden kjøper (eller sår) sommerblomster. Jeg har rett og slett ikke hjerte til å se dem dø på denne inhumane måten.

GRUPPE 2 - STAUDENE:

Ja dette er mer min greie! De flerårige staudene har nok for lengst begynt å tenke på neste sesong, der de planlegger til minste detalj sine nye skudd og rotknollers vekstretning, og bryr seg ikke det bøss om at de ser litt trauste ut nå på senhøsten. De vet at de får nye sjanser til neste år og gidder rett og slett ikke stå der ute og fryse. De lokker klorofyllet, karotenoidene og antocyanene hjem fra sommerbeitet oppe i blomstene. Endelig skal næringsstoffene få hvile seg inne i det deilige og lune rot-fjøset under bakken, frem til temperaturene igjen blir levelige på vårparten. Som noen kanskje har fått med seg, så er jo også noen av Blomsterstjernens aller beste og nærmeste kompiser av staudelig opphav? Jeg tenker da på alle mine Aubrietaer (bedre kjent som hageputekompisene).

GRUPPE 3 - ASKEPOTTENE:

Den aller verste skjebnen venter nok de blomstene som med seg selv vet at de har evne til å komme igjen år etter år, men som ikke tåler så mye som et fnugg av frost før de er fortapt! Jeg tenker på Georginene, Pelargoniaene (eller Graniumene, som min mor bestandig har kalt dem(?)…) og ikke minst Kristi Blodsdråpe (fantastisk navn!).


For det er jo ganske ironisk at disse skjøre artene gjerne er på sitt aller vakreste nå på senhøsten!?

Men akkurat som ballets udiskutable dronning, Askepott, må skynde seg hjem før midnatt for at ikke magien renner ut av henne, må disse hagens udiskutable (?) dronninger haste innomhus før frosten kommer. Og er man da så uheldig at man har en dumdristig eier som vil strekke ”sommeren” litt ekstra langt, ja så er det ofte ensbetydende med den sikre død! Min teori er at om vi lar evolusjonen jobbe ytterligere noen tusen år, vil disse Askepottblomstene utvikle egne ben å gå på? Da kan de jo selv spasere inn i varmen akkurat når det passer dem, så er det bare for eieren å snekre en liten ”katte-luke” nederst på kjeller-døren…

Når vi snakker om kjeller… Dette er det som irriterer meg mest av alt med høsten og vinteren! For i alle hagemagasin står det jo side opp og side ned om at ”nå er det på tide å sette inn vinterskjøre vekster i den mørke frostfrie kjelleren som ikke er varmere enn 10 grader…” Jeg har jo ingen sånn drømmekjeller! Jeg har flere boder, men der kommer jo "Onkel Frost" stadig på besøk. Og i min kjeller bor Blomsterstjerne-pappaen, som på tross av beinhard strømsparing aldri klarer å komme ned i en leilighetstemperatur på under 10 grader… (dessverre). Følgelig kan Blomsterstjernen bare se langt etter Georginer, Pelargonium og Fuchsia… Nei han må klare seg med sine stauder enn så lenge!

Jeg og staudene er faktisk ganske like. Vi elsker å være ute i hagen i sommerhalvåret, men når sen-høsten kommer etter en lang og heftig blomstersesong ønsker vi begge å trekke oss tilbake og putle med helt andre ting. På den måten får vi ladet opp batteriene maksimalt, og er superklare når vårsolen titter fram igjen i mars.

Debatt:
Hva er din favoritt hageblomst? Sommerblomstene, Staudene eller Askepottene?

Har jeg vært for nonsjalant i min kategorisering?
Finnes det flere illegale blomstergrupperinger som er unevnt?
Værsågod neste...

Sinnsykt Hagegal...

Overraskende nok mottok jeg nylig en telefax fra "De Hagegales Nettside" (Hagegal.info), der de spurte om "lille jeg" ville skrive noen ord for dem om november måned. Jeg fikk skrivesjokk! Antageligvis (og forhåpentligvis) sliter de med samme problemet som meg..? Ingen av de hagegale har egentlig noe å si om denne gresslige hage-måneden..?

Men jeg bet tennene sammen og mannet meg opp! Jeg overvant frykten og klarte mot alle odds å skrive et knøttlite innlegg med november-tanker.

Epistelen kan dere lese her: HAGEGAL 

For første gang i historien skal jeg (prøve) å gjøre en lang historie kort:

Relativt kort oppsummert har jeg i det siste fundert på hva som egentlig er (eller bør være) "normal" hageatferd vinterstid... For slik jeg ser det finnes det nemlig 4 alvorlighetsgrader av vinterlig hagegalskap, og jeg prøver med dette innlegget å kartlegge hvilken kategori som fanger flest?

Jeg ønsker derfor at så mange som mulig av dere 88 (er dere ikke færre?) faste lesere legger igjen en kort (eller lang) kommentar om hva dere mener er fasiten for hvordan man skal "te seg" (som vi sier her på vestlandet) når underkjølt regn, sludd og sno herjer hagen...

La oss hoppe i det!
Nedenfor følger de fire underklassene av vinterlig hagegalskap (slik Blomsterstjernen ser det...), rangert etter økende alvorlighetsgrad (slik Blomsterstjernen vurderer det...):

• De Sunne: Lar hagen seile sin egen sjø, og putler heller på med andre syke hobbyer i vinterhalvåret
• De Helseløse: Tar hageinteressen med seg innendørs og stuller med definitivt annenrangs potteplanter
• De Usunne: Nekter å gi slipp på sommeren. Tar hageinteressen med seg til Gran Canaria 6-7 måneder i vintersesongen
• De Sinnsyke: Nekter å forlate hagen vinterstid og lenker seg fast med kjetting i bedet. De planter Juleroser og genmodifisert lyng og pakker høstblomstene inn i dunjakker. Noen legger gjerne varmekabler i bedene...

Les mer utfyllende om symptomene på HAGEGAL

Hvilken kategori behager deg?

Blomsterstjernen liker forøvrig helst å titulere seg blant "De Sunne", men kjenner oftere og oftere en kraftig, livsfarlig dragning mot langt alvorligere tilstander av hagegalskap...

Hva gjør du?

P.S. Alle som kommenterer er med i trekningen om et uimotståelig signert Tupolev Tu-144 bilde...!