Er det ikke typisk?!? Nei egentlig ikke...
I ukevis har Blomsterstjernen gått rundt og ventet på at postmannen skulle komme med de nettbestilte barrots-rosene. Men hver dag har skuffelsen vært like stor. Ikke en eneste blomst å spore, bare regninger og reklame! Men når det er sagt, er kanskje Blomsterstjernen en av svært få under 70 år som faktisk liker å få reklame i posten! Han leser dem fra perm til perm! Alltid noe gøy fra Byggmakker, alltid noe godt fra Bergene!
Men det er en helt annen historie! Tilbake til rosebuskene... Som noen kanskje husker hadde Blomsterstjernen voldsomme kvaler i sitt stupbratte oldefarsbed forrige sesong? Høyreiste revebjeller, svaiende lupiner og gigantiske riddersporer i 90 graders terreng var slettes ingen god kombinasjon... Han grublet derfor ustanselig på hvordan han i all verden skulle løse denne utfordringen.
Tilslutt kom han frem til den tilsynelatende geniale idé om å plante robuste, stive, men vakre rosebusker i bedet. Tanken var at disse da skulle kunne fungere som et klatrestativ for de høyreiste samtidig som de er dekorative og godluktende innslag i bedet. Ganske enkelt genialt?!?
Som alltid hadde Blomsterstjernen et knippe svært strenge kriterier for hvilke rosebusker som skulle få være med på leken. Og etter samtale med Roseexperten kom man frem til at Ghita Renaissance ville være perfekt! Gammelrosa, passe høy, passe robust, intens duftende og med sammenhengende blomstring sesongen gjennom! Tre eksemplar ble bestilt med lynets hastighet. Nå gjaldt det med andre ord bare å få dem i hus, ja så ville herligheten åpenbare seg...
 |
| Ghita Renaissance (bilde lånt fra Rosehaven) |
Men så en vakker fredag... Akkurat da bilen sto fullpakket for en deilig langhelg på hytten med klutsjen halveis inne og med Blomsterstjernefamilien gnagende på hver sin fastfood-fiskekake for ultrarask avgang. Ja akkurat da kom man på at vi kanskje måtte sjekke postkassen før vi dro? Typisk!!! Typisk!!! Der lå hentelappen til barrotsrosene!!!
Her var alt timet ned til minste lille detalj for så rask og knirkefri hyttetransport som mulig, og så står man plutselig der med en hentelapp på varer som MÅ hentes sporenstreks og som antageligvis MÅ plantes ut sporenstreks... Og ikke nok med det. Blomsterstjernens søster, svoger og verpesyke nevøer satt like parat i sin egen bil, med kurs for samme hytte...
 |
| Hytten! - Kun 2 timer unna (ja dersom man prioriterte familieliv...) |
Heldigvis går blomst og hage fremfor alt annet!?! Alt annet må vike! Med klampen i bånn satte man derfor kursen for Lindvik Dagligvare for å snappe opp rosebuskene nærmest i farten! Asfalten krøllet seg oppover Landåsveien på returen. Det luktet svidd gummi over hele Bergensdalen! Men posten må frem!!! Og det raskt!
Men før vi visste ord av det satt vi i dødens posisjon! Vi hadde blitt malt inn i et hjørne! I følge barrots-oppskriften måtte rosene minst stå 4 timer i vann før utplanting, men kunne dog til nød stå i vann natten over!?! Jammen!?! Vi hadde jo verken tid til å vente 4 timer eller sjanse til å rekke hjem fra hytten før om 4 dager!!! En hastig avgjørelse måtte taes! Et valg mellom liv eller død, familieidyll eller familiekatastrofe!
 |
| Alltid lekkert med en rosekvast dandert i sinkbøtte? |
Blomsterstjernen bet seg hardt i leppen, lukket øynene og lot det stå til! Han røsket av plastikken rundt rosene, beholdt avispapiret, og stappet de forsmådde ned i en sinkbøtte fylt med sand. Han dynket dem deretter med en god dose vann og satte dem i skyggen. Han gråt noen modige mandige tårer og satte kursen bastant mot hytten, trøstespisende på en kald, våt fiskekake... Men både maten og opplevelsen skulle snart bli bedre! Langt bedre!
 |
| Tenk! Blomsterstjernen prioriterte dette fremfor hageliv!?! |
Heldigvis er han er en mester i å fortrenge! Ikke før han igjen var hjemme på trygg grunn 4 døgn senere kom han på de forlatte rosene... Munn mot munn og gjenopplivning ble utført. Røttene klippet og vannet på nytt.
Tre store hull ble gravd i bratthenget og rosebuskene behørig plantet. Eneste ulempen var at det attpåtil var helligdag og at man var helt tom for ny hagejord... De allerede døende rosebuskene måtte derfor klare seg med gammel, mager, utslitt jord! Snakk om elendig behandling!!!
 |
| Obduksjons-salen... |
Tre store hull ble gravd i bratthenget og rosebuskene behørig plantet. Eneste ulempen var at det attpåtil var helligdag og at man var helt tom for ny hagejord... De allerede døende rosebuskene måtte derfor klare seg med gammel, mager, utslitt jord! Snakk om elendig behandling!!!
 |
| Eldgammel utmagret jord rundt halvdøde rosebusker! Kan det bli verre?!? |
Noen som tror rosebuskene likevel har en sjanse til å gjenoppstå?
Er Blomsterstjernen en dårlig hagemann?
Burde han prioritert roser fremfor familie?
Mvh,
P.S. For første gang i historien har antageligvis en hagegal prioritert familie fremfor hage? "Parce que je la veux bien"!
Hujedameg..haha!
SvarSlettDette går nok bra skal du se, tenker rosene overlever såpass. Her har de nemlig overlevd ( OG lever videre) etter 3 uker i plastinnpakningen sin... (nettkjøp fra Hageglede)
Puh! Det var betryggende! Da satser jeg på overlevelse...
SlettTimingen er ikke alltid slik man ønsker det... Men som kone (og hagegal) må jeg si du valgte riktig å prioritere familien:-) Det ville være dumt å komme skeivt ut med familen helt i begynnelsen av hagesesongen. Plantene klarer seg nok skal du se. Grav ned litt rosejord rundt dem så blir de nok glade. Mine har sågar blitt bortskjemt med litt beinmel i vår. Ha en fortsatt fin fredag!
SvarSlettSikkert ingen dum idé og etterfylle med litt godjord nei :)
SlettØnsker deg en god helg!
Hva med å ta med rosene på hyttetur, de kunne for eksempel dele soverom med nevøene...
SvarSlettSlettes ingen dum idé! Ingenting er som å sove på en seng av roser...
Slett=) Livet gir oss jammen vanskelige valg av og til =) Liker godt avgjørelsen din - familie er viktig, men kjenner godt på din forvilelse når du har gledet deg og hatt forventninger til disse rosene. Jeg er sikker på at de nå får skikkelig spesialbehandling av deg og derfor gir deg de flotteste rosene " ever"!
SvarSlettLykke til og god helg!
Takk for støtteerklæringer :) Mye tyder på at jeg likevel gjorde et riktig valg forrige helg..?
SlettOjda, stakkars små. Alene i en bøtte i fire dager. De ble nok så glade for at de ikke var glemt for alltid at de kommer til å leve på trass. :-)
SvarSlettGod helg.
Ja du skal bare se vi får pustet liv i bøtteknottene igjen!
SlettGod helg du og
Nei og nei for et dilemma. Livet er fullt av harde prioriteringen. Jeg synes at du burde vært bedre forberedt og hatt en større bil sånn at rosene kunne vært med på tur, blitt planta på hytta, tatt opp igjen akkurat når de begynte å føle seg hjemme og transportert til sitt nye tilholdssted.
SvarSlettMed så mye innsats fra din side tipper jeg at herliga likevel slår seg til ro der de nå står og vil bli akkurat slik du planlagte det.
Ja hvorfor ikke? Folk tar jo med seg kaniner og katter på hytten. Hvorfor ikke også blomstene fra hagen?
SlettHa ha det der var ikke et lett valg. For deg.. :) Men du valgte rett, og jeg er sikker på at rosene kommer til å blomstre ekstra i harmonisk familielykke♥ Jeg har også tatt et valg, som jeg ikke var klar over. Jeg har valgt hund framfor alt som heter blomster i krukker. Monsterhunden skufler ut planter og blomster, for så å løpe avgårde med krukkene i munnen.. Så hva gjør jeg med alle pelargoniene som skulle plantes ut i krukker. Mulig vi må ha krukkene bak gitter..
SvarSlettGod helg!!
Litt av et valg... Hva med å montere elektrisitet i alle krukkene slik at hunden får støt når den ramper seg? Og i tillegg spraye pelargoniene inn med brekkmiddel? Da vil nok den søte hunden snart finne andre leker å leke med...
SlettJeg føler inderlig med deg. Selv var jeg nære på å la siste rest av mulighet til karriere gå fløyten bare for å se til grønnkålspirene mine. Ukependler og er forpliktet til å tilegne meg noe så meningsløst som eu-direktiv mitt i spiringen! Foreleseren er av den skjeldne interessante og morsomme typen, men svinner i skymundan for tankene mine er hos de flotte grønnkålene min. Jeg så på den ene fæle værmeldingen etter den andre og sa til meg selv at- jo de er små tøffinger de klarer seg nok- likevel måtte jeg knyte meg fast til ringpermene for ikke å kjøre av gårde for å redde småttingene. Hele tiden prøvde jeg å beregne hvor mye fravær jeg muligens kan komme unna med for å bli godkjent. Standhaftig med skrøpelig moral har jeg vært beviselig fysisk tilstede. Heldigvis er ikke forelesere like nøye på det som ektefeller. Som en himmelsk belønning ble jeg beordret til my homeoffice på mandag og kan dermed lovlig slippe unna en dag med eu-dir og nyte duftene i drivhuset her hjemme. Bloggen din er blitt enda en grunn til å lengte til fredag. Mvh KH
SvarSlettHehe! Imponert av den som ofrer karriere fremfor grønnkålspiring! Skjønner deg godt:) Ser du signerer med KH... Er det royalt besøk vi har her på bloggen? Hans Kongelige Høyhet?
SlettHallo blomsterstjernen
SvarSlettJeg kjente meg utrolig godt igjen i problemstillingen din. Det er nesten skummelt, selv fiskekaketyggende unger i bilen stemte (smiler) Ja hva skal vi hageentusiaster gjøre. En hage er jo tross alt ikke det samme uten en familie og barnelatter heller. Så det er gjerne like greit å stelle pent med familien også.
Du kan trøste deg med at her i Lisemorhaven er det plantene som får dårligst behandling som klarer seg best. Jeg vet ikke hvorfor det er sånn, men det virker helt klart som om roser tåler veldig mye. Det gjør de sikkert i din hage også.
Du kan jo bare gi dem godt med rosegjødsel senere. Men jeg skjønner godt at du ville plante dem. Mannen min pleier å slite meg løs fra hagen hver eneste sommer, når resten av familien min allerede sitter i bilen klare til avgang. "Du kan da ikke jobbe i hagen nå," skjenner han, "vi skal jo på ferie her!!!!"
Han skjønner rett og slett ikke konseptet panikkvanning av krukker i håpet om at hagen klarer seg selv noen dager etterpå. Jeg skulle gjerne lært noen fortrengingstips fra deg, for det fikser ikke jeg helt.
God hagehelg til deg
Hilsen Lisemoren
Fiskekaker er et must ved hastige smertefrie sunne avreiser! Helt enig med deg. De plantene som får minst stell klarer seg oftest vel så bra som de andre. De lærer å klare seg på egenhånd. Verre med familien... De trenger litt mer pleie og stell :)
SlettFortrengning er min beste egenskap!
Lett som bare det.
B*
Ha ha. Bra du ikke plantet familien i bøtta og dro på hytta med rosene da. Det ville ikke vært så hyggelig når du kom hjem ;-) Ellers ser jo rosene ut til å være både grønne og friske. Litt må de jo få furte siden du valgte familien fremfor dem - men roser har visstnok kort hukommelse, så de blomstrer nok til avtalt tid likevel.
SvarSlettFantastisk vakkert bilde øverst i innlegget ditt forresten! Om det er fra hytten har dere en usedvanlig vakker utsikt! Ikke rart du glemte rosene til du vel var hjemme igjen!
Jo jeg vurderte en stund å stappe familien i bøtten, men ombestemte meg. Angrer ikke på det :) Heldigvis ser det ut til at rosene klarte seg fint. Roseknopper på gang både her og der.
SvarSlettÅpningsbildet er tatt en liten fottur fra hytten med utsikt utover et nydelig ferskvann. Hytteutsikten er utover Sognefjorden/Sognesjøen og sees i bilde nr 4. Ikke så verst den heller ;) Dog kanskje litt kjøligere enn du er vant med i Spanien...