fredag 8. juli 2011

Født av sin egen stemor?

Er det i det hele tatt teoretisk mulig å bli født av sin egen stemor? Neppe. Men i praksis er det tydeligvis allikevel det... i hvert fall nesten. For når Blomsterstjernen tenker på sin rettvise mor, gjaller også ordet 'stemor' i luften. Ikke uten grunn, moderen er nemlig en ekspert på stemorsblomster!

Du tenker gjerne at hvem som helst kan vel få stemødre til å gro? Sant nok, men ikke slik Blomsterstjernens mor får dem til å overprestere og formelig svulme. Nei, hans mor er nok sterkere enn din!!! Edda-bedda! Dobbelt så sterk, minst!

Men før jeg utdyper mer vil jeg gjerne komme til bunns i hvorfor denne nydelige forsmådde blomsten har fått et så utrivelig navn? Stemor? Gufs og gru... Joda jeg vet at det skyldes at de to siste kronbladene må sitte på geledd utenfor de andre tre og ikke får komme inn i varmen. Akkurat som to uønskede stebarn. Men allikevel!??

Absolutt alle stemødre som er blitt fremstilt i all verdens eventyr er jo noen ekle sjofle vesen, uten unntak! Hans og Gretes stemor ville for eksempel sende stebarna ut i skogen for å dø, mens Askepotts "skjønne" stemor låste sin stedatter inne på et kott fullt av mus, og det som verre var. Nei, jeg synes virkelig at denne yndige blomsten fortjener et vakrere navn. En skal ikke lenger enn til Sverige for å finne et bedre navn. Svenskene kaller visst Stemorsblomster for "Pensé", hva nå det skal bety? Men førstepremien går som vanlig til de alltid like elegante engelskmennene som passende nok benytter det deilige navnet; "Heartsease".

Jeg foreslå herved at vi fra nå av omdøper stemorsblomster til "Hjertesukk" eller noe i den gaten?




Her et knippe "minihjertesukk"

Rett skal være rett. Jeg snakker ikke om sånne Stemors-giganter med flagrende store Dumbo-ører. Nei det blir kanskje riktigere å kalle Blomsterstjernens mor for en "mini-stemorsekspert". Du vet de småblomstrete "natt og dag"-lignende mini-stemødrene? Både mor og sønn Blomsterstjernen elsker nemlig disse småfjompene som finnes i all verdens farger på all verdens balkonger, ja antageligvis også i Norges mest tvilsomme strøk. For de er jo så latterlig billige at selv Kröse Maja bør ha råd til en tipakning på Plantasjen. 

Men forskjellen på Blomsterstjernens mor og resten av stemorskjøperne der ute er at hun planter dem tett! Fryktelig tett!


Ministemorene skal visst nok plantes så tett at blomsterkassene minner om indonesiske flyktningskip

Blomsterstjernens mor sier nemlig (uten å blunke) at disse blomstene liker å plantes tett! Hvordan i all verden kan hun vite det? Kan blomstene snakke? Jeg tror faktisk det, ihvertfall det språket min mor benytter (Hegglandsdalsk). Så det atte. Jeg har nemlig gang på gang tatt henne på fersken i å småprate med sine blomster. Og det ser ut til å funke!

Om man ikke visste bedre ville man gjerne tro at den oransje ropte: "Hjelp jeg blir kvalt!"
Men neida. Den stoooooooooooooooooortrives

Så der Blomsterstjernen og hans fru  tror de er herlig frekk når de planter hele 3-4 stemødre i en og samme potte (!) svarer det moderlige opphavet med å plante 10-12 i samme krukkestørrelse. Uten å blunke.

Denne her "Svensken", som jeg kaller den for, er nok mammas spesialitet. Blå, gul og sjarmerende

Javel? Men alle kan vel plante tett? Det er jo ingen kunst? For en 39-lapp får man jo 10 stykk ministemødre på hagesenteret, og det skal vel selv den største gnitalus kunne unne seg. Sant nok. Men tettplanting er dessverre ikke den eneste kunsten. Det aller viktigste er oppfølgingen! Og da snakker vi kniping, kniping og kniping! Visne blomster må fjernes slik at dannelsen av nye setter i gang.

Ja her putler Blomsterstjernens mor på hver bidige dag. Kniping er hennes hobby nr 1 og 2 (og 3).

Men vi er ikke i mål enda! Neida. I tillegg må sommerblomstene selvfølgelig gjødsles kontinuerlig gjennom hele sommeren! Piece of cake... Det høres jo så lekende lett ut? Men akkurat dette med kniping og gjødsling er noe som har svært lett for å komme i glemmeboken, spesielt når man har 2 småbarn i hus slik undertegnede har. Men moderen glemmer det aldri! Tror faktisk ikke hun har glemmebok en gang! Hun har alltid en bøtte med ferdigblandet gjødselvann parat som hun daglig tapper fra. Og blomstene ser ut til å like det! Annet var vel heller ikke å forvente, da de jo også snakker samme språk som sagt.

"Knip oss! Gjødsle oss!" Roper de om kapp for lutre ører...

Blomsterstjernens store drøm er å selv en gang få tid til å følge opp alle hagens blomster... Gi dem det stellet de fortjener. Gjødsle dem i tide og utide, vanne dem, knipe dem, kile dem! Men blomstenes hvisking blir dessverre alt for ofte overdøvet av Blomsterprinsen og Blomsterprinsessen på henholdsvis 1 og 4 år.

Men her blir alle blomster hørt, selv den minste lille Forglemmegei's lille sukk.

En annen liten ulempe for Blomsterstjernen er jo at man arver 50% prosent av gen-materialet fra mor og 50% fra far... Nå viser det seg at også Blomsterstjernens far har fått seg en krukke med stemødre utenfor ungkarsleiligheten sin... Hold dere fast! Sett fra dere den varme kaffekoppen...

Stefarsblomster? For lite vann, gjødsel og kniperier? Han far kan nok trenge Hegglandsdalsk ordbok

Så dersom dere kryssklipper mammas stemødre med pappas stefedre kan dere vel omtrentlig se for dere hvordan Blomsterstjernens stebarn ser ut...

Det verste av alt er at bildene fra mammas hage er tatt etter en uke uten stell og i overskyet regnvær... Det hadde seg nemlig slik at hun i sin datters bryllup fikk slengt seg litt ufrivillig sjarlatant på dansegulvet. Høyhelte finsko, glatt gulv og rødvinsdrapert dansepartner gjorde sitt til at bryllupskvelden endte i 2 stygge ankelbrudd og 6 uker i gips. Men hun er allerede på bedringens vei, og selv ikke den stiveste gips kan hindre henne i å høre blomstenes livlige prat der utenfor huset. Krykkene får virkelig kjørt seg...

Dessuten er vel strengt tatt også stemorsblomst-sesongen på hell nå. Men krukkehagen til mamma er heldigvis fullstappet av sommerblomster og stauder i all verdens valører. Noen var til og med så heldige at de fikk snike seg med i dette stemorsinnlegget. For noen frekkaser!

Lobeliavelkomst er slettes ikke å forakte (med mindre man da ikke liker Lobelia...)

Denne fargekombinasjonen kan sønnen gå mer enn god for

Joda, dere er søte som noen drops!

Bakkenelliker er også en favoritt, og kniper du så vet du hva du har i vente...

Sønnen synes det er vågalt med Pelargonia (eller Granium som moderen sier) under åpen Bergens-himmel, men det synes ikke moderen. Dette er  etter sigende en hengende type som tåler en del regn?

Joda. Så sånn endte den visen. 

Som dere antageligvis ser har jeg ikke tatt hageinteressen rett ut av løse luften... Blomster fikk jeg nok inn med morsmelken. Men det var liksom markblomstene som var min greie i barndommen. Blåklokker, prestekrager, hvitveis, kusymre, storkenebb, hanekam, smørblomster, hundekjeks og fioler. Det er først de siste 3-4 år at jeg har fått øynene opp for hageblomster. Men nå er jeg hektet! En ussel fortapt blomstoholiker.

Men jeg er for ung... Jeg gleder meg virkelig til å bli voksen! Da skal også jeg lære meg det Hegglandsdalske blomsterspråk. Jeg skal ta meg tid til å vanne, gjødsle, knipe og ikke minst flørte med blomstene!

Ønsker dere alle andre en riktig så deilig sommerhelg!
Ikke knip av gipsen mamma...

Mvh
Blomsterstjernen

12 kommentarer:

  1. Er såååå enig med deg om moderen, stemor/hjertesukk er kjempesøte! Jeg ender også opp med alle farvekombinasjoner i ei salig røre, da jeg aldri klarer å velge en utav alle de fine variasjonene. Jeg kaller alle sammen, både store flagrende og små nusselige for Viola-det er jo et pent navn. Tiltrekking og fasinasjon starta også her i barndommen, med de ville natt-og-dagene, som faktisk også viste store fargeforskjeller med hensyn til hvor mye blått eller hvitt det kunne være. Hadde et "hemmelig" sted hvor tua var forførende mørk og sola intens og strålende i midten, åh lykke!
    En sann fryd å se de flotte krukkene til din mor-de utenfor ungkarsleiligheten var det verre med gitt..
    God helg fra Tone

    SvarSlett
  2. Den siste er ingen pellis, men en verbena ... ;)

    SvarSlett
  3. Hjertesukk - så vakkert =)
    Positivt ladet ord, jeg stemmer på det!
    Syns du har mange sannheter i innlegget ditt og setter søkelyset på noe veldig viktig.
    Alt til sin tid!
    Man lærer så lenge man lever,
    og alt kan bli pent hvis det stelles riktig med ;-)
    Ha en flott helg!

    SvarSlett
  4. Kröse Maja?

    Langtidsgjødselpinner er tingen i potter for oss med glemmeboka i orden. Har jeg omsider lært.

    SvarSlett
  5. Krösa-Maja finner man i bøkene om Emil fra Lønneberget, det var den gamle kona som pleide å hjelpe til i huset, til jul, for eksempel når det skulle vaskes og lages mat. Hun hadde nok ikke så mye å rutte med, tenker det er dette Blomsterstjernen sikter til her... ;)

    SvarSlett
  6. Hils din blomster(stjerne)kjære mamma og ønsk henne riktig god bedring. Å kreere sin egen terapihage er i sannhet intet dumt påfunn, når man på død og liv skal danse tango med glatte sko og påseilt dansepartner.
    Ellers går jeg for hjertesukk, herlig navn!
    Du er inne på noe når det gjelder tidspunkt i livet for sine ting. Unger skal også knipes og lukes, vaskes og læres og det hele året, 24 timer i døgnet. Hvor jeg vil med det? Sier bare at jeg mener du har prioritert riktig! Godt de finnes de som gjerne deler blomsterglede med andre. Ellers er det jo en fin ting å lære ungene opp i floraen, men det har jo du fått med deg i ranselen og egentlig helt unødvendig å si! Ha en fin julihelg!Hjertesukk

    SvarSlett
  7. Hei og takk for alle hjertesukkene:) Tror jaggu meg jeg må oppdatere Wikipedia med dette tilnavnet... Men også "Viola" som Tone benytter høres behagelig ut! Dessuten var langtidsgjødselpinner en god idé for oss med glemmebok på størrelse med telefonkatalogen til Eikelandsosen.

    Ellers må jeg si at jeg er veldig glad for at ihvertfall noen av dere er enig i at vi tar de rette valg når vi prioriterer å vanne, knipe, og gjødsle barna fremfor blomstene... i hvert fall de første leveår. Alt til sin tid, som hverdagsglede sier, pluss en dose "pose og sekk" som er Blomsterstjernens leveregel.

    Lurfjellkikkeren har forøvrig helt rett svar på gåten om Kröse Maja. Hun kan sin Lindgren.

    SMGJ (hvordan i all verden uttaler man dette..?) Du har nok helt rett i at kandidatene i forgrunnen er Verbena! Beklager villedelse. Men om dere kikker lenger bak i trauet ser dere noen røde hengepelliser også. Klarte jeg å ro meg i land, uten å bli våt på bena? Sånn nogenlunde..?

    God julihelg videre!

    P.S. Den siste håpefulle lyserosa peonknoppen min, ja den som skulle redde sesongen i forrige innlegg, har nå råtnet bort... Flott det...

    SvarSlett
  8. Hei Blomsterstjernen! Nok en gang; fantastiske underholdende historier! Denne gang fra (ste)mors hage. Intensjonene med å knipe og plukke og vanne og gjødsle, er ofte gode. Når det kommer til vanning, så er jo det problemet løst; forever! Det fosser jo ned! Å slenge på litt gjødning i ny og ne- ganske lett. Men dette med kniping og plukking. De nyinnkjøpte får ofte oppmerksomhet en stund, men så går det i glemmeboken. Og min er stor den! Den banker til og med størrelsen på telefonkatalogen til Eikelandsosen! Her snakker vi om en mye større bygd! Ågotnes for eksempel! Mye telefonnumre her:-) Apropos å snakke med blomstene. Jeg gjør nok det. Eller rettere sagt hvisker. Jeg er Blomsterhviskerinnen! Selv om jeg akkurat nå føler for å skrike til dem. Rosene altså. Eller til lusene som innvaderer. Men i morgen blir det rødsprit og grønnsåpe på ny sprutekanne! Vekk med lus. Sånn at jeg kan begynne å blomsterhviske igjen... Fortsatt god helg! PS: Jeg OG er helt vill etter masse stemor plantet tett sammen. Men bare blå...

    SvarSlett
  9. He he, blir nok blomsterflor når en har så mange blomster i samme potte, ja!!!! Synes Stemorblomster - eller årsfiol som jeg kaller dem - er søte, og kjøper gjerne noen til inngangspartiet, men jeg innrømmer at de blir byttet ut så snart sommeren starter....
    (ikke si det til moren din :-D )
    Når de ikke får hverken gjødsel, kniping eller kjærlige ord, så holder de seg ikke fine så lenge heller, så...
    Men nå har jeg oppdaget at de kanskje ikke er så søte likevel - de har nemlig hevnet all uoppmerksomhet fra meg - nå popper det opp fioler overalt i hagen, både i bed og i mellom steinheller, alt fra lilla/sorte, lilla og lys lilla.... - og disse bryr seg katten om at jeg steller dem!
    Ha en flott Viola helg!
    Hilsen Hagealven

    SvarSlett
  10. Lobeliaene i kurv på veggen var kjempefine! Hils moder'n og si det :-)

    SvarSlett
  11. Det stemmes..... Og JA! Hjertesukk får også min stemme. Jeg bruker de vakre på mange vis: kandiserte som kakepynt,tørkede til å lage tinkturer og oljer av for å bruke i eksemkrem og hele, friske hjertesukkende skjønnheter i såper. Disse småjentene kan nemlig mer enn å være vakre: de er nemlig vidundermiddel for uren hud og eksem!

    SvarSlett
  12. God kveld!

    Kun 2 dager etter at jeg lagde min reportasje i stemorshagen var moroa også slutt. Hjertesukkene, årsviolene, fiolene kollapset... Sånn er det hvert år! De vokser og vokser og ser ganske pigge ut helt til det siste, men så: PADANG! Rett i bakken, alle som en, i løpet av minutter.

    Jeg synes imidlertid Hagealven er heldig som får uønskede gjester både her og der jeg... Så lenge de er i lillanyanser:) Jeg er forøvrig blitt veldig svak for hageplanter som sår seg selv.

    Jeg er klar over at stemødre egner seg som kandisert pynt og faktisk smaker ganske så godt, men at de skulle være som et vidundermiddel var nytt! De er forøvrig svært lekre til kakepynt! Men er det ikke så at man da bør ha avlet dem frem selv uten sprøytemidler etc?

    Kjekt å lese deg her igjen Fru Eden. Lenge siden sist. Men ikke rart når man har en glemmebok på størrelse med Ågotnes å holde styr på:) Blomsterhvisking høres helt korrekt ut! Skulle tatt seg ut om man sto å hylte til blomstene, litt sånn som Nils Arne Eggen hylte til Mini Jacobsen og Ørjan Berg i glansdagene...

    Et godt tips er forresten å droppe rødspriten på lusene og heller kveste dem mellom fingrene! Ingenting er så deilig som å høre "lyden av kjøtt som sprekker og nakker som knekker" mellom fingrene sine...

    Snx
    B*

    SvarSlett