Smertefull Pepperkakehusfødsel

I år som i fjor, og som året før der røk Blomsterstjernen til i et heseblesende peppekakehus-prosjekt også denne gang. Da må det vel kunne kalles en tradisjon?  Dog en tradisjon i utvikling. For det startet så uskyldig med drømmen om å bake et av verdens minste pepperkakehus. Du vet sånne minipepperkakehus som får plass i fyrstikkesker, ring-esker og såpebobler? Så vokste det litt år for år. I fjor hadde maxi-mini-pepperkakehuset endatil vokst seg ut av både glasskuppel og kakefat. Og i år? Ja så måtte jo pepperkakehuset selvsagt bli enda litt mer voluminøst. Det er jo akkurat det som er selve tradisjonen... Å overgå seg selv.

Det siste året har Blomsterstjernen blitt helt hektet på tanken om husbygging, ikke bare i pepperkakeland, men også i virkeligheten. Han drømmer rett og slett om å tegne og bygge sitt eget hus, han mangler bare tomten. Som aller helst skal være både stor og koselig, flat og bratt, ha morgensol og kveldssol, enorm utsikt og ingen innsikt, med både sjølinje og høyfjells-natur. Tomten må være både østvendt, sørvendt, vestvendt og nordvendt, godkjent og byggeklar og aller helst ligge midt på Landås. Samtidig må ikke tomten ligge i et byggefelt og selvsagt skal den være til salgs for en latterlig billig penge... Glemte jeg å si at den godt kan inneholde en gammel frukthage med store epletrær? Sitter du på en slik tomt? Kontakt meg gjerne...

Men Blomsterstjernen innser nå at eneste tomten som noenlunde innfrir hans krav (bortsett fra de økonomiske og plangodkjente) er et par tusen hekto-dekar av Ulrikens topp...

Eneste aktuelle tomt ligger midt i på bildet: 1000 dekar med sjølinje, høyfjell og 360 graders utsikt.

Som følge av denne svært så vage husbyggerdrømmen har Blomsterstjernen lekt seg med arkitektoniske verktøy og konstruert mangfoldige drømmehus (for ham selv). Tanken var derfor: "hvorfor ikke sette et av disse arkitektoniske vidunderne ut i live som pepperkakehus?" 

Valget falt på den aller siste konstruksjon - skreddersydd for en trekantet tomt. Et stort hovedhus med soveromsfløy på loftet og alle bruksrom samt utleiedel i første etasje. Med 60 kvadrats stue og kjøkken i eget utbygg, med høy takrygg og utsikt i alle tenkelige retninger. Fint på papiret ihvertfall.

Hus-maler i skala 1:66 printet direkte ut fra Google Sketch-up.

Ved hjelp av stødig skalpellføring transformeres mal for mal til autentiske pepperkakedeigkopier

Et godt triks er å dyppe kniven i litt olje når man skjærer ut. Da slipper den deigen lettere.

Etter utskjæringer er det lurt å jevne over kantene med en oljetilgriset kniv

Ca 12 timer senere var vinduene utskjærte og kakene klare for steking

Men det man helt hadde glemt er at pepperkakedeig er akkurat som oss mennesker. Den perfekte malen man ser i starten av 20-årene har en lei tendens til å ese ut på de mest utenkelige steder etterhvert som man runder 40, 50, 60 og 70... år (eller grader Celsius)...

(Et godt tips: Skal man velge kjæreste er det en god idé å studere moren og faren før man slår til... Da vet man noenlunde hva man kan forvente seg om 20-30-40 år)

Tilbake i pepperkakeverden. Blomsterstjernen trodde nemlig han var smart ved å benytte ferdiglaget pepperkakedeig fra Rema 1000 til husbyggerprosjektet sitt. Men det viste seg å være VELDIG feil! Deigen var tydeligvis stappet med bakepulver og natron til langt oppetter ørene... De nøyaktig tilmålte malene este ut som de verste sofagriser og måtte fettsuges og finkappes rett etter steking for gjøre huset noenlunde byggbart...

Fettsugd pepperkakevegg - avkappet ut-est overflødig pepperkakemasse

I år skulle det også debuteres med gelatinvinduer. Det hørtes jo så lett ut..? Bare til å lime platene rett på baksiden av pepperkakeveggene. Men alle som har jobbet med smeltet farin vet vel hvor umåtelig vanskelig dette er! Sukkeret klisser og størkner lenge før man er klar. 

Blomsterstjernen prøvde derfor en ny oppskrift denne gang. Et oppkok av sukker tilsatt vann, uten at det gav den helt store opplevelsen. Enten størknet det for sent, eller så utkrystalliserte det seg for fort. Resultatet var at vinduene hang og slang og måtte reddes med litt lys sirup. Til neste år bruker man tape!!!

Gelatinering - Et helsikkens prosjekt!

Det ble også utprøvd en ny type melisglasur, kjent som Royal Icing. Stivpisket eggehvite med melis og sitron. Den var langt sterkere enn vanlig melis men klarte likevel ikke stå for egen maskin i løse luften...

Joda. Gelatinvinduene som skulle ta i mot sprossene falt av, samtidig som den 6 mnd gamle babyen hylskrek i bakgrunnen... Kjempe stemning!

Selvfølgelig var Blomsterstjernen "alenepappa" til 3 akkurat denne kvelden da huset skulle danderes. Midt i sukkersmelting, liming og banning (og steking) nektet den 6 mnd gamle å sove, med påfølgende hylskriking, mens de "store" barna våknet og ville på do, ha vann, og sang, og kos, og eventyr. Fra en pappa tilgriset av utgnidd melis, svidd sukker og smeltet gelatin. Gode forhold i bakken!

Stemningen ble ikke akkurat bedre da far så seg selv i speilet...

En SVÆRT fargerik bakepus...
Ikke rart barna ikke fikk sove?

Men det var, som alltid før, bare til å bite tennene sammen og prøve å få de misformede bitene til å passe sånn noenlunde sammen og heller kamuflere skavankene med STORE doser snø og melisglasur. (Vi merker oss det ironiske ordspillet: "glad-sur")

Til tross for at taket på utbygget hadde vokst minst like ukontrollert som øyenbrynene på en 80-åring, minnet det da fremdeles om et hus?

Og etter et kraftig snøfall forsvant de fleste spor av mangelfull konstruksjon...

Full fyr i stue og kjøkken! Så varmt at taket begynner å sige?

Om man myser kan man faktisk se mini-Blomsterstjernen bake minipeppekakehus inne bak melis og gelatin?

Og inne bak kjøkkenvinduene utspiller det seg en ellevill bloggefest med samtlige 137 følgere tilstede!

Nordsiden av huset er preget av svært lokale doser "pølse-snø". 

Å bygge pepperkakehus er vel omtrent som å føde? Det gjør fryktelig vondt der og da, men med tid og stunder så glemmer man både utfordringene, smertene og banningen...

Men for at forløpet skal gå så smidig som mulig for seg til neste år, har Blomsterstjernen laget en huskeliste:

VIKTIGE PEPPERKAKEHUS-TIPS:
(Note to self and others)

1. Sett av en uke til prosjektet. Ta fri fra jobb, send koner og barn på anstalt under bygningsarbeidet.
2. Lag pepperkakedeigen selv, UTEN bakepulver eller natron. Gjerne med utgangspunkt i denne.
3. Ikke lag for avanserte maler med innhukk og krimskrams.
4. Fukt malene forsiktig med matolje, feks vha en svamp. Da er de lettere å fjerne før steking.
5. Dypp kniven i matolje slik at den hele tiden glir lett gjennom deigen.
6. Bak deigen ut rett på bakepapir. Klipp deretter ut huselementene og samle på ett brett etterpå.
7. Lag vinduene litt større enn tiltenkt slik at det også blir plass til melis-vinduskarm inne i selve vindurammen. Da blir det finere.
8. Stek på relativt lav temperatur 160-180 grader. Ca 12 min.
9. Sjekk pepperkake-veggene opp mot malen rett etter steking for om mulig skjære bort overflødig materiale. Juster også vinduene som har en tendens til å ese innover.
10. Fest gelatinvinduene med tape eller sirup. (påfør sirup vha sugerør)
11. Åshild har et godt alternativ til gelatin: "Knus sukkertøydrops i den fargen du ønsker og fyll i vindushullene. Dette smelter i stekeovnen og fyller ut rammen. Etter avkjøling stivner det til dropsvinduer"
12. Bruk Royal Icing istedenfor vanlig melis.
13. Bruk smeltet sukker til å sette sammen husveggene, men få HJELP av naboens nabo.
14. Evt følg tips fra Cecilie: "Smeltede Smørbukk-karameller gir et perfekt superlim som man kan putte inn i alle sprekker uten å svi av seg fingrene. I tillegg er det også nesten pepperkakefarget."
15. Bruk LED-lys inne i huset for å unngå brann...

Jaja. Etter mye om og men kom Blomsterstjernen seg likevel i mål - også i år! Og når man demper lyset og myser ganske så kraftig så ser det også ganske så hjemmekoselig ut inne i "drømmehuset/mareritthuset". Men det spørs likevel om Blomsterstjernen ville gått for akkurat denne husmodellen i virkeligheten. Utbygget ble kanskje for vulgært? Så sånn sett hadde prosjektet også sin funksjon.

God natt! Nå må dere huske å slukke LED-lyset der inne?

Lærdommen er at det nok er LANGT lettere å bygge med hammer, spiker og justert trevirke enn pepperkakedeig, sukker og kniv...

Ønsker med dette alle som ikke har bygget årets pepperkakehus enda lykke til!
(dere kan trenge det)

P.S. Del gjerne flere gode pepperkakehustriks i kommentarfeltet her!

Å lure en tannlege er å lure seg selv...

Å leve og bo med en tannlege har sine absolutte utfordringer, spesielt for alle oss som sympatiserte og heiet på Karius og Baktusbror i den klassiske thrilleren signert Egner/Caprino. Tenk at det går an å være så sjofel? Å bare rive bort to sånne artig-perer fra både hus og hjem! Med fullt overlegg. Uten erstatning... I beste sendetid!?!  Den unge Blomsterstjernen syntes oppriktig synd på de to krølltassene.

En hel generasjon av foreldre ble massesuggert til å ta knekken på alt knekk. Men heldigvis (for Karius og Baktus) fantes det noen få unntak, noen dypt tiltrengte frisoner for sukkerkandis og farinade... Også kalt sosialboliger  - et topphemmelig himmelrike for Kariuser og Baktuser! Blomsterstjernen var att på til så heldig at han på barneskolen gikk i klasse med en jente fra et slikt hjem, med matvaner så obskure at Torbjørn Egner nok snudde seg i graven flere ganger om dagen, selv lenge før han døde!

Blomsterstjernen sørget derfor en sjelden gang for å snike seg med denne venninnen hjem. Der var det nemlig sirup til frokost, middag og kvelds. Lysehvitt loff med dobbelsukret lys sirup fra mandag til søndag..! For et herlig liv! Tenkte vi den gang...

Blomsterstjernen og klassevenninnen fotografert rett etter middag i sosialboligen...

Men de tidene er forbi.... for lengst (om de i det hele tatt har vært..?)! I klørne på en tannlege lever man som man kan forstå i et hermetisk lukket "de-farinisert" samfunn. Sukker kun til lørdags, og da stort sett i moderate tilmålte mengder. Selvsagt skjærer det seg en gang i blant... Her forleden kom f.eks. Blomsterstjernen i skade for å spise en trekvart Freia Melkesjokolade på egenhånd!?! 153 gram livsfarlig dop rett i blodbanen! Tennene klapret av glede. Insulinkjertlene gikk amok. Tannlegekonen fikk visuelt overført glukose-sjokk og var rystet langt inn i innvollene! Hun kompenserte sporenstreks med å putte i seg en hel pose marsipan for å være skuls. Og innvollene ble ikke bedre av den grunn...

Men stort sett spiser Blomsterstjerenfamilien sunt og godt. Saltmat til middag, søtmat til dessert. Og da aller helst naturens egen søtmat. Det var derfor svært fristende å bryte litt opp i dette sedvanlige sunnhetsmønsteret da konemor hadde bursdag denne uken. Far og datter hadde derfor lagt en slu plan om å snu opp ned på alt man forventer av en sunn norsk middag... 

Etter flere ukers forberedelser var menyen klar! Ved første øyekast også nokså tradisjonell?

Tradisjonell meny? Pizza til middag, muffins til dessert... Ikke noe nytt ved det?

Men selvsagt var det en liten "twist"... 

Den slue planen var nemlig å bytte litt rundt på det forventede - ved å servere søt pizza og salte muffins! Akkurat som i bakvendt land. Etter måneder med forskning og ekspedisjoner i all verdens matbutikker var ingredienslistene klare. Målet var jo at øyet likevel skulle bli lurt til å tro at Pizzaen var salt som en svett mann og Muffinsen søt som en nydusjet dame.

Søtt eller salt? Sunn glede eller djevelens verk?

Far og datter byttet derfor ut den sedvanlige pizzadeigen med søt bolledeig. Tomatsausen måtte vike for bringebærsyltetøy. Paprika ble erstattet av røde, gule og grønne smågodt-frukter. Serranoskinken ble forbyttet med røde flate sukkergele-lisser. Mens marshmallows viste seg å være det perfekte substitutt for mozzarella kuler! Tilslutt var det bare til å raspe en hel pakke marsipan over pizzaen med funksjon som falsk hvitost....

Far og datter gliste fornøyd! Om man myste godt med øynene (og holdt seg for nesen) kunne den nok på en god dag forveksles med en helt ekte middagspizza. Den var klar for neste etappe. 14 minutt på 225 grader!

14 minutt senere: Nystekt super-sunn pizza..? (Den ene "mozzarellakulen" hang merkverdig godt fast i grytekluten...)

Tiden var inne! Tannlegen kunne endelig inviteres inn på det superhemmelige bakekjøkkenet. På et bursdagspyntet spisebord ventet et hav av stearinlys en deilig nybakt pizza. Tannlegen ble rundlurt! - ihvertfall et lite tidel... "Men det luktet da voldsomt bringebær av den pizzaen?!?" Merkelig...

Både barn og voksne fikk hvert sitt moderate stykke pizza servert på tallerkenen. "Nam!" - ropte de minste... Tannlegens øyne snurret som i en karusell. Men mot alle odds smakte det faktisk langt bedre enn fryktet -  i et lite tidel, eller to, eller tre.

Men det er noe med at når kroppen er innstilt på saltmat og middag, så blir søtmat rett og slett helt feil... Pizzaen var forståelig nok eksepsjonelt søt og inneholdt antageligvis like mye sukker som det forbrukes av hele tannlegeforeningen i løpet av et gjennomsnittlig år? Og det skulle også gi sine tydelige utslag på den sukkerfølsomme familien...

Etter bare ett fortært pizzastykke gikk samtlige medlemmer av Blomsterstjernefamilien inn i akutt diabetes-sjokk! Sukkeret tok alle snareveier det kom over og vandret rett i hjerne- og hjertebark. Kvalmen fôr som en monsun rundt kjøkkenbordet... Ingen orket tanken på å smake på så mye som en smule til.

"Litt" mer middagsrester igjen enn vanlig...

Heldigvis var det snart dessert! Men også desserten luktet litt annerledes enn man kunne forvente?!? Saltbakte muffins med grovt mel, urter fra Provence, spekeskinke, chorizo pølse og cheddarost.

Saltbakte grove kjøttmuffins til dessert

Aldri før har en dessert vært mer kjærkommen! Middagsmuffinsene smakte av deilig salt; - sukkerets verste fiende og eliminator! Vel ombord i kroppen gikk saltet umiddelbart til angrep og kjempet nådeløst ned sukkermolkeyl for sukkermolekyl fra hjerte til  hjerne. Snart begynte middagsgjestene å få tilbake deler av gangsynet.

Men som følge av det forkvalmende sukkersjokket var det likevel bare så vidt man klarte å presse i seg desserten.

Deilig kattemat fra Whiskas?

Vanligvis er jo pizzarester svært populære innslag i matboksen neste dag. Men akkurat denne gang var det merkelig nok ingen som ville ta på seg ansvaret... Pizzarestene ville antageligvis gjøre langt større furore som kattemat nede hos den tidligere klassevenninnen?

Fire manns verk - 20 ml forsvunnet.

Tradisjonen tro skal det også serveres Lerum's julebrus når tannlegen har bursdag. Selvsagt i forsiktige former. Men selv ikke 4 (og en halv) tørste sjeler orket fortære mer enn 20 ml julebrus tilsammen! Iskaldt (sukkerfritt) vann var av en eller annen grunn langt mer populært akkurat denne ettermiddagen.

Ja sånn går det altså når man prøver å lure en tannlege... 

Alle var likevel enige om at påfunnet var svært artig og ikke minst kreativt, men at det kanskje ikke fungerte helt optimalt på middags-sultne kropper? For selv om smaken i og for seg var god, så var dette samtidig den verste "bursdags-middagen" i manns minne. (For ikke å si "konens minne")

Hadde man bare byttet rundt og startet med desserten..?

Dessert eller middag? Missert eller Deddag?

Det hasardiøse middagsprosjektet gav også en liten sekundæreffekt, man strengt tatt kunne vært foruten?

Blomsterstjernen liker jo ikke å kaste mat, og da det viste seg at man hadde laget dobbelt så mye bolle/pizza-deig som nødvendig, ja sto man jo i en liten knipe. Svært beklagelig var det også at både syltetøyboks og marshmallows-pose fremdeles bugnet av sukkerholdige kvaliteter? Det var rett og slett ikke annen råd enn å trille ut den resterende bolledeigen å stapp-fylle den med bringebær og sukkerskum til det tøt ut i alle kanter...

8 minutt senere sto man der med 8 gigantiske sprekkfulle sukkermonster i hende - som man ikke vet sin arme råd med.

Supersøte reserveboller til første besøkende... (kun 1 million kalorier pr gram)

Førstemann som tør besøke Blomsterstjernen kan derfor vente seg noe EKSTRA EKSTRA søtt til kaffen!

Blir det deg/deig?

Jeg lover herved, på ære og tro, å aldri lure en tannlege igjen!

(ihvertfall ikke på denne måten)

Ønsker alle en sukkerfri adventshelg,

P.S. Dersom noen skulle ønske å få tilsendt smaksprøver på disse ultrasøte skumbollene er det bare til å gi beskjed her i kommentarfeltet så sender jeg vederlagsfritt i hele Norden.

Adoptert Riddersporing

Bilde lånt av "Mormor og de åtte bloggene" - (Hagelivet på Solbakkjen)

Joda. Jada. Du har helt rett...

Blomsterstjernen har vært helt elendig håpløs både når det gjelder haging og blogging den siste tiden. Bekymrede naboer har gjentatte ganger truet med å melde meg til plantevernet. Det mumles høylydt om at plantene vanskjøttes og at de nok ville fått det bedre på et plantehjem. Samtidig er Google rasende! De klarer rett og slett ikke fylle fredags-morgenene med internet-trafikk etter at Blomsterstjernen fikk fredagskollaps.

Blomsterstjernens stolte svulmende Riddersporebed pr juli 2013

Bare for å gjøre det hele komplett har samtlige av mine 137 gode gamle bloggvenner forlatt meg i harnisk. De burde ihvertfall det. Her på nyåret lovde jo Blomsterstjernen at han i 2013 skulle være MYYYYYYYYYYYYE flinkere til å besøke sine medhagebloggere. Hvor mange har han besøkt? Toppen to siden januar (og det var til og med i embets medføre)... Nei, han skulle skamme seg skulle han! For når man ikke får det helt til selv, så er det jo deilig å kunne leve livet gjennom andre?

Vel, delvis gjør han vel gjerne også det i disse dager. Blomsterstjernen fikk nemlig en gledens melding her forleden. Riddersporefrøene han loddet ut til bursdagen i fjor har tydeligvis gjort stor furore i andre sine hager! Fantastisk :) Kanskje det ikke er så dumt om plantevernet kommer og henter plantene mine allikevel? Så kan jeg heller beundre dem bak et skyhøyt piggtrådgjerde i en bugnende velfungerende hage, sperret for plantemishandlere? Det er uansett svært hyggelig å adoptere bort noen hjelpeløse smårollinger for deretter se dem bokstavelig talt blomstre opp i andre hjem.

Både Drømmeriet og Hagelivet på Solbakkjen kunne nemlig vise til storfangst allerede første sesong! Fantastiske dyp-blå riddersporer som snytt ut av hamsen på Blomsterstjernens tidligere stoltheter.

Selv katten på Drømmeriet ble stum av beundring! (Bildet er lånt av Drømmeriet)

At staudefrøene klarte å fremskape blomstrende blomster allerede første år viser vel bare at frøene må ha vært stappet av knusktørt krutt? Eventuelt må damene bak "så-bragden" være magikere? Min personlige erfaring er jo at staudefrø ofte trenger 2 år (minst) før de er tøffe nok til å by på litt farge i kjakene.

Mormors fostersønn i stram givakt - (Hagelivet på Solbakkjen)

Men oppskriften skal visstnok være lekende enkel. Jeg har nemlig klart å hacke meg inn i hvelvene hos både Tone og Tone. 

BARE FØLG MED HER!

Trikset er tydeligvis å så frøene innendørs allerede i november! Etter et døgn inne i varmen (slik at frøene trekker til seg fuktighet) settes hele plante-kassen ut til overvintring. Vinter, sno og sludd er visst som musikk i ørene på riddersporefrø! Kulden stratifiserer frem livsglede i frøene, og når våren kommer popper det (etter sigende) opp ridderspore-unger både her og der. Når de har fått vokse seg fete utover forsommeren er det bare til å prikle dem ut akkurat der både du (og brunsneglene) har lyst.

Om du er litt heldigere enn Blomsterstjernen er det ennå ikke for sent å høste inn sesongens rykende ferske frø fra akkurat din favorittplante. Men i Blomsterstjerneland fikk man derimot granat sjokk! For akkurat i det husfaren endelig fikk tilbake hagelysten hadde konemor typisk nok "ryddet" bort alle døde avblomstrede synsforstyrrende frøstengler. 

Men Blomsterstjernen bet tennene sammen og endevendte hele komposthaugen på jakt etter noe som ihvertfall kunne minne om ridder-levninger. Gleden var derfor stor da han helt i bunnen av dyngen fant noe som etter 74% sannsynlighet må være riddersporefrø....

Blomsterstjernen ble nemlig fryktelig motivert av å bevitne adoptivbarnas blålige glans. I 2014 skal hagen igjen få regjere (ikke Carl I. altså)! 50 kompostferske riddersporefrø ligger nå til tørk i kaffefilterposer klare for å danne 2014-sesongens frekkeste Riddersporebed. Med mindre det viser seg å være Skvallerkål-frø man plukket opp fra komposten...

Spenningen er jo halve spenningen! Ikke sant Alessandro Volta?

God helg til alle mine potensielt forlatte bloggvenner som smugtitter her allikevel,

P.S. Jeg lurer også VELDIG på om noen av Sommerfuglblomstene jeg adopterte bort i fjor overlevde første sesong? Noen som vet? Pappaen ville blitt stolt av å se karakterboken deres.

Svigermors Mareritt

I skrivende stund lider Blomsterstjernen av intense fantomsmerter i hjertet! Det kunstige åndedrettet skriker etter luft! Armer og lemmer faller fra hverandre... Man blir ikke bare hva man spiser! Men også det man leser...

Jeg har nemlig nettopp lest meg til døde om hagens giftigste blomst (?): Acontium, eller Storhjelm om du vil. Men jeg lever da? Gjør jeg ikke?!? Er det forresten lov å blogge fra himmelen? (evt skjærsilden?) Gi meg gjerne en tilbakemelding på akkurat det i kommentarfeltet.

Det hele startet med at svigermor skulle handle høyreiste stauder til sitt nye bed. Riddersporer, stokkroser eller høstfloks? Plutselig kjente hun at det pikket på skulderen. En rank og høy Storhjelm blunket forførende til henne, inntyllet i lilla herskapelig mystikk. "Hva med meg da?" Jo DEN ville hun virkelig ha! Den ville være perfekt helt bakerst i bedet!

Damen fra staudegartneriet så forskrekket på henne og spurte om svigermor ikke hadde barnebarn hun var glad i? Joda, det hadde hun jo. Minst 7 stykk!

"Da skal du absolutt IKKE ha denne i ditt nye bed!!!"

"Kom og smak på mig..." - hvisket det fra buskaset...

Gartneren fortalte oppglødd om at inntak av Storhjelm ville føre til en smertefull langdryg død for alle som kom den nær! Nesten garantert! Og som man vet, er jo barnebarn veldig flinke til å smake og plukke på det meste. Svigermor ombestemte seg derfor umiddelbart! Hun fikk plutselig langt mer lyst til å lage grønnsaks-bed istedenfor...

Men et par dager senere skulle hun få sitt livs sjokk! På vei ned trappen til selveste Blomsterstjernefamilien lyste den i mot henne. En 2 meter høy og vulgær Storhjelm! "Døden på stilk"! Den hvisket hest til henne: "Kom og smak på blomstene mine... Det er ikke farlig med bare en liiiiiiiten smak...." Men svigermor kan sine barne-eventyr. Hun fnøs fornærmet og klasket til blomsten med paraplyen sin så det sang etter.

Høye, voluminøse og egentlig ikke særlig pene når alt kommer til alt...

Blomsterstjernen fikk på pukkelen, som seg hør og bør. At han kunne finne på å ha en slik livsfarlig mannevond plante i sin egen hage?!? Helt uhørt. Denne stauden måtte elimineres fra hagen, og det pronto! Spesielt med tanke på at svigermor har 3 barnebarn tilhørende i denne dødens trappeoppgang... 

Noe motvillig måtte Blomsterstjernen til pers. Og det på røde rappen. Han hadde likevel et syltynt håp om at han ved å fjerne Svigermors Mareritt ville klare å gjenoppstå som Svigermors Drøm..?

Den til nå så populære entré-blomsten hadde rett og slett ikke liv laga lenger. Overbevist av svigermors ord, røsket han blomsten usett opp med både hud og hår (og rot) og stappet den nedi bosspannet for å aldri se den igjen! (Helt uten å gråte)

2 meter med henrettede potensielle massemordere! (Sjøstøvelen er kun med som målestokk)

Det var først dagen derpå at Blomsterstjernen fikk dobbelsjekket plantes giftighet på Wikipedia... Og det var da fantomsmertene begynte å inntre. Hurtigt!!! Internetten er nemlig stappfull av grufulle historier om denne dødens baron! Det er visst ikke for uten grunn at blomsten også kalles for "The Queen of Poison", "Devil's helmet" eller "Woman's bane"!

Bare hør her (sakset fra engelsk wikipedia, oversatt via Google Translate): "Ved inntak av selv minimale doser av denne drogen vil man merke symptomer nesten umiddelbart. Døden inntreffer vanligvis i løpet av mellom 2 til 6 timer ved dødelig forgiftning! De første tegnene er kvalme, oppkast og diaré. Etterfulgt av en følelse av brenning, prikking og nummenhet i munn, ansikt og mage. Ved alvorlige forgiftninger oppstår motorisk- og kutane-svekkelser i armer og ben. Og verre blir det ved inntredelse av hypotensjon, sinus bradykardi (?) og ventrikulære arytmier! Det hele avsluttes med lammelse av hjertet og luftveienes sentrum..."

Takk for maten!

Noen andre som begynner å føle symptomer der ute?

Hostaene stråler av lykke etter at de ble kvitt den høye død-bringeren i blant seg

Men Blomsterstjernen pustet likevel relativt lettet ut. For at han hadde vel tross alt klart å motstå fristelsen av å smake på disse lilla-blå dødsblomstene..? Men han mistet fort pusten igjen...

Wikipedia fortsatte nemlig med dette: "Forgiftning kan også oppstå om man plukker bladene uten hansker, da Aconitine toksinet absorberes lett gjennom huden..."

KVAKK!?!

"Det starter med prikking i absorbsjonspunktet og strekker seg videre opp armen til skulderen, hvoretter hjertet begynner å bli påvirket. Kriblingen vil deretter bli etterfulgt  av en ubehagelig nummenhet...."

Hah ejn fjjiin hælgjsh...#¤/)9jmnj#¤"&/!

P.S. Kom plutselig på at jeg brukte hansker!!! Fantomsmertene er borte!!!

P.P.S. Er planten virkelig så farlig som sitt rykte?

P.P.P.S. Er det noen der ute som er sakkyndige nok til å fortelle meg hvilken type av "Hjelm" jeg her hadde? Tyrihjelm, Storhjelm, etc?

En ny Blomsterstjerne er født! (Eller kanskje ikke..?)

Noen vil kanskje si at det har vært litt stille her i Blomsterstjerneland den siste tiden? Men det er bare utad! Blomsterstjernen har nemlig hatt sin fulle hyre med å lage, frem-avle og forløse nye DNA-kombinasjoner på hjemmebane. Det overordnede målet er selvsagt å skape kreaturer som kan overgå ham selv.

For det er vel sånn? At hele vitsen med å få barn er at de skal oppfylle og fullføre alle de tingene far (eller mor?) ikke kom helt i mål med (eller ikke en gang startet med..?). Livet er forhåpentligvis fremdeles langt, men det kan jo likevel være godt å ha noen avleggere på lur dersom Popstjernedrømmen, Skihoppstjernedrømmen eller Blomsterstjernedrømmen skulle begynne å virke ørlite fjern, f.eks i det man runder 90 på Landås Menighets Eldresenter?

Blomsterstjernen er godt i gang med avleggerne. Han har akkurat fullført sitt tredje DNA-kombinasjonsforsøk. Så langt har han vært ytterst heldig med resultatene! Tre superlistiske kreaturer har oppstått. Perfekt på hver sin måte. Den første etter sigende lik far, men av motsatt kjønn. Den andre av "riktig" kjønn, men mer lik mor. Spenningen var derfor stor når man skulle ta i mot forsøk nummer tre. Ville det bli en tro kopi av far, bare litt forbedret? Blomsterstjernen 7.0?

På den siste vårdag i mai var tiden inne! Endelig skulle spenningen forløses. Blomsterstjernens trolovede var fruktsommelig. Hun fødte sin tredjefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe (i en stall på Landås). Det var fullt i Herberget (Montana Ungdomsherberge). Jubelen sto i taket! Blomsterstjernen funklet i sydøstlig himmelretning. Det var en sønn! Som snytt ut av masken til sin far(?) Litt av noen fotspor han skal fylle...

Det er vel ingen hemmelighet at 99 av 100 at kommende mødre drømmer om en datter de kan kle i rosa kjole og florlette musefletter. Og at 99 av 100 kommende fedre håper på en sønn med velbrukt snekkervest og magisk fiskestang? 

Personlig drømmer jeg nok mer om en sønn med moteriktig Blomsterstjernemaske og utslitte hagehansker.

Men det er vel bare til å innse realiteten? Barn har en lei (eller grei?) tendens til å gjøre stikk motsatt av foreldrene! Og det er sikkert like greit? (ihvertfall i dette spesielle enkelttilfellet..?) La dem heller få oppfylle sine helt egne drømmer! Og skal man ta utgangspunkt i nullåringens, treåringens og seksåringens interesser akkurat nå, vil vi om en 20-30 år kunne se frem til å nyte søndagsmiddagene sammen med en amme-stjerne, en bossmann-politi-stjerne og en dyrelege-frisør-stjerne...

Kan bli koselig det! Så spørs det bare å se om de holder fast ved sine drømmer...

Sommerdrømmende hilsener fra en som ihvertfall aldri gir opp sine egne drømmer,

P.S. Vennligst ikke send denne saken til barnevernet er du snill?

P.P.S. Ei heller til foreldrevernet..?

P.P.P.S. Glemte jeg å si god sommer?

P.P.P.P.P.S. God sommer!!!