Med grillkylling i sekken... Forglemmegei!

En av menneskets aller beste egenskaper må vel være evnen til å glemme? En helt fantastisk egenskap! Kvinner glemmer utrolig nok gang på gang at det er en smule ubekvemt å føde, mens mannfolk til stadighet glemmer hvor uendelig vondt det er å være fyllasyk...

Og hadde vi ikke innehatt denne unike fabelaktige evnen til å glemme, ville verden høyst sannsynlig utelukkende bestått av bortskjemte enebarn... Mens Martini Bianco på sin side kunne begrenset seg til å produsere ca 7 milliarder flasker, 1 flaske til hver av jordens innbyggere. Det ville antageligvis holdt i laaaaange baner!!!

Nei vi skal prise oss lykkelig for at vi er mestere i forglemmelse, fortrengelse og undertrykkelse! Eneste ulempen er at vi til stadighet gjenopplever gamle sure tabber... Blomsterstjernen ble for eksempel denne uken hardt rammet av en tidligere forglemmelse! Han hadde helt glemt en svært ubekvem erfaring fra i fjor og gjentok derfor likegodt bragden en gang til... Ja slik den antageligvis glemmes og gjentas til neste år og årene etter der igjen...

Det hadde seg nemlig sånn at da sommeren plutselig brå-våknet på søndag og temperaturen gikk fra -8 kuldegrader til 24 varmegrader nærmest i løpet av et døgn, ja da kunne konemor endelig dra frem sommermiddagmenyene! Bort med vossakorv, kjøttkaker og pinnekjøtt! Frem med grillmat, reker og lette sommersalater!

Et av sommerens sikreste middagskort i Blomsterstjerneland er kyllingsalat! Mmmmm. Deilig og enkelt. Vi blander bare i hop det vi måtte ha av friske grønnsaker, koker opp noen egg, lager et par dressinger, smører noen loffskiver og vips er vi i gang! Vel... Vi trenger jo også kylling, grillkylling, rykende varm grillkylling!

I år som i fjor, og som året før der igjen ble det Blomsterstjernens oppgave å handle med seg hjem det glovarme fjærkreet... Det var bare til å stikke rett innom Meny på hjemveien, putte den brennhete hønen i sekken og sykle det remmer og tøy kunne holde. På den måten ville kyllingen fremdeles ha en god lunk når middagen skulle serveres.

En utmerket plan! I utgangspunktet... Ja om man ser bort fra den ulempen som inntrer når glovarm kylling i ryggsekken sammentreffer med uaklimatisert Blomsterstjerne i tettsittende dongeribukse syklende opp noen av verdens bratteste sykkelbakker!!!

I 24 tropevarme grader pustes og preses det opp en 74 graders endeløs bakkeprofil, i en svimlende treg fart opp mot herligheten; det forgjettede Blomsterstjerneland! Den tettsittende uventilerte dongeribuksen kleber som Aralditt, sykkelhjelmens svettebånd oversvømmes som en Nederlandsk dam ved springflo og på ryggen har man en liten mini-peis som knitrer og ulmer slik kun grillkyllinger kan...

Helt fra byen og hjem til Landås' nordre østkant renner det nå en ny bekk av svette i strie strømmer! Rådvill laks og ørret vandrer i Blomsterstjernens portable vannfall. Det er da, akkurat da, et ørlite Deja-Vu intreffer... Har vi ikke opplevd dette før? Det demret noe langt bak i hodet om at man en gang hadde sverget på at dette aldri skulle gjenta seg?!? Burde vi ikke lært? Joda... "Same procedure as last year, same procedure as next year"...

En avmagret, dehydrert og uthungret Blomsterstjerne kom seg likevel helskinnet hjem til slutt. Godt og vel 200 gram lettere og med en kroppstemperatur på et par og førti grader. For som vi vet..(?) Energi kan verken oppstå eller forsvinne... Den vandrer bare over i andre former. Kyllingen var iskald, Blomsterstjernen var glovarm!!!

Men middagen smakte likevel aldeles fortreffelig i sitt kompaniskap med nyutsprunget heggelukt og gnistrende solstek på en av verdens bratteste tomter... Og det gjør den like sikkert i 2013, 2014 og 2015.

En svett helg ønskes fra,

P.S. Kjære konemor. Kan du minne meg på å ikke gå i samme fellen neste år? Dersom du husker det...